I bloggens verden er det mange som letter hjertet for personlige problemer av ulike slag. Enten er livet kjett, vekta for tung eller hverdagen for grå. Saksumdalsfruer er som døler flest, vi holder det private for oss sjøl. Vi er best på hverdagsprat, og nå om dagen er det et samtaleemne som gjelder – nemlig vær og føre.
For denne vinteren har vært utenom det vanlige. I høst var det mye rognebær, og som ordtaket spår, vil det bli lite snø. Oktober tok oss på senga med tidlig vinter og snømengder til glede for de som lever av brøyting. Skiføre i november var topp. Ordtaket om rognebæra har vært gjenstand for diskusjon og undring ut i de små timer og gamle vædagbøker nøye lest.
Og så, ble det glatt og jaggu kom det regn midt i sjølveste vintermåneden. Nei, takke seg til en meter med snø enn blankis. I redsel for lårhalsen er der best å la posten ligge i kassa. Savnet over snømåking og ubrøtte veier er sårt. Dette regnet skulle vi hatt i sommer da det var så tørt..
All erfaring tilsier at vinteren kommer tilbake, og sjøl med sen påske blir det nok skiføre opp til Prestkjerringa i år også. Uansett beholder vi stillongsen på til det er bart i Baklia rundt St.Hans. Jara, gitt så dæ…vi prates!
