Det var ikke ei ledig handlekorg å oppdrive, og det var som å sette beina sine i ei maurtue. Desperate folk løp om kapp for å sikre seg den siste pakka med gulrøtter. Brødhylla var helt sleika, kun noen pakker med smulteringer lå igjen. Hermetikk og mel var utsolgt, kjøtt og egg likeså. I kampens hete stusset jeg litt over hamstringen av bind og tamponger. Hvis blødningene er så hyppige og kraftige de neste dagene, bør man kanskje kontakte lege..
Nei noe så frakt, kassaapperatene pep og unger hyla. Voksne folk ble mannevonde i blikket i jakten på den siste boksen med joikakaker.
Handlekorga mi ble slik passe full, for halvparten av det jeg skulle ha var utsolgt. Det var nok slik det føltes under krigen, men til forskjell fra da, blir butikkene fylt opp igjen i morgen.
Blir det full krise, har vi fruene backup. En kjapp varetelling i ettermiddag fastslår at vi skal klare oss til påske både med dassruller og vaskekluter, mel og poteter. Til og med bobler har vi på lager hvis det skulle knipe på. Vi kan servere hverandre fra kjøkkenvinduet på omgang.Blir det tomt for kjøtt, så får vi slakte ei ku og ta fram bålpanna.Vi ser lyst på tilværelsen både når det gjelder mat og dasspapir.
Det å gå i lockdown for oss Saksumsdøler byr ikke på så store utfordringer. Vi er endringsvillige og takler både strømbrudd og snøvær. Det er byfolka som hauser opp stemningen. Ingen grunn til å gå helt bananas- det er nok ått alle. Vi er mer bekymret for Bygdahuset som må stå ubrukt på ubestemt tid, for ikke å snakke om alle årsmøtene vi ikke får gjenomført som planlagt.
