Saksumdalsfruer

Det har gått i såmmå tralten lenge nå, uten de helt store oppturan. I perioder har je vurdert å slå ifrå meg hele greia. Je har vori prinsippfast på at detta her kun har vori for moro, og at til tross for positiv omtale i flere kanaler så ska je væra ydmyk og folkelig. For det æ støtt stas og bli prata ått på butikken, bli gjenkjent på byen og bli heia på i skiløypa- men je ska væra ærlig, dæ kaste lite tå seg. Dæ æ langt imellom raude løpere og glitter og glam, og lite å skrive tå på skatten.

Je har takka nei ått tilbud, ja- je har vori prippen på at je ikke ska bli slik reklameplakat og dæ har je stått fast ved helt tel nå. Men du veit, når du kjem i frå små kår på vestsida så må du bære ta muligheten når den byr seg- uansett om dæ æ å bli bydd opp tel dans 2.dag jul ell om dæ å få et styreverv i et av bygdas lag og foreninger.  Etter fem år med blogging og hard profilering tå skiløyper og turstier, æ je ikke lenger så blug! Je har kasta alle prinsipp om midjemål og vorti mæ på dansen. Etter påtrykk, og i tråd mæ filosofien om at ingenting ska væra uprøvd, kjøre vi  denna gongen blogging mæ spons. Personlig så æ je litt usikker på min egen  markedsverdi utover Saksumdaln, men der får stå si prøve som a bæssmor pleide å si…

Folk inni Oslo som driv i butikkbransjen læs blogg. Døm læs om sitt barndoms paradis og drømme seg tilbake ått Kvalshøgda og utsikten over Baklia. Så når det nå skal åpnes ny lampebutikk borti by’n så er det helt naturlig å samarbeide mæ kjente, lokale influencere. Det var nå riktig flaks og, at en kan hølde samarbeidet innafor slekta, og slekta døm æ flinke tel å støtte opp, og kanskje hause opp..

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Når je nå skal vise fram lamper, så æ’re viktig at døm æ pene å sjå på, og at døm  passe inn i bæssmorhuset. Ellers bør døm kunne lyse sjøl om strømmen går, noe som skjer titt og ofte om vinteren oppi her. Anna folk skryt tå at døm æ på hytta, mens je har hyttekos heme hele året. Innimellom æ vi utta både strøm og vatn. Så oppladbare lamper æ midt i blinken.

Ellers må je si meg forelska i denna fine her.. Denna ska få stå på nattbordet, både fordi den passe godt inn sammen mæ dætta gamle nattbordet, og fordi da slepp je å skalle huggu oppi taket når je må oppatt om natta å pisse. Dæ æ ikke støtt je be mæ meg folk innpå soverommet for å sjå på nattbordslampa, dæ æ mest for show. Så i dag har je redd opp senga og lagt på sengeteppe slik at det ska bli riktig så innbydende.

Fordelen mæ å væra influencer på jobb, æ at du får komma inn i butikken før den åpne og sjå på åssen det bli. Dæ æ lett å  bli rivi mæ  tå alt som glitre. Je har alt sett meg ut ei lysekrone som je ønske meg,  så je æ forberedt hvis det blir et renn av flere oppdrag og hjemmehos- reportasjer i framtida hvis dæ tæk tå….

🎉 Lampehuset åpner ny butikk  

På mandag åpner Lampehuset sin nye i Skeidarbygget – og det skal feires! 🎊 Bli med på nyåpningsfest med 40% rabatt på nesten hele butikken, supertilbud, DJ og lett servering! 💡🔥

Kom innom og oppdag alt du trenger for å skape den perfekte stemningen i hjemmet! Vi sees på mandag! 😍✨

📍 Lampehuset – Nyåpning i Skeidarbygget, Korgveien 36 

Lillehammer

Vinter æ instavennlig. Glitrende snø, soloppgang og solnedgang, skog og veg, og dæ som æ aller frakkest- nemlig nypreppa skiløyper. Dæ ser så pent ut, både i dagslys og månelys, men like frakt som skiløyper æ’re å gå uttafor sporet langt inni skogen.
Dæ æ nesten oppskrifta dæ på instavennlighet, hvis du har mæ deg en luggom fotograf som kan ta bilder litt slik uoppfordra når du minst vente det. En fotograf som kan fange stemningen og blinkskudd, og som ikke huffe seg og klaga når temaet dukke opp. For det æ en kilde til konflikt, at noen synes dæ æ både artig og hyggelig å vise seg fra si beste side, mæ både nøye utvalgt antrekk og utstyr, når en æ på tur. Du veit, dæ æ viktig å ta vare på øyeblikka og samle døm på Instagram. Slik kan døm læva evig, og på tunge dager kan en klikke seg inn og sjå på åssen det va- den gongen dæ glitra i snøen innpå Rukkjøl’n.

Dæ æ en del av pakka, når du æ sjølutnevnt bygdeinfluencer, at du bør sjå litt fresh ut på Instagram. Sjøl når du vabbe i djupsnø innover Turtdalshøgda, mæ litt mer enn kvilepuls og lite toleransevindu for kommentarer på akkurat detta. Altså du har jo ikke vori på tur, hvis det ikke æ dokumentert mæ bilder og reels på ulike platformer. Innholdet bør væra lekent og pent, mæ matchende antrekk og nydelige omgivelser. Sjølvsagt, kan je ta bilde tå meg sjøl. Dæ æ bære å strekke ut arma og hølde telefonen høgt så du får mæ både figur og kulisser. Ofte så bli dæ de såmmå posituran. Derfor hadde det vori artig å fått noen blinkskudd, men dæ æ visst ikke så lett å få tel.

Ofte ende dæ mæ dårlig stemning, for han som ska ta bilde æ opptatt tå å sjå etter kvisting og gamle skiøypemerker inni skogen. Dæ ska gå fort, og målretta rundt steiner og trestammer og omgivelsene ellers æ ikke så viktig.  For dæ æ mer viktig å ta stilling tel å hen dæ æ mest logisk å legga skiløypa, enn å væra fotograf. Je på min side, knipse pene bilder uoppfordra, slik at han får oppdatert storyen sin etter turen. For han må jo få promotere dessa løypan sine, må du skjønne!

Folk kan bli skilt av slik. Dæ æ flere som går i parterapi på grunn av dårlige fotografier. Je skjønne ikke å som æ så vanskelig med å få tatt noen bilder, ja for erfaringsvis blir det kun ett. Je tæk dæ opp på forhånd at jeg vil ha et lite utvalg i forskjellige settinger, så je kan plukke ut dæ peneste. Tru’ru dæ hjelp?

Svaret gi seg vel sjøl..

Så når sola glitre i snøen, og himmelen æ klar og blå- ja nesten som et maleri, så ligg jo alt til rette for å bli avbilda som fresh og sprek, mæ et pent smil. Dæ va vertfall bestillinga. Realiteten vart ett nærbilde, lettere irritert, mæ  kjeften full av kanelbolle.

Nå, erru ferdig tel jul? Dæ æ det folk lure på når døm treff meg på butikken. Ferdig, ja- dæ spørs åkken som spør..
For i år har je vori tilbakeholden på oppdateringer, for je vil ikke skapa unødig press på andre som har mindre kapasiteten. Stort sett har je fulgt boka, på dagen med gjøremål. Sjøl om det vart litt forsinkelser i oppstarten, så tok je noen lettvinte løsninger og tok innatt tapt tid. For je har nedeskalert, både når det gjeld å baka for andre og på pynt og fjas. Den største nedskjæringa æ på julegaver. For når det begynner å bli tomt for bodplass, trångt i klæskap og i skuffer- ja, da må’n finna på noe anna.
Så æ visst det gjengs for flere, så derfor så ska je nå kommå med noen tips helt uoppfordra, helt slik innpå siste liten.

Du veit, som mæ alt anna, så var a bæssmor framifrå.  Hu brukte oppatt både innpakningspapir og tråd, og rett som det var pakka hu innatt det hu fikk og ga det tilbake året etter. Dæ æ en fin ordning, ihvertfall når dæ æ snakk om blomstervaser og lysestaker og anna nips som ikke helt falt i smak.  Mellom oss så kan vi si at dæ æ et tak på å mange telys holdere i rødt glass med glitter en treng. Det samma gjeld krystallvaser som æ så trånge i toppen at du ikke får nedi mer en 3 tulipaner..

Et anna tips som æ populært, æ å gi en opplevelse. Så tenke du at da må en reise uttafor bygda, men neida- her er det mye å sjå og oppleve. Du kan sjå på gravhauger fra vikingtida nedpå Engstadjordet mens du går på ski. Eller du kan sitta I bilen oppi vegen og sjå ned på jordet. Har du lyst tel å sjå det på avstand, kan du sitta I bilen oppi Øversvevegen og sjå flere gravhauger på avstand  og har du kaffe på termos så blir det ei fin lita stund.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Hvis du vil gi en opplevelse for døm som like fart å spenning, så må dæ bli å kjøre litt for fort på litt slitte piggdekk på blankisen ned Reistadbakkan tidlig en mårrå før døm har strødd. Gjerne så tidlig så du har biler både foran og bak, og møter bussen i øverste svingen ved Reistad. Den opplevelsen sitt I kroppen ei stund, så dæ æ en bænkers gave.

Ellers så er det en ting som aldri slår feil, som æ lett og gi og som kjem rett fra hjertet. Dæ æ litt god gammeldags kjeft. For mange treng å få litt kjeft somme tider, ja- og dæ æ en glede å få gi. Kjeften må sjølvsagt væra berettiga og den må tilpasses alder og forutsetninger,  men utover dæ æ det ingen begrensninger. Detta æ ei gave som ikke treng å pakkes inn, og æ både gluten og laktose fri..

Sjøl har je tenkt å stelle meg ved sida tå juletreet i år for å minne folk på at je æ ei gave, som i år som åra før har sørga for at det vart jul i år og…

Og mæ dæ – Riktig God Jul ått alle!

❤️🎄🎅

Dæ æ lys i glaset på Saksheim, sjøl om dæ æ fredag og skoledagen var slutt for åtte år sida. Nå ser det ut som dæ ska være no tilstelning ta noe slag, for dæ æ kommi et par biler og døm ha parkert helt innått døra. Åkken æ’re nå tru, som driv innpå skolen?
Dæ æ et par Saksumsdalsfruer kan dæ sjå ut som, og døm har mæ seg slike helselagspåsår- ja, var det ikke i kveld dæ sku væra slik strikkekafé?
Inne på klasserommet, ja dæ var i hvertfall dæ i gamledager, driv døm å anrette, brette servietter og tenne lys. Døm leite fram loddblokker og premier og ordne tel slik at det blir i orden tel folk kjem. Du veit dæ æ ikke så lett for andre å hjelpe tel, døm lik å gjøra det sjøl. Æ du nå så heldig att du slepp tel, så må du regne mæ å bli korrigert både en og to gonger før dæ æ godkjent.

Dæ æ mange som har tatt turen denna kvelden,  ja vi snakke rekordstor oppslutning. Nye og gamle Saksumsdøler,  og de fleste har mæ seg bunning, ihvertfall for syns skyld. Dæ æ høgst nødvendig mæ en presentasjon, både navn og bosted må fram. Er du nyinnfløtter ell innfødt? Åkken bodde i huset før deg? Dæ æ helt avgjørende informasjon for å få plassert folk både på kartet og i hierarkiet.

Dæ gå ikke så lenge før bunningen må vike for kaffemat og kaffeprat, for å tælle masker og lus bli vanskelig når nysgjerrigheta heller dreier fokuset over tel dæ døm prate om på andre sida ta bordet.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Helselaget har drivi mæ helse og slarv i over 100 år. Så erfaringsmessig så veit vi at på et slik møte får vi mye ny input om bygdas ved og vel.  Vi æ rause mæ innspell, vi får plassert nye innfløttere, telt opp nye unger i bygda, og gjennomgått sivilstatusen både på gifte og enslige.

Et stadig tilbakevendende tema æ næringslivet i Saksumdal og hva vi skal bruke skolen og Bygdahuset ått. Det mangler ikke på ideer. Et stort ønske æ å få fotpleia oppatt å gå, med litt utvida tilbud naturlig nok. Sida flere av oss medlemmer  æ influencere,  så har vi bra trøkk på skjønnhet og helse. Derfor bli det viktig å få opp nye fokusområder som #brunmedoss og #stikkmedoss. Sjølbroning, økologisk og naturlig- sida vi har god tilgang på både gjørme og møkk..

Når dæ gjeld stikk mæ oss, æ dæ snakk om å få glatta ut skrukker i ansiktet etter flere år mæ å bite tenne sammen etter alle nedleggelser og træl vi har stått i både med skolen, veigen og været.

Nå som vi begynner å passere glansdagene, æ flere ta oss bekymra for alderdommen sida kommunen hele tida ska spara peeng døm ikke har. Framover bli’re viktig å ha andeler i Helselaget si bankbok.  Vi æ samstemte på at vi ikke ska fløtta tel by’n, men få alle tjenester vi treng opp hit. For å sitta på gamlehjemmet og eta oppatvarma mat når du æ vandt tel hemlaga mat rett ifrå kua, bli ikke aktuelt, si nå je!

Og mæ dæ tæk vi loddtrekning!

Bli medlem- klikk på linken⬇️

https://nasjonalforeningen.no/bli-medlem/

Je lure på om det æ tid for å finna støvsugeren. Dæ æ så mye brask som bli mæ inn. Grus og blad, og lodotter, ja en kan lure på å hen alt kjem i frå. Tel og mæ på stuggua har det lurt seg inn, og dæ må vel vedkorga ta på seg skylda for. For nå æ’re sesongåpning mæ kuldegrader og snø. Den siste tida har je levd på en illusjon om at det enda æ såmmår. Je har flogi tynnkledd, vrengt tå meg trøya og vori varm. Sjøl om kalenderen har sagt at vi æ godt inni høsten, så ha je trassa meg tel å gå tynnkledd. Dæ går som det går dæ, så nå drekk je te og sitt foran ovnen og frys. Nok om dæ.
Tilbake att tel stugguteppet. Etter nøye opplæring fra foregående generasjon, altså muttern, så skal stugguteppet flere gonger i året ut på garden tel lufting og banking. Der må je si je har litt å gå på, men je ser nå at tida æ moden.

Dæ æ en alvorlig prosess. Fyst må du lette opp sofa og stuggubord. Så må du dra teppet fram og rulle det i hop, og bæra det ut. Helst uten at alt braske blir liggan att på golvet. Vel ute på gard’n så ska det rulles ut og henges over rekkverket på verandaen. Der skal det henge tel lufting og så ska det bankes. På detta tidspunktet i prosessen har det samla seg opp endel aggresjon så dæ æ befriende å gyve laus. Pass på at utgangsdøra æ atte, så du slæpp at det gyv inn i gangen! Etterpå skal teppet rulles og bæras inn. Også kjem det verste, nemlig å få lagt det på nøyaktig samma plassen som det låg. Slik at det bli riktig avstand i forhold tel bord og sofa. Det går en efta på detta, hvis en ska gjøra detta riktig, og dæ æ stor sjans for at du må grine en skvett etter å ha blitt både konfirmert og fått passet påskrivi…

Det spørs om det såmmå gjeld stugguteppet på Skaugum. Nå kjem det fram den ene tingen etter den andre, ja vi rekk nå nesten ikke å få lest nyheter for det dukke opp noe nytt. Nei, nå synes je dæ æ på tide at denna guttungen får rydde opp både i sølvtøy og tullbukkstreker. Hadde det ikke vori for at dæ æ vegg – tel vegg teppe der, så skulle guttungen fått vori mæ og bori fylleryer og tepper ut tel lufting. Han sku fått hatt mæ seg husmorskulebestyrerinna på nakken. Hu hadde sørga for at både midtskillet og øran flagra om han hadde prøvd seg mæ noe tull. Så måtte guttungen forklart åffer han på død og liv skulle trø bakepulver og potitmjøl nedi teppet, og den forklaringa bør væra god for dæ æ håpløst å få reint att!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men dæ som æ aller verst æ den møkka  som blir sopa under teppet av folk som ikke feie for si eiga dør – denna vart djup kjenne je. Je må nok finna støvsugeren tru je, en dag det regne..

Dæ æ såmmår på 1980- tallet. Dæ æ varmt, og a bæssmor har hatt på seg såmmårskjørt. Hu har veska over armen. Han bæssfar har kjørt fram bilen. Nå sitt han og vente på at a bæssmor ska bli ferdig i speilet. Je står på verandaen og vente på at noen ska spørra om je vil bli mæ. Han bæssfar dræg fingra igjennom håret mens han tenne seg en røyk. Je står spent og klar. Nå må a bæssmor komma snart. Det går i døra og je stikk huggu fram, og a bæssmor skjønne lunta og løfte fram sete i bilen så je kan svippe meg baki. Så reise vi på butikken. Det bli Svilosen. På Svilosen æ’re mye rart. Både mat og andre saker som du treng. Dæ æ ting alle stand, både i taket og i hyller. Je æ mest opptatt tå hylla mæ glansbilder og sukkertøyasker- og isdisken. Vi bruke god tid. De vaksne prate om været og varmen, graset og slåtten og er skjønt enige om at nå er det for tørt…Dæ bli både is og sukkertøy, og dagens høydepunkt æ et faktum.

Ja, nå er det andre tider, men følelsen æ den såmmå. Dæ æ fortsatt stas å gå på butikken. Spesielle slike butikker som du har sett på tv’n. Folk ta alle slag bli filma mens døm handle, ja dæ æ litt tå et sirkus. Dit vil je og, har je sagt i flere år. I dag gikk drømmen i oppfyllelse. Og for et sirkus. Det begynte alt på parkeringsplassen, med overtente kunder som fikk parkert, og flygi over etter handlevogn. Vi sto i kø for å komma inn, så sto vi i kø for å få handlekorg. Folk æ drevne. Døm har handlekorger nedi handlevogna så døm har ovetsikt over småtinga døm kjøpe.
Du får kjøpt alt i en butikk. Dæ æ så mye varer at det bli alldeles for mye. Flere etasjer. Du kan virkerlig gå på en smell både økonomisk og mentalt. Tulle deg bort kan du og. Du må stå i kø for å få kjøpt deg kaffe, gå på dass og for å få betalt. Dæ æ som ei maurtue. Dæ æ unger som skrik og kjerringer som kakle. Karan sitt og drekk kaffe og passe på handlevogna. Dæ æ ingen tvkjendiser på jobb  nå i ferien, heller ingen som filme. Je går rundt og ser. Plukke mæ meg ei pakke med servietter og noe billig kosmetikk. Ellers så bære kjenne je på stemningen, kose meg med en berlinerbolle og ser på folket.

Dæ va andre tider den gongen på 1980-tallet, da vi va på Svilosen. Bæssmor betalte med kontanter, og vi hadde butikken for oss sjøl. Men én ting var likt, for nedi veska hadde a bæssmor mæ seg handlenett. Hu gikk for gjenbruk og handla ikke mer enn dæ hu trengte. Der har vi kanskje noe å lære, når vi i dag tæk mæ oss et par ekstra for dæ æ så billig. Vi hamstre på som dæ æ sist i væla,  og kaste dæ vi ikke får brukt. A bæssmor kasta ingenting, men hu unna seg en is i solveggen på butikken før han bæssfar starta bilen og ville hematt.

Takk for handelen!

Skål for den!
Skål i bobler, for dæ æ dæ vi gjør oppi her. Vi sprett korka i kjøkkenkommen og drekk ta flaska, så sjampanjen renn nedover hokoa og nedi blusa..
Vi svølje unna og drekk med begge hender, vi sitt ikke å nippe i dyre glass som dessa borti by’n. Nei, ihvertfall ikke nå, som vestsida gikk av med seieren for en gongs skyld. Vi æ ikke gode på å vinna, for vi vil messom feire seieren, og dæ visst ikke innafor. For det bli tatt som hovering og krenking, at unga i Saksumdal og oppi Rudsbygda får gå på barnehagen i bygda si, og at Vingar som Saksumdøla sin nærskole får bestå. For unga våre, som bor på vestsida, døm telle litt mindre i kommunebudsjettet enn byunga. Slik har det støtt vori, og da er det for gæli at vi nå vil markere litt at vi nådde igjennom denna gongen her.

Du veit, det bli langt å gå for dessa i sentrum som nå må bytte skole. Ja, døm kan gå, sykle ell ta buss og- hvis døm vil. Men det æ ei ripe i lakken detta, for døm som ikke har vori over Vingnesbrua. For alt det kulturelle som har noe av verdi, dæ skjer jo mellom Stortorget og Parken. Altså dæ æ mer kulturhistorie samla på 2 km oppi Gamlevegen enn borti gågata. Nå bli je sikkert oppfatta som storkjefta og høg på meg sjøl, for at je skryt tå sti og stein, tjern og høl.. Je læv godt mæ dæ, for je forvente ingen applaus. Men én ting æ sikkert- je ha slutta å væra blug! Je har slutta og sjå i bakken og væra flau for at je æ opptatt tå om mauren har kommi fram, at grana frø seg og om dæ æ mye vatn i Rinna. For meg æ dæ mer matnyttig å prate om enn at je har gått igjennom gågata, hell om je har snakka mæ de rette folka og vori på riktig ferieturer.

Je tenkje vi tæk en slurk ekstra for surmaga kommentarer om at vi feire for at andre tapa. Vi tæk og en slurk ekstra for alle døm som har brukt tid på å synliggjøre og kjempe for lokalmiljøet sitt. Det gjør seg ikke sjøl å fylle Instagram mæ innhold, reise på møter og skrive høringsuttalelser. Enda mer arbe æ’re å få folk tel å møte opp, bidra og ikke minst vise døm som bestemme å detta betyr for folk. Denna gongen gikk det i boks, og akkurat nå er det mange familier på vestsida som fikk hverdagskabalen tel å gå opp. Og så æ’re faktisk slik at dæ æ flest hverdager, så gevinsten bli ekstra stor når tidsklemma stramme litt mindre rundt middagstid. Dæ i seg sjøl æ verdt en klonk mæ sjampiss!

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Enn så lenge, så ska de minste unga få væra i bygda. Døm ska få leike og utforske nærmiljøet, og få trygghet og tilknytning til seg sjøl og andre. Dæ æ detta vi skåle for, og detta vi feire- så får vi sjå å lenge det går før dæ bli ei ny runde..

Du veit når sola kjem fram og det bli varmt i været, da kræk vi fram att som fluggua. Vi strække på vingan og begynne så smått å surre. Du merkere’ re på trafikken nedved Bygdahuset. Dæ bli en del bilkjøring når bygdas utvalgte ska på årsmøter. Ja, for dæ æ ikke bære ett- samtlige har flere verv i ulike foreninger. Etter to år veksle vi inn kasserer og sekretær mot styremedlem og nestleder. Helselaget bytte mæ Bygdahuset og Bygdahuset bytte mæ idrettslaget. Grendeutvalget veksler inn dæ som bli att. Slik går det rundt år etter år. En anna ting som kræk fram att i varmen æ julepynten som har vori dekt med snø helt tel nå. Den står seg godt enda, iallfall tel 17.mai- pussen.

Ja, blir det bært i år da tru? Sammenligna mæ i fjor så æ vi godt i rute. Blåveisen æ ei viku før ute i år, kvitveisen og. Vi ser framover nå, samtidig tæk vi høyde for et snøfall ell to tel. Dæ æ fristanes å skifte ut piggdækka med sommerhjul, for da går det an å kjøre mæ flat pedal over kjølen og ned bakkan uten å bremse. Noen gjør dæ på vinteren og, med varierende hell. Flaks at dæ ha vori høge brøytekanter, men noen stand har døm brøtt for bredt- ja dæ æ derfor folk kjøre tå veigen. Døm kjem for langt utpå også tæk det tak, ja dæ æ slik dæ æ- dæ har lite med fart og føre å gjøra! Dæ æ mesta uflaks..

Vårtegn finn vi i grøftekanten, og rett som dæ æ kan du sjå ei lyshåra frue med baken i været nedi grøfta. Enten æ’re en blomme ta ett eller anna slag hu ser, ell så æ’re tomgods. Uansett- frua æ på jobb og må dokumentere og laga innhold. Innholdsproduksjon æ utfordrende på denna tida på året, for snøen ligg fortsatt i sti og skog. Så da må hu enten flyge etter veigen ell på ski. Dæ bli mye SPAM. Skitupper og staver, fjelltopper og skilt- sjølvsagt mæ et blidt åsyn og roser i kjakan. Virkeligheten er ikke fullt så perfekt. For bildan viser ikke alle glæpptaka, klabbinga – heller ikke all kjeftsmellinga!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

På beina bli det mye instaintervaller. Lette drag mellom blåveis, bar asfalt og noe gammalt. Etter vinteren æ’re mye å sjå over.  Har bygda stått seg igjennom vinteren- er det noe forandringer å sjå? Dæ æ viktig å dokumentere.

Klart dæ kan bli litt mye for enkelte.. Folk begynne å lure på om frua æ helt vel bevart som driv å trimme støtt. Dæ æ ikke badesesongen som æ motivasjonen,  hvis folk spekulere ti dæ. Badesesongen æ ganske stutt i Saksumdal. Et par-tre dupp i Kinnshaugen, dæ tåle vi uavhengig av sommerkroppen. Ikke har hu tenkt å bli slik treningsinfluencer hell, men rekreasjon i en pen motbakke æ mye bære enn både sofa og treningssenter, også handle dæ om å beholde fotfeste. Dæ æ helt gratis å flyge oppatt I frå Vingnes, og legg du turen tel eftasrushet får du både kudos og tuting. For folk heia, og glise og riste på huggu. Men dæ æ bra at folk ser, for imaget sin del, for frua har tatt på seg att verv I Helselaget. Så da si’re seg sjøl, hvis en ska væra troverdig…

Dæ æ påskeferie. Folk har skrudd over på feriemodus og funni fram påskeegget. For oss som lever livet gjennom sosiale medier, går vi ei travel uke i møte. Innhold må produserers på flere plattformer- ja dæ nytte ikke å ligga bakpå.

Den som æ litt oppdatert, har kanskje fått med seg at dæ som gjeld nå om dagen æ graviditet og baby, sjukdom ell ny kjærlighet. Ellers så går det i det vandte, utsikt og interiør ispedd pene, tilfeldige positurer ta kvinnfolk som ikke vil vise seg fram. Dæ æ ikke lett å finna på så mye nytt.

Her er det lite nytt å melde, ingen graviditet ell fødsel- sjøl om læmminga nærme seg for døm som har sau.
Folk spør ikke lenger å je ska i påska, for døm veit at je ska væra heme og ta bilde ta meg sjøl mens je går på ski ell baka. Kanskje æ je på en topp ell inni en skog. Je jug når je si at dæ ikke æ noe nytt, for je har gjort instaleksa mi. Mæ nye ski, solbriller og nyfrisert hår så æ je absolutt klar for instapåske.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Dæ bli ski og skog, fjell og sol- dæ æ jo det mest optimale.  Allerede fyste topptur gikk je på ei instakrise! Alle som har vori på Spåtind veit at dæ æ pen utsikt. Palmelørdagen såg dæ fryktelig lovende ut mæ blå himmel og sol bak sky, helt tel bilen var parkert og je sto midt i en motbakke og kasta jakka. Vips så kom tåka sigende og mæ den kom snøværet.

Dæ nytta ikke å snu, for æ’n på jobb så må’n fullføre. I snø og tåke sikta je meg oppover fjellet fra staur tel staur. Og her må je komma mæ et tips- ta bilde tå deg sjøl og send ått folk så døm veit  hen du æ hvis det skulle skje noe! Dæ vart ikke mye pene bilder oppå toppen ta utsikta, det fikk hølde med et ett ta meg sjøl med vind i håret. Heldigvis hadde je eti, så je var blid og ved godt mot. Je har da vori der før i klarvær og sol så je veit åssen dæ ser ut oppå der. Je ska si deg dæ at den beste utsikta på den turen va å sjå att bilen på parkeringsplassen nedi Huggulia. Je redda innatt instakrisa mæ å ta bilde ta meg sjøl lettere henslengt i bilen, mæ briller og roser I kinna.

Heldigvis æ dæ mange dager å ta tå enda,  så dæ æ ikke for seint å skapa gyldne øyeblikk.. Fordelen mæ å bo på bygda æ at dæ æ instavennlig i seg sjøl. Så når je spenne på meg fjellskia og går over jordet for å finna gåsunger, kan je høre alle gispa.. Åååå, så koselig å ha ekte gåsunger!

Ja, alt du ser på Instagram æ ekte, ihvertfall dæ i frå Saksumdal’n.. Hvis du ser bortifra den nye hårfargen min da..

God instapåske!!🐣

Februar er måneden hvor vi kan begynne å sjå litt lysere på det. Dagen blir lengre, sola lyser litt mer og forhåpentligvis har den verste kulda gitt seg. Vinteren har tæra hardt på både ved og tålmod. Tålmodet får prøvd seg til stadighet for oss som bor på vestsida, for nå har dom telt opp både folk og peeng borti kommunen. Dom har kommi fram tel at det blir mer behov for gamlehjemsplasser enn skolepulter i nær framtid. Rundt bordet har døm vorti enige om at nå må gamlinga prioriteres, og det letteste æ sjølsagt å bære stenge porten ved Børkje. Det beste æ å få sperra tå hele greia. For dæ æ nå bære heft med dessa folka som har valgt å bo på denna sida. Skulle nesten tru at døm gjør det på trass. Tenk å bosetta seg borti denna sida tå Mjøsa, for ikke å snakke om kopen som bor åva Heimtun! For døm som bor oppi høgget der, døm har døm prøvd å kvitta seg mæ mange gonger. Ja, sjøl om skolen gikk- så vil nå folk bo oppi der. At bussen ikke støtt kjem, og at ungan kjem forseint på skolen- ja dæ æ ikke anna å vente. Det hadde vori mye lettere om døm hadde vorti fløtt på internat bortpå Jorekstad. Da kunne døm ha sluppi unna både busskjøring og foreldrene hadde sluppi å kjøre på trening. Hvis dæ æ såpass brøyta over kjølen, så kan nå ungan få kommå hemmatt i helga sjølvsagt. Dæ hadde vori luggomt, for da kan døm jo bruke Vingar som gamlehjem. Dessa på Vingnes kjempe for bygda si nå. Døm legg ut bilder ta unger som går tel skolen i soloppgangen, unger som går på ski og glise. Insagramkontoen fylles opp med pene bilder, ja tel og mæ fra Saksumdalkjølen. Du veit, content æ viktig. Vi har jo drivi med detta ei stund, og folk synes det æ artig å sjå på bilder. Ja, dæ æ nå pent og idyllisk. Dæ æ dæ når du sitt på bussen over kjølen og, men nå æ ikke unga så opptatt tå naturlandskapet om mårran. Stort sett sitt døm krumme i nakka og stire på tiktok. Dæ  æ ikke sikkert at dessa i kommunen sitt og scrolle på instagram når døm ska bestemme seg for ting, det kan hende døm tenke at Lillehammer kommune stoppe ved Vingnesbrua. Vi må huske på at folk minnes fortsatt at unger gikk tel skolen i Saksumdal og. Nedi kjelleren på Bygdahuset ligg det mye bevismateriale på at Saksumdal var et sivilisert samfunn. Det blir født for lite unger i kommunen. Dæ æ ikke så rart, for hvis du må kjøre land og strand rundt for å få unga på barnehager og skoler så rækk døm ikke å væra heme såpass at døm får laga fler. For oss mæ store unger og dæ meste tå framtida bak oss, går lyse tider i møte. For med eldresenter på Bygdahuset har vi alt vi treng. Vaffeljern og hjertestarter, og gymmatter vi kan ligga på. Det blir plass ått alle, så kommunen kan trekke frå 125 stk. Vi kjem tel å klare oss sjøl, slik vi støtt har gjort…