Podcast er tingen. Det er den nye bloggen hvor du virkelig kan blottlegge både skinn og sjel. Kjendisgjester og infuencere snakker om slikt og ingenting, eller allting. Noen prater om sex, andre om det å være foreldre. Flere par bruker podcasten til å sprite opp samlivet ved å la andre folk høre på relativt personlige samtaler. Fordelen med podcast er at du slipper å finne på noe nytt å skŕive om hele tida. Samtidig som nysgjerrigheten til folk er god butikk, for alle synes vi det er spennende å være fluggu på veggen når andre prater og slipper oss inn på soverommet.
Frua foreslo for fruemannen en dag ved middagsbordet at siden det er labert med blogg om dagen, må vi tenke nytt. Hva med å lage hørespill? Ja, slik som det var på lørdagsbarnetimen førivæln. Det hadde vært moro! Eller om vi skulle lage podcast?? Vi kunne prate om hverdagslivet på bygda. Litt slarv og sleivprat.Kanskje kunne vi invitert noen gjester og gitt dem en knert så det hadde blitt god stemning. Spørsmålet vart hengende i lufta over eimen av kjøttkake med bron saus.
Fruemannen var langt inni YouTubens verden, for vedmaskina hadde slått seg vrang. Det er ingen hemmelighet at fruemannen er mot sosiale medier og slikt tull, men Youtube og Finn er innafor også mens han et. Unga derimot får ikke ha telefon ved talliken, men for’n far er det andre regler. Han er vaksin. For når man må reparere ting som går sunn, så er det alltids noen på YouTube som kan ha noen tips på åssen det skal gjøres, og detta må han ha greie på mens han setter til livs dagens måltid.
Frua pratet for døve ører om at hun kunne tenkt seg nye akrylnegler til jul. Ikke slike lange og spisse, men slike hverdagsnegler med litt rosa skimmer. Men det er kanskje lurt å vente til husvasken er ferdig så ikke neglene blir stygge av grønnsåpe og klorin, å ru tru??
Fortsatt null respons fra han over bordet. Hadde dette vært en podcast, hadde det passet bra med et musikkinnslag akkurat nå. Fruemannen lurer i stedet på om frua tror han klarer å lage seg et slikt håndtak sjøl, som kan justere vedkløyvern opp og ned i forhold til størrelsen på kubben.
Det er lite gehør for manikyr, samtala dreier seg videre over på sveising, elektroder og flatjern. Frua rydder bort middagsmaten og skjønner at her er det bare å dra på seg arbeidsbuksa. Oppvasken får vente, julegaveønsker likeså, for vedmaskina har første prioritet. Veden må inn-snart kjem kulda og snøen.
Som nevnt før, så er det ikke kjøpkrøller og silikoninnlegg som holder kjærligheten varm på bygda. Det som gjør susen er når frua bikker ned visiret og sveiser på ny triangel på snøfreseren, eller fungerer som mekanisk motivator og sparringspartner når fruemannen må reparere slitent landbruksredskap. Slikt kan det bli podcast av, for da går skravla i ett kjør.
Da sitter godorda løst og engasjementet er på topp. Klart det skal bli både rettetang og negler. Selvsagt er det fint at frua pønter seg, men det kan være lurt til å vente til julebaksten er ferdig.For serinakakedeigen er kjei å få under negla, og det er jo ikke sikkert de tåler sandkakestapping heller.For julebaksten og vedmaskina har samme prioritet, det ble vi enige om over vedkløyvern.
I neste ukes podcast skal vi snakke om restaurering av møkkjeller mens vi monterer ny garasjeport, også får vi besøk av naboen som skal snakke litt om nedforing av sau slik at fårikålkjøttet ikke blir for fett. Men det blir etter at fruemannen har lakket neglene på Saksumdalsfrua!
