Som unger i Saksumdal, har vi vokst opp med Prøysen, snø og Dompap på fuglebrettet. Det er sjølve kjernen i julesjela. Vi vassa i snø, hoppa i grøfta da snøplogen kom, og med skrekkblandet fryd fikk vi nakken full av snø. Vi var aldri bekymra for hverken sparkføre eller skiføre.
Den største bekymringen vi hadde i romjula var om julenissen dukket opp på juletrefesten på Bygdahuset 4.dag jul. Etter bevertningen sang vi “På låven sitter nissen med sin julegrøt”, og vi trampa og ropte. Til slutt kom nissen. Bygdahusnissen bodde på scena, bak kulissene. Den som våget seg bak der, lekte med livet. Fremdeles kikker vi oss over skuldra når vi går ned trappa til damegarderoben, og sekundene vi leter etter lysbryteren er ekstra lange. Bygdahusnissen har satt sine spor.
Tilbake til Romjulsdrømmen. Meningen bak orda hass Alf står tydelig fram nå når vi har blitt vaksne. Følelsen av å væra 4 år i Romjul’n- det er den vi leter etter hvert år. Vi prøver å mane den fram, med smak og lukt. Pepperkaker og smultringer, grønnsåpe og sølvpuss, ja for ikke å snakke om lukta av granbar. Glimtvis klarer vi å få det til, men ofte kjem det ting i vegen.
For juleroen er ikke lenger den samme, tida går fortere nå. Det blir langt imellom gangene man ligger i akebakken og fanger snøkrystaller med tunga. Eller ser på månen og lurer på hvordan den ser ut på baksida. Unga himler med auga når a mor foreslår å gå julebukk, nei så gammaldags! Spenningen om prinsen finner Askepott har også avtatt med åra. Det ble ikke akkurat noe bedre da vi skjønte at Askepott ikke lenger er ei ungjente, men ei gammal kjerring. Logisk nok gjelder det samme for prinsen også…
Jula i år er spesiell. De sosiale samlingspunktene uteblir for store og små. For akkurat i dag skulle forventningsfulle unger i blankpussa sko, trampa i golvet og ropt på nissen. Han far skulle passa på lodda mens han diskuterer snøfallet med naboen, og a mor skulle uffa seg over at det blir altfor mye godteri så seint på kvelden. Julelysene skulle blinke litt ekstra på Bygdahuset i kveld, for 4- åringer i alle aldre.
Romjulsdrømmen lever videre, og gleden av å kjenne ei som en gong va nesten 5 er forsatt like stor. For på sparktur ute i mørket når snøen laver ned, da er det som i gamledager. Og det eneste som gjelder er å holde balansen og hoppe i grøfta når snøplogen kjem.
