Vi har lagt bak oss første uka med isolasjon og hjemmekontor. For oss Saksumsdøler er det ikke så stor forskjell på dette livet og normal hverdag. Eneste forskjellen nå er at vi vasker oss et par ganger ekstra etter å ha vært over på butikken.
Ser vi tilbake på dagene som har gått, har vi fått unna oss litt lell, selv med hjemmeskole og hjemmekontor. Neste års vinterved er kløyvd, hustak og verandaer er måkt for snø, boller er bakt og lekser gjort. Vi har rukket å gått på ski, på beina og snakka i telefonen. Vi har grillet pølser, pinnebrød og knekt et par plastikkstoler. Noen har vært forkjøla, men ikke smittet. Det er nesten for gæli at ingenting bit på oss oppi her. Vi driver på, holder hjula i gang. Det har vært trælsamt før óg. Folk blir skeptiske..

For nå har byfolka begynt å skule..Her om dagen da jeg var innom butikken for å handle helt normal ukeshandling fikk jeg blikk. Folk skula og stirra på det jeg puttet i korga. Til slutt klarte jeg ikke å dy meg, så da jeg putta dasspapiret oppi sa jeg høyt ” je hamstre ikke- je bor i Saksumdal” Folk slo blikket ned, og nikket unnskyldende. Ja, dekk har vel ikke butikk oppi der?

Like så i skiløypa, for nå er det jo så strengt i forhold til hyttefolk og turister. Folk stopper opp og går rundt biler, ser om det er noen fremmede skilt. Så siger de sakte bortover løypa, stopper og nysjer i det man passerer. Ikke så godt å kjenne att kjentsfolk med blanke briller og rask bukse. Til dere det gjelder, så er jeg ikke turist- jeg er innfødt, jeg eier deler av skogen du står i.. Ja, vi er heldige vi som bor så øde og fritt nå om dagen. Misunnelsen står i øynene på byfolket.

I uka som har gått har vi klappet for helsepersonell og hatt balkongkonserter. Det har gått stille for seg, siden været sto andre veien og naboen kløyvde ved, var det ikke så godt å høre at jeg sang “no livnar det i lunnar”av full hals. Til dere som kjørte sakte forbi nedpå veien, så fulgte vi bare nasjonale oppfordringer om å vise solidaritet . Vi bryr oss om andre vi og..
I kveld skal vi gjøre som vi pleier, ta oss et glass vin og skåle med hverandre. Jara, vi sitter for oss selv- ingen fare. Vi skåler på skype, for i dalen har vi nemlig fiber!