Vi lik å følgje med på å andre driv mæ- ja kanskje æ vi litt i overkant interessert. Vi sluke alt som har med kjendiser å gjøra, både i ukeblad og på fjernsynet. Så når hu sjølveste dokka fra oppi nord sto å plira på skjermen her en kveld, gikk ikke det hus forbi for å si det slik. Anledningen var en slik fancy hagefest med mange storslåtte gjester, rikfolk sikkert. Enda godt at sola var framme, for hu hadde glømt å ha på seg stakk- ja, nesten så hu hadde sværta rævva og gått nakjin. Saken var den at hu måtte vise fram sesongens kjærest, og så måtte hu si at nå skulle hu trekke seg tilbake og jobbe med å finne att seg sjøl. Ja, dæ æ faen ikke lett når en har pynta så mye på eksteriøret at en ikke kjinne seg at i speilet om mårrån. Ja, vi har alle vårt. Når andre trekker seg tilbake, da stikk vi oss litt lenger fram. Her en kveld fant frua att seg sjøl imellom tyttebærlyng og bringebærkratt med bærplukkern i den ene handa og bøtta i den andre. Da hu kjente etter var hu egentlig litt grinete, for mye tå avlinga var tydeligvis høsta. Å drive og træle innimellom kratt og kvist for noen skarve tyttebær, dæ gidd a ikke- så hu tar den lettvinte løsningen og tæk bæra i vegkanten i stella. For det æ et jag når en bor på bygda, å kunne skryte tå stuttrest mat, sjølplukk og hemlaga. Folk forvente dæ når døm kjem over kjølen. Frua rafsa over krattet med bestemte tak, og bøtta fylte seg opp med tyttebær og brask. Jaggu ska je si hu fikk jobbe med seg sjøl der hu sto og renska ut blar og kvist langt utpå kveld’n. For makan tel tålmodighetsprøve ska du leite lenge etter! Frua forbanna seg over seg sjøl. Mens fingra pælla uttur, kunne tankene vandre innover i sjela. Erkjennelsen var åpenbar- det går an å kjøpe et glass med tyttebær på butikken og. Det æ ikke slik at en er dårligere menneskje for dæ! Til helga ska vi gå på rød løper, og ha på oss penkjolen. Vi skal ha på oss rau lebestift og ratt høge hæler. Du veit, når Helselaget feirer 100-års års jubileum- da spara vi ikke på kruttet. Vi skal mingle og vise oss fram, ikke på hagefest men inne på Bygdahuset. Utifra gjestelista er det lite som tyder på at det er noen som ska vise fram ny kjærest, men en kan aldri veta helt sikkert.. Vi skal ihvertfall gjøre vårt for å skinne, for vi veit det kjem en kar ifrå fylkeskontoret. Du tru kanskje at vi ska stå for serveringa sjøl? Neira, denna gongen ska vi ha kjøpkaker og mat som æ laga i by’n. Vi er skjønt enige om at vi kan ikke stå og kokke når vi ska væra pene på fest- for sjøl Saksumdalsfruer kan gå på stas. En æ ikke noe dårligere menneskje for dæ..
