Skolebussen har vært en stor del av unge saksumdølers hverdag til alle tider. Bussene har blitt bedre, men selve opplevelsen er den samme på godt og vondt.
I Saksumdal finnes det kun et offisielt buss-skur. Et urbant innslag plassert nede i krysset ved bygdahuset. Vi har vært så heldig og arvet det fra Gjøvik gård. Så her må både sjåfører og passasjerer være våkne, så de ikke ser skrått på tidtabell og holdeplasser. Konsekvensene kan bli fatale for begge parter hvis de tar holdeplassnavnet på alvor.
De ungene som ikke bor sentralt nede ved bygdahuset, står tillitsfullt og venter langs grøftekanten. Noen har fått laget seg egne små ramper, slik at de står nogenlunde trygt for melkebilen.
På bussen blir barna møtt av ulike sjåfører, noen er blide og hilser, mens andre knapt stopper og lar ungene få sitte på. Akkurat som i gamledager, varierer det fra sjåfør til sjåfør om reisen over kjølen blir av det hyggelige slaget. Den ene spanderer tyggis, den andre er raus med kjeft og bannskap. Ungene blir gode menneskekjennere av å kjøre buss, det er sikkert!
Sikkerhet står i fokus, og sjåførens kjepphest er setebeltet. Det gjelder å være rask på plass med beltet på. Når det kommer til å ha på kjetting, er det annerledes. Det haster ikke før halve bussen ligger i grøfta. Kalkulert risiko i følge busselskapet..