Siden i fjor har det vært mye regler å lære seg. Først var det ikke lov å ta mer enn ei pakke med dassruller på butikken. Fruene var bekymra for at Bygdahuset skulle bli robbet for papir, for der sto rullene utstilt i vinduene. Så fikk vi beskjed om å ikke gå bort ått folk, og det var forsåvidt ikke det verste. For vi lik å være litt for oss sjøl, det er fordelen med å bo langt fra folk. Vi klare å forholde oss til enkle, tydelige regler. Reglene må ikke gi rom for tolkning og skjønn- for da blir det krøll. Ja, sjøl Erna slit med å holde styr på antall fræmenn på besøk. Derfor kjem vi nå med regler som vi er helt sikre på, som ikke kan bli misforstått.
Regel nr 1.
Det blir bært i år og. Sjøl om brøytekantan er høge og skiføret er inntakt i slutten av mars, vil godværet og våren komme. Den gjør alltid det! Fylkesvegen gjennom bygda er nå snøfri, kun noen skyggepartier på kjølen som kan være litt glatte. Ingen grunn til å stresse med sommårsdekk eller kvite joggesko enda lell, vent tel over 17.mai.
Regel nr. 2
Det er brukelig å bruke ringeklokke sjøl i Saksumdal. Hvis du ikke finner noen knapp og trykke på, kan du knakke forsiktig på og vente på svar. I verste fall hvis utgangsdøra er åpen, noe den ofte er, kan du rope forsiktig HALLO inni gangen.. Ivrige loddselgere kan glømme seg og gå rett inn. Men som oftest er ikke detta noe problem, stort sett får vi med oss om det kjem en fræmmen bil på gard’n.
Regel nr 3.
Ha att grinda etter deg og ikke kliv på gjerdet. Barnelærdom tenke du, men for oss som bor langs trafikkerte turstier med innmark som nærmeste nabo, opplever vi stadig at det skjer. Slakk topptråd og dyr på villspor kan forstyrre helgefreden for flere. Tenk på det neste gang du tar en snarvei over et jorde.
Regel nr 4
Ingen trener i Saksumdal. Alle saksumdøler er naturlig spreke. Det må være høyden som gjør det, at vi får større opptak av oksygen. Men hvis du kikker etter, så ser du det lyser i huggulykter utti tier’n. Spesielt i uka før klubbrennet. Kanskje møter du noen som er ute og går tur, men det er nok lettere restitusjon etter harde kliv i traseen til “Saksumdal Opp” dagen før. De eneste som innrømmer at de trimmer, er de som møter opp på husmortrimmen til Helselaget. Uansett er det viktig å ha et grunnlag så en ikke blir altfor kjei, så ikke det kjem ut på bygda at en er i laber form.
Reglene må ikke bli for mange, for noe som er sikkert er at vi Saksumsdøler lik å gjøre litt som vi vil. Kjøre midt i vegen, klyppe graser seint på kvelden sjøl om det er helg, og tråkke rundt på gamle stier for å sjekke at alt er slik som det støtt ha vori.
En ting som er helt sikkert er at det hadde vært lettere om a Erna hadde feira gebursdagen sin på Bygdahuset. For vi er kyndige på arrangement med smittevernstiltak. Ingen journalister hadde fått nyss om det hell, for ingen står i kø for å skrive om det som skjer i Saksumdal. Det er en regel uten unntak.
