Kaldvatten æ trendy. Vi har sett at folk har drivi å bada i hele vinter. Døm høgg seg et råk og duppe seg neri, helst i en kvit liten bikini slik at vi som æ ekstra nysgjerrige kan sjå igjennom. Døm sier at det er bra for helsa å bade i kaldvatten, og spesielt hvis du tæk bilde tå re attåt. Alle gjør det, men ikke vi, for vi har drivi med detta lenge før folk begynte å ta bilde tå re og legge det ut på sosiale media. Nok engong æ vi fyst ute med trender uten at vi veit det. Vi træle med kaldt badevatten hårr såmmår vi, og bade kun når gradestokken har passert 25 grader, i lufta. På grunn tå dæ orke vi ikke drive mæ re om vinteren. Tida æ inne tenkje vi, på å gjennoppta en gammal trend, nemlig å bade i bækken. Nå på våren som dæ æ god vassføring, æ re bære å kjøre på. La bækken bruse lissom! Før, da vi var yngre var det helt utenkelig å bada ute vinterstid. Nei, for a bæssmor sa at vi kunne dra på oss både lungebrann og øyreverk- og vi måtte passe oss for trekken og jordslag. Men da våren kom, og sola begynte å varme- var det artig å drive i bækken. Fyst vassa vi med støvler, så vart vi hæluge og rulla opp buksa og kasta sokka..Hvis vi ikke sklei på sleipe steiner og plumpa utti, da! Litt slik uforberedt, både i forhold tel å kaldt vatne va og og at det vart et hælvetes læven når vi kom hematt som ei søkkvåt katte. Det vart bære utpå såmmårn, for da kunne vi bade lovlig i Kinnshaugen. Og i Kinnshaugen æ re godt badevatn, ja den høll tjuge grader hele såmmårn igjennom- ifølge sikre kilder..
Døm sier det æ bra for helsa og skjønnheten å bade i kaldvatten. Vi æ kanskje slik passe opptatt tå skjønnhet og velvære. Når vi nå æ i en viss alder, så æ re ikke så mye å bry seg om å pene vi æ slik tel hårdags, men så lenge helsa æ bra og humøret æ slik passe stabilt, så ska vi ikke klaga. Så når våren kjem og bækken bruse, da kan vi løfte opp stakken og hæle oss utti bækken og håpe at det hjelp mot rastlause bein og åreknuter. Det ska visst sætta fart på blodsirkulasjonen sier døm som har greie på re. Hvis du æ riktig så hælug kan du nå knæppe tå rei stakken og sætta hele stasen neri, men tenkj på konsekvenser som blærekatarr og lausunger.. Huff å kjett dæ æ å ha, bære for at du ska væra frakk og pen på bilder. Vil du bade usjenert, så kan vi anbefale Purkebekken borti Baklia. Ellers så kan vi og anbefale Jensvebækken, den har flere fall, så tæk du re nå i flommen så får du virkelig kjenne på kaldvatten som sprute fra flere kanter. Dæ såmmå gjeld for Ullandsbækken, men da lyt du nok hølde stakken på så ikke folk kjøre tå vegen. Dæ æ nå mest moro hvis dæ æ mange som ser, så om du ikke æ blug tå rei så æ re bære å la re stå tel. Hvis du ikke er på sosiale media, så kan du sikkert sende inn bilde og bli midtsidepike i juninummeret i Sax..
Du kan ta det helt mæ ro. Dæ bli ingen spøk i år. For folk nå tel dags har vorti så hårsåre og bekymra, så nå går det ikke an å spøke med noen ting. Avisan og radioen har slutta å laga aprilsnarr for dæ blir oppfatta som falske nyheter. Folk har rett og slett vorti for lettlurte. Døm tru på alt som blir servert. Nei, dæ va bedre før. 1.april va en dag vi såg fram tel med skrekkblandet fryd. Vi visste at sjansen for å gå på en smell va rimelig stor. Den dagen sto vi opp enda mer skeptiske enn vanlige. Vi spissa øra mens vi hørte på radioen, vi finkjemma avisa for å finna spøken. Ingenting gikk oss hus forbi. Mens nå er det andre tider, folk tru på alt. Så vi har slutta og si at dæ æ bjønn på jordet- ja får da kan folk bli redde og ringe viltnemda og dyrevernet. I tillegg blir døm ratt krenka hvis døm finn ut at noen har tulla mæ døm.. Dæ æ nå reint stygt å narre folk så døm blir lei seg. Nei, dæ æ ikke politisk korrekt.. Så i år blir det ingen morsomheter om lottogevinster, gondolbaner eller jobbtilbud. Nei, for tenkj om det faktisk stemme at det bli skibru over vegen bortpå snøplogen. Eller at Saksumdals kjørkja blir fløtta på Maihaugen.. Ja, dæ hadde tatt seg ut om sjølveste kjørkja hadde vorti museumsgjenstand.. Nei, vi få ikke tulle mæ slikt- for da kan folk fyre seg opp og dæ æ ikke bra.
Men slik ellers i året, er det helt greit å bli lurt. Som for eksempel når vi går på butikken og skal kjøpe mat. I god tru rote vi inni frysedisken for å kjøpe en kjøttbeta til helga, også vise det seg at kua kjem fra langt nedi Afrika. Vi lik nå best å eta ku som skjønne norsk og som et norske rundballer. Dæ har ingenting med rasisme å gjøra, Kua fra Afrika smaka sikkert like godt, men vi veit ikke å hu ha eti ell åssen hu ha hatt det..Dæ æ visst ikke helt politisk korrekt dæ hell.. Når vi nå driv på matbutikken, så æ re en ting som ha vorti styggbillig- nemlig mellombar. Fuglefrø duppa i sukker med sjokolade på toppen har vorti en nødvendighet i alle husholdninger. For vi har lært at å eta mjølerull æ usunt, så nå et vi mellombar. Dæ æ så sunt og billig at vi et flere pakker i vikua. Vi kan tel og mæ ha re tel meddan med poteter attått.
Hverdagen æ full tå luretriks, så det blir ingen aprilspøk i år. Så alle folk som blir lei seg og krenka på vegne tå andre kan ta re helt mæ ro i dag. Sjøl ska vi nyte at påskeferien ligg framfor oss, med godvær og kvilepuls. Ja, for om vi ikke støtt tru på historia, er vi glad for at noen andre gjorde det, slik at døm la inn noen raude dager på tampen tå vinteren.. Det skal mye tel for å toppe den!
Nei, skulle vi ikke bære gitt litt mer faen? For livet ska visste være ekstremt mye artigere hvis vi gjør det, hører vi døm si. Vi klæ ta oss slik at vi står bære i puppholdern og underbuksa, så gjør vi oss tæl foran speilet, også tæk vi bilder tå oss sjøl mens vi skyt kjøppuppan fram. Ja, åsså laga vi trut, mens vi kaste på laushåret og klæme ræva innått veggen. Det kan væra lurt å ikke ha kvit vegg, for du skjønne bronfargen kan smitte over.. Dæ æ kjett da, for da kan det sjå ut som vi ha vori uheldig og gjort ut oss.. Pass på ra, at du ikke får med mjølpåsån på bildet, for da blir det ikke akkurat morosamt…For dæ kan ødelegge karrieremuligheter hvis vi driv å har ti oss andre ting en melis.. Februar æ full tå dager som fordrer bakst. Morsdag, Valetinsdag og fastelaven. Og er du riktig så heldig, snik det jaggu seg inn en geburs og inni der. Det blir noe mjølstøv tå re, så det æ ikke støtt lett å hølde kjøkkenbenken rein. Sjøl om vi like å vispe og kna deig, så kan vi innimellom tenkje på at vi skulle ha gitt mer faen, og heller kjøpt ei kake. Så kunne vi heller hatt tid tel å rulla håret og fått på litt rouge i kinna, så vi ikke ser så bleike ut. Kanskje kunne vi og rydda litt i kakepynten og sett over utvalget tå muffinsformer. Dæ æ viktig å ha litt forskjellig mønster, så re matche både servise og duk.. Nei, vi skulle gitt mer faen! Vi skulle droppa kaker og drukki champagne i stella, for livet æ visst fryktelig mye artigere hvis vi går rundt på en liten snurr. Vi bli ikke så sure og grinete da, og dæ æ ikke så nøye om vi ikke rekk å dra på oss stakken før det kjem fræmenn. Vi kan da like godt bære gå i undertøyet. Ell vi kan dra re enda lenger, å sværte rævva og gå nakjin.. Men for all del, husk å hent ved ra! Nå som vi driv med strømsparing må re nok fyres litt ekstra hvis vi skal hæle å drive på slik. Eneste rommet som æ passe varmt, æ badet. Så neste gong vi skal be på oss fræmenn, blir det ikke kake og kaffe i stuggua nei, det blir bobler foran speilet på badet, mens vi laga trut og dalke litt på innan. For heretter skal vi gi litt mer faen…Spørs om vi må ta en kveld å få sortert litt underbukser. For dessa slarkete bæssmortrusan æ messom ikke noe særlig å vise seg fram ti, så må vi få renska opp litt under arma..Nei, det bli mye jobb i forkant når vi ska gi litt mer faen.. Takke seg tel å heller tørke litt støv, og eta kaker med klæa på utta laushår og kjøppupper. Så får vi tåle att livet æ jevnt over litt kjett så lenge vi har reint mjøl I påsån..
Vi er svære på re! Vi skryt tå oss sjøl. Folk prate om det, at vi skrik etter oppmerksomhet. Såmmå å ti ru åpne opp telefonen så ser du oss, enten på fjesboka ell på insta. Vi breie oss ut på ski ell på kjøkkenet. Det er måte på å interessant det bli i lengden, for det kan nå ikke væra så mye som skjer. Skulle tru døm snart har tatt bilde tå hårr en topp og hårr en stein oppi der nå. Altså dessa skiløypan og gråntrean begynne å bli kjeie. Jara, vi veit at snavla går, og vi veit at uansett om dekk æ lei ri, så må dekk inn å kikke. Vi æ ganske forutsigbare- vi driv mæ re såmmå år etter år. Innimellom bryt vi kanskje mønsteret med å kjøpe oss ei ny bluse eller reise bort ått andre stand. Å tru ru ikke vi får høre det da og, at vi æ uttur bygda. For folk har fått det for seg at vi støtt æ heme og at vi kun har lov tel å legge ut bilder fra Saksumdal. Det æ så mye regler å passe på som influencer- ja alle har liksom noe å utsette på oss. Vi som kjem ifrå bygda, har voksi opp mæ re, at folk prate og tru døm veit alt om oss. Derfor er vi ikke så opptatt tå re, vi kjøre på akkurat som vi vil. Når dekk tru at dekk har putta oss i riktig bås, har vi lett for å gjøra nye krumspring så det bli kluss i oppfatninga. Klart vi ska vise oss fram, vi har ingen grunn tel å læ væra. Men dæ som æ helt sikkert, æ at dekk får ikke sjå at vi isbade, tæk badstu, et hemlaga frokostblanding eller trena på treningssenter med alt for trång stillongs. Dekk vil aldri sjå at vi krølle håret og æ pene på kommando, for dæ greie vi ikke. Så det vart ikke noe Vixen i år hell, og dæ æ helt grett. For da hadde vi jo vorti ordentlig svære på re- ja tru meg. Da måtte vi tel og mæ ha prata pent utta å banne, og åkke sku vi ha sitti på såmmå bord mæ ra? Nei, vi æ like glad å sleppa slike selskap der vi må gjøra oss tel. Vi får hølde oss på innsida tå ferista, ha på oss penstakken og væra svære på re heme. Når det gjeld språkbruken, så tvinge re seg fram ei endring der og uttover høsten. Dæ æ tross alt valgår i år, og ei ta fruan ska inn i menighetsrådet. Dæ vil jo få ringvirkninger for oss andre og, på oppførselen og slikt. Vi må begynne å gå i kjørkja att nå, heve den moralske standarden og repetere liturgien. Nå blir det slutt på å flyge etter veigen i kjørketida syndagsmårrån.Så da får vi vel høre att det uttover, at vi har vorti så svære på re at vi har vorti religiøse og sikkert…
Flyge tel slik med skaut og liksom væra svær på re..
Dæ æ ikke tel å stikke under en stol, at det blir brukt en del tid på sosiale medier her i huset. Debatten om skjermtid, tilgjengelighet og tidstjuveri har vært til tider ekstremt oppheta, og kanskje spesielt rundt middagsbordet og i forbindelse mæ toalettbesøk. Den største motstanderen har vori han far sjøl. Slik tiktokeri og snapping har han vori sterkt imot på bakgrunn at det å sitta å sjå på bikkjevideoer ell at folk pakke opp sukkertøy på telefonen- det æ helt klart tid som kunne vori brukt tel å gjort fornuftige ting- for eksempel rydding, vedhøgging ell snøbrøyting. Han har vori tydelig og prinsippfast i sin sak gjennom år, nærmest urokkelig. Men i det siste har’n følt seg utelatt og oversett. Ting har gått n’ hus forbi, på hass bekostning. Han har kjent på det digitale utenforskapet i lang tid. Det koste sjøltillit og tålmod når han til stadighet må stå i skyggen. Ja, for når frua blir stoppa tå fræmennfolk på butikken som læs blogg og ser pene bilder i frå skiløyper og tretopper- ja, da blir det for tøft. Nå vil han ta æra sjøl- dæ æ tross alt han som legg ned forarbe slik at frua kan skinne med raude roser I kinna innpå Korsåsen. Nå æ tida inne tel å kaste seg utti digitalt farvann og bli løypeinfluencer. Nå tvinge re seg fram behovet for å finna seg andre platformer enn digitalarkivet og gardsboka. Detta skifte heng sammen med frivillig arbe for bygdas idrettslag. Løypekjøring har vorti den nye lidenskapen- og lidenskapen må ut tel folket. Folk må få sjå å fine forhold dæ æ på kjøla. Døm må få veta å hen det er ekstra pent å sjå sola skinne gjennom granskogen. Sanntid er viktig på nett. Det har gått opp for’n at folk sitt å følgje med på apper når løyper blir kjørt. Folk forvente trikkeskinner, og da er det slik at det er lett å gå all in- det ska være perfekt! Etter ei tid med kyndig veiledning og betryggende råd om nettvett og sikkerhet, har lista med fordeler vorti større en skepsisen. Så i går tok han steget fullt ut og og lasta ned appen, laga seg profil og fant det likeste bildet tå seg og lot det stå tel. Det gikk ikke lenge før det vart reaksjoner! Folk trudde ikke sine egne auger, ja noen lurte tel og med på om der var svindel. Verdas under har skjedd. Det er bære å gratulere! Rundt middagsbordet heretter blir det andre tider. Unga får sitta med tiktoken sin i fred, for n’ far har rigga opp både nettbrett og telefon ved sida tå talliken. Han gjør kontorarbe heme, sjekker oppdateringer og innlegg. Nå kan han følgje med på andre løypekjørere og sammenligne utstyr og trassé, og væra den siste ell fyste som kjøre. En anna ting som han ser som fordelaktig er at nå får’n opp varsler når frua oppdaterer bloggen eller andre innlegg. Men én ting æ sikkert- det bli ikke noe gjesteblogg på’n! Det får være grenser å han ska stikke seg fram!
Som travel, sjølutnevnt bygdeinfluencer, har vi sjølvsagt hemekontor. Her holder vi virksomheten gående og dokumenter jevnlig alt det meinigsfulle vi driv med. Den fyste vikua i januar har vori seig, men innholdsrik. Seig på måter du kan drømme om, og travel. Vi har nesten ikke hatt stu’n tel å væra på kontoret- altså heme. Vi har sliti mye denna vikua med forventnigspress fra flere kanter. Rett etter nyttår tikka det inn bilder tå ribba juletre utta pynt, nedpakka nisser og knuste pepperkakehus. Vi var usikre- skulle vi rydde ell bruke dagen heme på viktigere arbesoppgaver. Å rydde vekk jula vart nedprioritert tel fordel for solskinn. Dæ va så pent ute, at det va mye viktigere å få gått en tur om Granberg. Vi tok med oss arbe ut rett og slett. For å hølde koken som interessant og aktuell, er det mer å hente på å bygge omdømme som sprek og aktiv. Det ska sies at spørreundersøkelsen om rydding ta julepynt og var bra for populariteten. Det vart messom vellykka dag på hemekontoret fyste mandagen i januar. Tirsdagskvelden vart å brukt utendørs. Det va styggkaldt, men månelyst- og erfaringsmessig så synes folk dæ æ ekstra pent å sjå på bilder ta skog i måneskinn. Så sjøl om vi var både kjeie og lei ri, etter å vori borte- var det helt nødvendig med en tur nedover bygda. For hvis vi ska dokumentere livet, må vi væra der det skjer. På tirsdager er det på Hovlandsjordet det skjer, for da er det skitrening. På papiret ihvertfall, for vi følge nå unga ra, så døm får gått litt. Vi vaksne, vi går nå veldig lite på ski- ja vi heng nå med slik passe. Jara, slik æ dæ. Også begynte snøværet, og dæ æ ikke måte på å mye snø som ska detta ned over Saksumdal! Ja, vi kan minne om rognbæra- i høst va’ re lite. Det bekrefte teorien om lite rognebær og mye snø. Vi har denna vikua her levd side om side med elementan. Veden har varma, snøen har virkelig holdt oss varme, strømmen har vori borte flere gonger og vi har vori vasslause. Skal si det har vori travle og værså lange dager på kontoret heme. Så mens andre på hemekontoret skriv litt på PCen og rydde litt i binderser og postitlapper, med nykrølla hår og pene bluser, har vi svetta blod og salte tårer for å overleve. I nyhetan sa døm at døm anbefale folk å la bilen stå. Det va nesten så vi tok døm på ordet- men skulle vi ha brydd oss om snø og vær ville vi aldri kunne kommi oss over kjølen- nei vi æ såpass tarrine at vi kjøre lell!. Det var en kar på tvn som sa at det å bo trælsamt tel var bra for folkehelsa. Slik sett har vi starta året på pluss sida, og det er nesten så vi skal starte å blogge om helse. For vi må fornye oss, og så lenge vi ikke er hverken gravide ell nyskilt så får vi satse alt på helsekortet. Vi får ta et avdelingsmøte på det, mens vi græv fram att skåldøra for ørtende gong. For når byfolk er opptatt tå hvor mye kilo døm løfte i benken, æ vi mer på kubikk snø i minuttet.. Bære vent tel taksnøen kjem!
4.dag jul = juletrefest på Bygdahuset. Som Saksumdalsfrue er det obligatorisk oppmøte. Vi som en gong var 4 år i Romjul’n, vi har vori med og songi enebærbusk- busk på Bygdahuset før. Etter flere år uten, skal vi si det var stas å få være med att i år. For julestemningen trenge seg på om du vil ell ei, når stjerna blinke i vindusglaset på storsalen. Juletreet var tradisjonelt pynta med kuler, glitter og lys. Både ei slynge med gamle som ikke virka og ei ny lysslynge med små lys,- ja omtrent slike som han Donald Duck har på juletreet sitt. På borda var det pene juleservietter, telys og små sanghefter. For det er lurt med sanghefter, for det æ ikke støtt en husker femte verset på Jeg er så glad hver julekveld .
Spenningsmomentet hårr gong det skal væra et arrangement oppå Bygdahuset er om det kjem folk. Som seg hør og bør, var fruene tidlig ute. Det er strategisk lurt med tanke på plasseringa tå medbrakte kakefat. For på kakebordet synes det godt åkke som har gjort seg i flid med serveringa. Er du av typen som har sopt ihop noen julekaker og pynta med twist, ell har du brukt litt tid på å steike vafler eller svarva i hop ei kringle? Vi ser det på ganglaget åkken som legg ekstra innsats i medbrakt matfat. For når frua kjem med kringla si, er a bratt i ryggen opp tråppa! Da vi var små, visste vi åkke fat vi skulle ta tå, og åkke fat som vi burde styre unna- ja, det er vel fortsatt slik.
Det er moro å sjå at folk møte opp, og at døm som før rasa neri tråppa og lagde læven, kjem att med egne unger. Ungan i dag klatre ikke i ribbeveggen, døm sitt rolig på stolan og vente på at festen ska starte. I år var det trangt rundt treet, vi måtte ha tre ringer! Vi satt og diskuterte under kaffen at vi ikke kan huske sist vi hadde så mange ringer rundt treet.
Sjøl om vi veit at n’ kjem, så går det er sus gjennom sala når vi ser at nissen kjem inn døra akkurat når vi er ferdig med å synge På låven sitter nissen.. Arrangementet følgte programmet til punkt og prikke. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Loddsalget og trekningen vart gjennomført med presisjon. Sjøl om salget helst skal gå digitalt, er det kontanter som gjelder på juletrefest. Den yngre garde må lære å styre loddblokker og sausnebb med vekslepenger, det er en del av dannelsesreisen for en Saksumdøl. For hvis du klarer å styre to loddblokker med forskjellig farge og bokstav, gi at på en hundrings og att på tel svara på åssen det går med far din, ja da kan du takle alt! Trekkemaskina sto for en rettferdig utlodning, og joggu tru ru ikke at frua vant ei flaske. Et øyeblikk der trudde hu det var ei hel ei med akevitt, men det visste seg å væra eplesider.! I kveld har vi vori selskapsdamer. Vi har kosa oss på Bygdahuset, uten å ha hatt ansvar for hverken oppvask ell kaffekoking. I kveld har vi gjort noe som er enda viktigere- nemlig å møte opp!
Vi har vori ute på by’n. Ja, slik på ordentlig! Med glinsende bluser, nyfarga og krølla hår, og ikke minst raude truter, har vi hatt årets julebord. Vi har faktisk slått på oss en skikkelig skrukk, og eti fin mat og drukki fancy drinker i rare glass. Sjøl om det gjorde et innhøgg i husholdningsbudsjettet, må vi si at vi fikk valuta for penga. For en gongs skyld var det ingenting å utsetta på maten. Både fisken, kjøttet og vinen var innafor. Vi fikk mer kjøtt enn gras- akkurat slik vi lik. Heme sitt vi ikke lenge tilbords, men når vi æ borte oppføre vi oss pent. Vi sitt som tente lys og vente, ihvertfall tel vi får skjenk. I byen har døm rare glass. Det går nesten ikke an å drekke uttur døm utta å søle. Også står døm så dårlig, for dessa tynne stettan er så ustødige, ja sjølvsagt måtte det gå et glass under ei høglytt latterkule. Ja, for vi æ blide og skratte høgt, mens vi skåle og skråle. Vi glømme så fort at vi ikke sitt heme. Det er helt naturlig at vi får oppmerksomhet, og med litt slik påtatt blughet prøve vi å ikke la oss affisere. I går fikk vi det bekrefta, at vi fortsatt har det- it faktoren! For vi hadde såvidt fått slengt rævva nedpå oppi bar’n, før kjøret ta hengedrita karer godt over høgsdag ville bortått. Ja, døm hadde ikke engong tid tel å ta tå seg jakka før døm gnei seg innpå stolryggen. Bekymra for at kroppen skulle få heteslag, så måtte vi be’n ta tå seg jakka. Med tunga langt nedpå skotuppa, tenkte vi fyst og fremst på helsa. Tydeligvis vart bekymringa tolka i feil retning og det vart ikke bære da frua spurte om han hadde på seg stillongs og.. Du veit, det er helt klart at om du går på byen med stillongs under dressbuksa, så er du ikke så opptatt tå at det ska gå fort å klæ ta seg. Kroppen kasta jakka og drog opp buksebeinet slik at vi fikk sjå at stillongsen ikke var på. Vi hølt på å vart omkomne, vi fikk knapt sitta såpass i fred at vi fikk tatt bilde tå oss sjøl med høge drinker! Heldigvis har vi slik nattmodus på kameraet, for det æ dårlig med lys ute på by’n. Mulig det er belysningen som gjør at vi ser ekstra pene ut, og at vi æ eksotiske. For folk blir ekstra interessert når vi si å hen vi kjem frå. Døm vil veta om vi bor ogga ell nedafor krysset, ja så opphengt er døm at vi lure på å slags kryss døm æ mest interessert i.. Vi måtte rett og slett finna oss en anna plass å sitta, det vart for mye mas. Du må ikke tru vi æ uforskamma og innbilske, vi æ bære ikke vandt tel slik uønska oppmerksomhet. Vi var ikke akkurat ute for å løfte på stakken. Hadde vi vori dæ, så hadde vi droppa ullstrømpan og støvlettan og gått for stutt stakk, nylon og høge hæler. Men så lenge det æ såpass kaldt i været, får vi smile pent og ha anstendig oppførsel når vi æ borte.
