Det er ei vise som dukke opp i huggu hårr mårra nå om dagen. Visa om steinrøysa neri bakken. For nå har gravemaskina og grushaugen åpenbart seg på den mest sårbare strekninga forbi Åsheim. Det er ikke store plassen å komma forbi på. Innimellom kjennes det ut som en kjøre bil over Besseggen. Ja, vi tulle ikke. Vi rulle på digre steiner og balanserer på en smal egg, mellom gravemaskin og grøft på den ene sida og vegkanten og autovern på den andre. Skolebussen har rævva utom veigen for å få svingt seg rundt. Unga høll seg fast og sitt høggende rolige for en gong skyld. Og mitt imellom ligg sjølvsagt sauen. Sauen som har fått status som asfaltflyktning på grunn av anleggsarbe. Den ligg litt her og der, prøve å finne roa oppi steinrøysa til ingen nytte. Så nå har sauen strekt seg såpass langt som å ligga på asfalten ogga snøplogen. Der er det fritt for stein og gravemaskin. Ikke for å klaga, men det ska bli godt å få denna veigen ferdig, og la visa hass Alf få kvile. For han Alf romantiserer denna steinrøysa og syng om pene ungjinter som står i grøfta. Hvis det så skulle stå noen i grøfta, er det nok større sjans for at det er en litt sirumpa og velfødd anleggsarbeider. Vi syng nok ikke om den såmmå røysa. For nå vil vi snart sleppa punktering og steinsprut, og bolka understell. Det nok et anna understell som verke i visa hass Alf- han tilbyr både villbring, dans og frieri. Vi veit jo at denna visa er gammal, for visst en vaksin kar hadde tilbydt småjentan villbring og frieri etter veigen, ville han ha vorti anmeldt. Nei, det var nok bære før. Da kjørte døm ikke bil over kjølen, men hest. Det uvanlig for folk å sjå hester i utmark. Ja, da blir døm bekymra! Vi som har vori mæ ei stund husker godt det gikk hester på kjøla om såmmårn. Døm pleide å stå ved grinda bortved ferista og lot seg villig klappe. Men det var førivæl’n, for nå har det vorti slik at hvis det går hest på kjøla skriv folk på Facebook og lure på åkke som har mista gampen. Ingenting engasjere så mye som haltende sau og tapte gamper, da går det varmt på internettet. Gampen er heller ikke så glad i steinrøysa nedi bakken og høll seg på asfalten. Det er lett å høre når den trippe bortattover på høge sko. Vi synes det er litt svært å kunne skryte tå at vi møte både gamp, ku og sau når vi æ ute og flyg på kjølen. Nesten som om vi bor i ville vesten oppi her får folk inntrykk tå. Og når døm skyt oppå Korsåsen- ja, da er det bære cowboyer og indianere som mangle. Nei, det var likere før da vi virkelig kunne gi på nedover bakkan, men det nærme seg nå. Håpe vi rekk å fartsteste asfalten før det frys på…

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen