Vi er inne i den tida på året hvor vi Saksumdøler opplever stum beundring og stor empati blant våre medmennesker fra sentrale strøk. Tenk å ha slik vei for å komme seg til byen. Skulle nesten tro vi krysset Grønland eller slikt. Vi blir møtt med stor forståelse hvis vi er litt senere ute på morgenen enn vanlig. Ikke annet å vente med den arbeidsveien. Veien over kjølen snirkler seg nedover lia med den ene svingen etter den andre, gjennom Husesvingen forbi Pålstuen og tilslutt ned Reistadbakken og rundt hårnålssvingen ved Heimtun.
Om vi kjører Vingrom? Nei, det tar for lang tid. Det er da brøyta og strødd må vite- ihvertfall innimellom.
Vi innfødte har lært oss noen triks som vi holder for å selv. Blant annet å tilpasse byturen slik at vi ikke møter bussen i Korsvoldsvingen. Dette pleier å gå bra, siden det kun er et par bussavganger om dagen, morgen og ettermiddag. Videre er det greit å ligge midt i veien, slik at man har god klaring til grøfta på begge sider. Det eksisterer bare tre spor over kjølen på vinteren. Problemet oppstår kun ved møtende trafikk, hvor den som har størst bil eller kjører fortest vinner.
Hvis uhellet er ute, så er det bare å ringe en bonde med traktor for å komme seg oppatt på veien. Ulempen er at hele bygda kjapt blir orientert om hendelsen, og da gjerne på Facebook. Etterpå må samtlige billister kjøre forbi og se på åstedet, og tippe farten. Så folkens- kjør pent!
