Puppdora, ja det skal være sikkert! Det er en hedersbetegnelse rundt her. Å være godt utstyrt med digre mugger og brede hofter er et tegn på velstand og at du kan føre slekta videre. Det er lite tid til å gå på stas, det er ved som skal bæres, trillebårer som skal trilles og dyr som skal jages. Det er helt nødvendig å ha kjøttvekt å skyve fra med.

Kjendiser ønsker seg en slik budeiekropp. De kjøper seg silikon og fyller i både det ene og det andre, til rumpa sprekker der den ikke skal. Pent er det ikke når du er feit som en kveks om livet, og fryktelig upraktisk når man et par ganger i året skal inn i bunaden.

Takk og pris for ekte vare som kan tøyes og rulles slik at man får koblet sammen hektene i livet. Det krever både tålmodighet og selvdisiplin for å få stablet opp muggene og holdt inn magen samtidig som du må fiske fram noen ørsmå hekter. Innen du rekker å få livet på plass kan du banne på at skjorta spriker og sølja henger på halv tolv. Godt det ikke går hull på ballongen, når du er uheldig å stikker nåla litt for langt inn i brystholderen for å sikre at den sitter.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For hva er greia med at det fineste stasplagget må være for trangt? Det er lagt inn ekstra legg i både stakk og liv, men fader om man går til det skrittet og syr den ut. Da har du tapt, både ungdom og ansikt. Den kvinnelige delen av slekta har i flere generasjoner gått med for trange liv for å bevare illusjonen om evig ungdom tross barnefødsler og ammefett. Dette er et tabubelagt skjønnhetstyrani.

Flaks for oss som var tidlig utviklet, som bare kan sleppe ned hengslene på livet i trå med at frontpartiet siger nedover. Det er lov, for det er naturens gang. Tiltross for at kløfta blir så dyp at  bunaden minner mer om et antrekk fra en oktoberfest i Berlin.

Etter fylte 40 år er slaget uansett tapt. Figuren fra tenårene er byttet ut med kjerringmage, bollemus og grevinneheng. Endelig er det lov å få lagt ut bunaden. For en befrielse det er å både  kunne sitte normalt og forsyne seg to ganger med bevertning.

Bunaden sitter perfekt og alt er bra, hvis det ikke hadde vært for denne strømpebuksa. Den siger ned i skrevet og ruller seg i en pølse som legger seg  mellom valkene.

I år blir det 17.mai feiring i tights og fleecejakke inne foran tvn. Liggende under et pledd med potetgullposen i den ene hånda og flagget i den andre. Puppa skal få henge fritt for søljer og trange liv. Fryktelig harmelig, for i år ligger jeg bra an etter all koronatrimmen. For å være ærlig, er det nå ikke pent hvis livet sitter for løst hell…