Instakrise

Spåtind I tåka Dæ æ påskeferie. Folk har skrudd over på feriemodus og funni fram påskeegget. For oss som lever livet gjennom sosiale medier, går vi ei travel uke i møte. Innhold må produserers på flere plattformer- ja dæ nytte ikke å ligga bakpå.

Den som æ litt oppdatert, har kanskje fått med seg at dæ som gjeld nå om dagen æ graviditet og baby, sjukdom ell ny kjærlighet. Ellers så går det i det vandte, utsikt og interiør ispedd pene, tilfeldige positurer ta kvinnfolk som ikke vil vise seg fram. Dæ æ ikke lett å finna på så mye nytt.

Her er det lite nytt å melde, ingen graviditet ell fødsel- sjøl om læmminga nærme seg for døm som har sau.
Folk spør ikke lenger å je ska i påska, for døm veit at je ska væra heme og ta bilde ta meg sjøl mens je går på ski ell baka. Kanskje æ je på en topp ell inni en skog. Je jug når je si at dæ ikke æ noe nytt, for je har gjort instaleksa mi. Mæ nye ski, solbriller og nyfrisert hår så æ je absolutt klar for instapåske.

Dæ bli ski og skog, fjell og sol- dæ æ jo det mest optimale.  Allerede fyste topptur gikk je på ei instakrise! Alle som har vori på Spåtind veit at dæ æ pen utsikt. Palmelørdagen såg dæ fryktelig lovende ut mæ blå himmel og sol bak sky, helt tel bilen var parkert og je sto midt i en motbakke og kasta jakka. Vips så kom tåka sigende og mæ den kom snøværet.

Dæ nytta ikke å snu, for æ’n på jobb så må’n fullføre. I snø og tåke sikta je meg oppover fjellet fra staur tel staur. Og her må je komma mæ et tips- ta bilde tå deg sjøl og send ått folk så døm veit  hen du æ hvis det skulle skje noe! Dæ vart ikke mye pene bilder oppå toppen ta utsikta, det fikk hølde med et ett ta meg sjøl med vind i håret. Heldigvis hadde je eti, så je var blid og ved godt mot. Je har da vori der før i klarvær og sol så je veit åssen dæ ser ut oppå der. Je ska si deg dæ at den beste utsikta på den turen va å sjå att bilen på parkeringsplassen nedi Huggulia. Je redda innatt instakrisa mæ å ta bilde ta meg sjøl lettere henslengt i bilen, mæ briller og roser I kinna.

Heldigvis æ dæ mange dager å ta tå enda,  så dæ æ ikke for seint å skapa gyldne øyeblikk.. Fordelen mæ å bo på bygda æ at dæ æ instavennlig i seg sjøl. Så når je spenne på meg fjellskia og går over jordet for å finna gåsunger, kan je høre alle gispa.. Åååå, så koselig å ha ekte gåsunger!

Ja, alt du ser på Instagram æ ekte, ihvertfall dæ i frå Saksumdal’n.. Hvis du ser bortifra den nye hårfargen min da..

God instapåske!!🐣

 

Dæ bæste æ å få sperra tå hele greia..

Saksheim- fra skole til busskur

Februar er måneden hvor vi kan begynne å sjå litt lysere på det. Dagen blir lengre, sola lyser litt mer og forhåpentligvis har den verste kulda gitt seg. Vinteren har tæra hardt på både ved og tålmod. Tålmodet får prøvd seg til stadighet for oss som bor på vestsida, for nå har dom telt opp både folk og peeng borti kommunen. Dom har kommi fram tel at det blir mer behov for gamlehjemsplasser enn skolepulter i nær framtid. Rundt bordet har døm vorti enige om at nå må gamlinga prioriteres, og det letteste æ sjølsagt å bære stenge porten ved Børkje. Det beste æ å få sperra tå hele greia. For dæ æ nå bære heft med dessa folka som har valgt å bo på denna sida. Skulle nesten tru at døm gjør det på trass. Tenk å bosetta seg borti denna sida tå Mjøsa, for ikke å snakke om kopen som bor åva Heimtun! For døm som bor oppi høgget der, døm har døm prøvd å kvitta seg mæ mange gonger. Ja, sjøl om skolen gikk- så vil nå folk bo oppi der. At bussen ikke støtt kjem, og at ungan kjem forseint på skolen- ja dæ æ ikke anna å vente. Det hadde vori mye lettere om døm hadde vorti fløtt på internat bortpå Jorekstad. Da kunne døm ha sluppi unna både busskjøring og foreldrene hadde sluppi å kjøre på trening. Hvis dæ æ såpass brøyta over kjølen, så kan nå ungan få kommå hemmatt i helga sjølvsagt. Dæ hadde vori luggomt, for da kan døm jo bruke Vingar som gamlehjem. Dessa på Vingnes kjempe for bygda si nå. Døm legg ut bilder ta unger som går tel skolen i soloppgangen, unger som går på ski og glise. Insagramkontoen fylles opp med pene bilder, ja tel og mæ fra Saksumdalkjølen. Du veit, content æ viktig. Vi har jo drivi med detta ei stund, og folk synes det æ artig å sjå på bilder. Ja, dæ æ nå pent og idyllisk. Dæ æ dæ når du sitt på bussen over kjølen og, men nå æ ikke unga så opptatt tå naturlandskapet om mårran. Stort sett sitt døm krumme i nakka og stire på tiktok. Dæ  æ ikke sikkert at dessa i kommunen sitt og scrolle på instagram når døm ska bestemme seg for ting, det kan hende døm tenke at Lillehammer kommune stoppe ved Vingnesbrua. Vi må huske på at folk minnes fortsatt at unger gikk tel skolen i Saksumdal og. Nedi kjelleren på Bygdahuset ligg det mye bevismateriale på at Saksumdal var et sivilisert samfunn. Det blir født for lite unger i kommunen. Dæ æ ikke så rart, for hvis du må kjøre land og strand rundt for å få unga på barnehager og skoler så rækk døm ikke å væra heme såpass at døm får laga fler. For oss mæ store unger og dæ meste tå framtida bak oss, går lyse tider i møte. For med eldresenter på Bygdahuset har vi alt vi treng. Vaffeljern og hjertestarter, og gymmatter vi kan ligga på. Det blir plass ått alle, så kommunen kan trekke frå 125 stk. Vi kjem tel å klare oss sjøl, slik vi støtt har gjort…

Kvalshøgda
Pent å gå etter veigen i Solnedgangen oppi Kvalshøgda

366

Ja, tenk dæ! 366 nye sjanser. 366 nye sjanser tel å gjøra akkurat det såmma. 366 nye middager, ja på grunn av skuddår blir det en ekstra i år. Je hørte på kongen i gårkveld. Han hadde klare tanker som alltid å vi bør tenkje og gjøra i året som kjem. Lett for han å si da, som har folk tel å handle og kokke. Altså jeg gjentar, 366 nye sjanser på å gjøre oppatt dæ såmmå som i fjor. Kongen fikk så skryt for å bruke gjentagelse som virkemiddel i tala si. I VG så trodde døm kanskje at han hadde lesi Jon Fosse. Men, du veit vi som har gått på skule borti by’n- vi kan da grunnleggende retoriske virkemidler.

Nå har det seg slik at sjarmøretappa, altså sjølveste juldagan og romjula gikk helt etter planen. Frua lagde ikke meddan anna enn julekvelden. Så vart det lefsemat resten. Helt tel i går, for da måtte høna fram- ihvertfall kalkunen. Frua har denna jula her lagt ned servicenivået, så folk har måtte ordne seg sjøl. Gode forbredelser med både medister og karbiser, samt fri tilgang på kald ribbe, sylte og plakatpizza, har letta betraktelig på kjøkkentjenesten. Det sommå har nivået på klæsvasken. Når du ikke æ ute på så mye, så kan en bruke oppatt både trøye og longs et par dager.. Men vi ska væra glad tel, at vi både har mat å eta, klær å vaske og hus å rydde. For vi ser folk på fjernsynet som ikke har dæ. Det bli messom i-landsproblemer lell, at vi må velga mellom ribbe ell roastbeef, og at vi klaga over at vi æ stinne i magan ta altfor mye konfekt. Sjøl juletreet har høldt seg både grønt og freskt med alle nålan inntakt. Vi må si sjarmøretappa har gitt pallplass denna jula. Utifra interessa på andre platformer, så skjønne je at folk æ spent på å høre om 2.dag. Vi va så fine der vi gikk opp tråppa på Bygdahuset. Vi va pene og blide, men skratta litt for høgt og var litt frekke i kjeften mot  karan i billettluka. Festen gikk rolig for seg den, ihvertfall på naboborda. Flere ta oss va positivt overraska over at maten var betydelig oppgradert fra kokt karbonade tel gryterett. Den glei lett ned, og kom like lett oppatt.. Ellers var vi veldig høflige på en slik kveld, vi sa unnskyld ått folk før vi gikk hemmatt- litt for å væra på den sikre sida. Dæ æ ikke støtt vi huske så godt å vi har sagt, når kjeften går på sitt frakkeste. Dæ va derimot roligere 4.dag med juletrefest, og så stas at bygdas kjekke ungdommer fører tradisjonen videre.

Ja, vi  har 366 nye dager tel å gjøra oppatt det såmma, men målet i år og, æ å gjøra enda mer tå dæ som æ artig hårr dag. Så får dæ bli lettvinte middager,  litt for mye klæsvask og smolor på fjøla innimellom. Vi æ nå uansett heldige som ikke ser raketter og høre smell anna enn nyttårsaften, hvis dæ ikke æ tåka- slik som i går…

Godt Nyttår!

Vi æ blide og pene på 2.dagsfest

Sjarmøretappa

Når frua har fått på seg julekjolen og vise fram kransekake, veit du at hu har begynt på sjarmøretappa

Ja, nå æ’re tett innpå. Dæ mæste tå arbe æ gjort, og vi kan snart setta oss tel bords og eta. Adventstida har vori ei reprise tå åra før. Alt har gått helt etter læreboka hennes bæssmor frå
husmorskula, ja og dæ på dagen. Her æ dæ ikke noe tilfeldigheter. Dæ har vori høgt aktivitesnivå og knapt mæ tid, men nå æ’re bære sjarmøretappa att. Så etter å ha drivi på en måned i matos og mjøl æ’re på tide å veksle. Sjarmøretappa begynne når frua bytte om fra skaut og forkle tel juleantrekk. Du skjønne at a har veksla. Du ser dæ på klæa. Når hu finn fra kåpa mæ pels på kragen, høge støvletter, bluse og stakk- da æ hu snart i mål. Dæ æ ikke sikkert at du kjenne a att, der å kjem nystrigla mæ raude negler og roser i kinna. Å væra blid og pen både heme og borte, og ikke minst på bilder æ avgjørende for utfallet tå resultatet om jula bli vellykka og instavennlig. Du veit, det æ som bransjen kreve sitt, men uansett æ’re viktig å pynte seg nå som dæ æ høytid og helligdager. Men detta jålegreia stikk ikke så djupt, for rett under overflata ligg bygdejenta å vaka. Du høre’ re når a åpne kjeften,  for dæ som kjem ut æ ofte ufiltrert, latterkula æ litt for høg og språkbruken æ alt for hårdagslig tel å væra fin frue.

Så va’re dessa julegavan da.. Altså, nå som dæ æ tronge tider, bli det lettvinte løsninger. Gavan i år består for dæ meste tå kaku og brennevin. En ska ikke kjimse tå hembåkå julegaver! Dæ ligg det mye kjærlighet ti..Handknadde kakuer, sirlig strekt og rulla- slik at luftboblan i surdeigen får fri utfoldelse.  Nystekte og pakka inn kjøkkenhåndkle, omtrent som en liten nyfødt unge. Ja det føles akkurat likt når du ser den nystekte kakua for fyste gong. Når dæ gjeld brennevinet, så har vi slutta og laga dæ sjøl. Vi har kvitte oss mæ utstyret og gått over tel butikkbrennvin. Fjonge fruer drekk kun slik sprudlende husmorfyll, ispedd noen kvasse innimellom.  For vi æ ikke finere på’re anna enn at vi hølje nedpå.

I år blir det 2.dagsfest att, og den mentale oppladninga har alt starta. Dæ æ en del kritiske punkt som må forbedres nøye. Passende antrekk f.eks, for når’n både ska væra pen fyst på kvelden, og hæle å kjøre spark i hundre og helvete, og fortsatt sjå pen ut etterpå- dæ kræve en viss rutine. Så æ’re viktig å ikke ha på seg såmmå kjolen som sist vi var på fest. Hvis det ikke ha vorti tatt noe bilder og lagt ut, går det bra- da telle det ikke. Dæ telle heller ikke hvis du har en fast julekjole, som æ tilpassa vær og temperatur- da går det nesten som uniform. Dæ æ høge forventninger i år, sida det bli køntrimusikk. For vi lik dæ, vi som æ fra ville vestsida. Sjarmøretappa vare hele romjula, og klart 2.festen kan påvirke om du går seirende inn i nyttår med et smil ell om du havne på kne i snøhaugen og rykke tilbake tel start. Uansett går vi inn i nytt år med håp om å kunne  få gjøra de såmmå tingan  oppatt neste år og, både med skaut og penkjolen på..

God Jul og Godt Nyttår tel alle dekk som ser innom!

Har du vorti jålete?

Etter å ha drivi i denna bransjen her i over fire år, så æ’re rart mæ re- du bli påvirka. Der har skjedd mye sida fyste innlegga kom, både med omgivelsene, folket og ikke minst sjølveste frua- altså meg sjøl. Det har vori mye moro, mye tullprat og slarv. Je tru je ha endevent hele bygda, både når det gjeld ting å skrive om og ting å ta bilde tå. I starten var det bygda som var i fokus, men i det seinere så har je dreid fokuset mer på meg sjøl. Je siterer andre inspirasjonskilder når je si at det har vori ei reise, ja nesten som ei Amerikareise.

Je har begynt å bry meg om viktige ting som andre gjør, som å ta bilde ta seg sjøl foran alt med speil. Før gjorde je det bære på tull, men nå gjør je dæ i fullt alvor. En anna ting je har begynt mæ æ å ta bilde tå meg sjøl med ryggen tel.  Dæ æ for at folk ikke ska sjå at je ikke har sminka meg.  Ja, for dæ og har je vorti opptatt tå. For når du æ så mye på sosiale medier, er det viktig mæ glød og livsgnist. Roser i kinna æ instavennlig og roser i kinna får je når je flyg innpå kjøla, enten på ski ell på beina.

Men i denna bransjen nytte det ikke å bære væra pen, du må ha noe å komma med og. Så å æ’re du tæk mæ deg ått bordet? Je sjøl synes dæ æ artig med folk som kan praktisk arbe. Hvis du kan bidra med noe anna enn dumme smil og pen hårsveis, så snakke vi.  Nå som vi æ inni den mest krevende perioden på året hvor alt skal perfeksjoneres og dokumenteres, så ska je gi mitt bidrag i form av husmorstriks. For dæ æ på tide at vi tæk en steg attende, og hente fram at  kunnskapen fra husmorskula. Dæ æ så instavennlig,  ja mer interessant enn både sminking og polerte puppedamer. Je hadde en seanse her om dagen, nedi bakstrommet. Med godt lys, nøye planlagt antrekk og bra kameravinkler så vart kjevling tå lefse dokumentert. Flaks da, at je hadde vori ått frisørdama på formiddagen,  så håret var nyfarga under skautet. Folk har lagt merke tel at je har begynt å lakke neglan.  Ja, dæ æ bransjen, si je! Dæ æ så press og fokus på utseende.  Egentlig så æ’re fordi med neglelakk så synes ikke møkka så godt.  For du veit, når’n driv mæ praktisk arbe, æ’re fort gjort å bli møkkete på fingra!

Han får kjørt seg nå, neglelakken, når grønnsåpa og salmiakken ska tel pers. Ja, for du vaske vel rundt tel jul? Ikke dæ.. jo, akkurat dæ gjør je. Et tips æ å ikke bruke såmmå skautet på alle bildan, dæ såmmå gjeld forkle. Også hugs på å ha litt glød i kinna, men dæ kjem kanskje naturlig mens du træle med langkosten.

Dæ æ bære å bryte seg på, og levere bygdekoslig førjulsstemning. Det ser kanskje lettvint ut, men du ska veta at det ligg mye arbe og kunnskap bak glansbildan. Dæ som er det vanskeligste, æ å få neglelakken perfekt – for det va ikke pensum på husmorskula…

Ferieskryt

Gammelhans i tåka fredag 13.oktober Gausdal vestfjell

Det har vori slik dag for psykisk helse. En dag i året skal vi ta hensyn ått innan. Vi skal sjå innan, lage plass og høre tel. Ja, det æ en travel dag å få tel alt detta.
Dæ æ nok lurt å fordele det litt uttover på flere dager. I år vart denna dagen feira nedi bakstrommet, med nystekte sveler med bronost og kaffe på termos. Nei, je feira ikke aleine, je gjorde som je støtt gjør- nemlig å be på meg besøk. Dæ æ mye triveligere å væra flere rundt bordet, og dæ passe fint når dæ æ høstferie.

For å ha du gjort i høstferien? Dæ spørsmålet regne je mæ kjem om kun kort tid..Je har alt svart på om je ska bort i ferien,  dæ kom for et par vikur sida. Reise bort, messom- når en endelig har mulighet tel å væra heme!? Je har mer en nok å ta bilde tå heme, om ikke anna kan je ta bilde tå meg sjøl. Så er nå begrensa å mye spennende dæ æ i utlandet og’ra. Solnedganger, drinker og gatehjørner som en kan skryte tå at en har vori på. Tru nok at ferien heme har vori hakket mer spennende i år. Du kan ikke sammenligne strandliv og restauranter med den følelsen du får når du går deg bort i tåke og snøvær innpå Gammelhans. Ja, dæ æ et under at je sitt her nå!

På sjølveste fredag den 13., så gikk det gæli. Dæ va så klart og pent vær på mårran, så dæ va en fin dag for å hente turbok på Prestkjærringa. Men inna je var ferdig mæ husarbe, begynte det å skye over. Dæ va bære å sela på, for detta æ nå fort gjort. Som sagt så gjort. Beina gikk lett oppoppover lia, dæ var for gæli å bære ta en slik stutt tur, nei je svarve meg en tur bortått Gammelhans, tenkte je. Inna je var på toppen kom tåka og la seg helt innått. Nå æ jo je rimelig lommekjent, så detta skulle nå ikke væra noe problem. Dæ vart pene bilder, tross dårlig sikt. Like lett tel beins tok je fatt på returen. Problemet var bære dæ at jeg syntes messom at noe ikke stemte. Da det dukka opp et skilt je aldri hadde sett før, skjønte je at je var på feil side. Jeg gikk attende, men vart ikke klokere. Nå hadde det begynt å snø i tillegg. Etter å ha surra att og fram ei stund va’re ikke noe anna å gjøra enn å ringe hematt og melde fra om at middan vart forsinka for kokka hadde tulla seg bort inni fjelli. Så gikk telefonen i svart og følelsen av å væra heilt aleine i verda slo inn. Slik som det gjør ått mange som sitt for seg sjøl og ser på skrytebilder tå andre sine perfekte liv.

Je fant vegen hematt og skjønne enda  ikke åssen  je gikk feil. Så moralen æ at dæ æ best å holde seg heme, og hvis du går bort- legg nå for all del ut et bilde slik at folk veit hen døm kan begynne å leite. Åsså må en støtt hugse på dæ, at et bilde æ bære en illusjon, og vise kun et lite øyeblikk ta virkeligheta om dæ æ tatt heme ell borti utlandet..

 

I såmmå urna..

Etter to dager i demokratiets tjeneste, vente vi spente på resultatet. Vi har jo en viss peiling, for vi har fulgt nøye med på bunkene med stemmesedler uttover eftan, vi som æ funksjonærer. Etter at valgkretsan på vestsida vart slått sammen, har vi vorti blanda i hop med vingroming og vingnesværing. Men, du veit- dæ æ mye nye folk i kretsen- dæ æ snart ingen som kjenne at innan så dæ æ helt nødvendig med legitimasjon. Slik var det ikke før. Da var storsalen på Bygdahuset rigga opp og pådekt. Det var kaffe og kringle i valglokalet, og dæ var ikke nødvendig med datamarskin. Mantallet var samla på noen ark i en perm, og døm som satt som valgfunksjonærer og passa på den gamle, svarte urna- ja døm hadde kunnskap om slekt og folk langt bakatover tel svartedauen. Vi hadde ikke båser med gardin. Vi gikk innpå veltsalen en og en og fant stemmesedler, mens en sto og passa døra. Nei slik er det ikke nå- nå må folka søkes opp på datamaskina, presse seg inn i et avlukke med gardin, vise legitimasjon omtrent som om vi ska utenlands. Folk kjem inn i lokalet passe ville i blikket, og da æ’re sjølvsagt viktig at vi valgfunksjonærer æ oppmerksomme og ikke har kjeften full med twist og kringle når folk treng hjelp. For som store rockestjerner, har vi noen krav til serveringa. Vi ska ha bra utvalg med drekke, mat og kaker- helst kringle og ikke slik tørr sjukehjemskake. Vi lik å få skikkelig middagsmat med potet og tyttebær og ikke slik halvkokt kioskmat. Frukten æ ikke så viktig, men bananen i twistpåsån æ obligatorisk. Ja, for dæ bli lange dager på oss utvalgte. Vi som æ betrudd tel å ha ansvar for at valget går riktig for seg. Skal si vi retta oss fort opp i rygga, og fikk tørka vekk melisen rundt kjeften da sjølveste ordføreren var innom valglokalet. Vi vart så antrert at vi rakk ikke å ta bilde en gong!.

Etter et par dager mæ urneprat, kan vi bli litt prega. Frasan sett seg. Ja, å når æ du født? Har du valgkort- så flott! Dæ like vi ra, for da slepp vi å sitta og sikte på dessa små talan. Vent litt, så ska je stemple, før du legg lappan oppi urna- jara begge to ska i samma urna..

Dæ æ ramme alvor når dæ æ valg,  og dæ æ lett å bli flirfull utover dagen. For nysgjerrigheta kan ta overhånd, når hele manntallet på vestsida kun æ et tastetrykk unna. Et lite søk kan gi svar på bygdas store spørsmål. Noen har bytta hus, og kanskje kjærest. Endelig får vi et fjes på folk vi har hørt om, og jaggu får vi oppdateringer ta folk som æ innom og stemme og.. For dæ æ bære annahårt år vi ser så mye kjennsfolk på såmmå dagen.

Så det æ ikke rart at vi spør etter navn og nummer i kveld før vi stemple oss inn på kammerset. Kanskje blir det flertall for begge i såmmå urne, hvis du har stemt da vel å merke…

 

Helt på ekte på Instagram

Blogg æ utgått på dato. Dæ æ ingen som orke å lesa lenger. Dæ tæk for lang tid. Folk vil ha underholdning, og ikke lesa om å vi et ell å vi driv mæ. Nå har je skrivi ganske inngående å je driv mæ oppi Saksumdal’n . Dæ æ ikke så mye nytt som skjer, je driv mæ dæ såmmå- ja og dæ på eksakt såmmå tid hårt år. Her om dagen for eksempel så va je ute og smakte på bringebæra, og dæ gjorde je i fjor og på akkurat såmmå dagen. Ja, je har bevis.. Den eneste forskjellen fra i fjor æ at i fjor hadde je nesten ikke klær på, mens i år var det både lang bukse og genser. Utover dæ, helt eksakt likt.

22.august 2022
22.august 2023

Nei, dæ æ Instagram som gjeld! Sjå på’ n Arne Brimi! Han ha slått seg opp- ja han har vorti skikkelig matinfluencer. Klart dæ æ mye artigere å sjå på bilder og reels enn å lesa oppskrifter. Det blir mye mer personlig og. Vi føle vi bli kjent når vi ser innan på telefonen hårr dag. Dæ gjør at det kan bli litt kleint når vi møtes på butikken. Je har kjent på’re sjøl, at folk stire på meg på butikken, og je tenkje at dæ æ fordi je æ lett å kjenne att. Mange bli overraska over å sjå meg andre stand enn heme ell inni fjelli. Ikke dæ at det kjem mange hematt ått meg for å sjå på meg, det æ jo en ta fordelan da, at det er langt oppi her. Ja, dæ æ lengre for folk å kjøre opp hit enn for oss å kjøre ned. Slik er det når vi treff nye folk og. Døm heng seg ofte opp i at vi som bor i Saksumdal, bor så langt unna. Dæ æ bære å ta det helt mæ ro, du ska få sleppa å komma på besøk! Je ska ikke be deg på kaffe. Men du kan banne på at når døm ha vori innom instagrammen og sett på bilder tå hembakt og gammaldags- ja da kjem døm kjøran over kjølen og ikke vil hemmatt.

Instavennlig hembakt tynnkaku rett fra takka

For dæ æ enda frakkere i virkeligheten enn på bilder, ja tel og mæ saumøkka tæk seg godt ut der å ligg i veigen. Å for ei reise dæ æ å kjøre opp hit!! Utsikt over by’n, bratte oppoverbakker og sau og ku som går helt fritt.

Hils på kua gjennom bilvinduet

Enn så lenge ihvertfall,  ja nå æ’re siste innspurt på fårikålkjøttet. Ja, for sauen ska bli fårikålkjøtt- mange tå døm ihvertfall. Hvis du følge med utover, så dukke det sikkert opp noen bilder på Instagram ta både kål og sau på pene talliker. Kanskje kjem det noen artige kommentarer, hell memes som det kalles på uttabygds.. Dæ æ dæ som æ framtida, og je heng meg på den. Men  imellom oss, så lik je godt å henge att litt i det gamle og.. Dæ æ derfor je får tårer i auga når je ser gamle tømmerstuggur og attgrodde tun, og livet i dala førivæl’n blir som en levandes drøm. Sjøl om bildan tå det gamle bli pene, anbefale je å sjå det på ekte. For virkeligheten æ mye frakkere, ihvertfall oppi Saksumdal’n…

Få sjå å’ru har i kjøleskapet!

Ut på tur- ganske sur!

Je æ så gla ti å væra ute, je ra! Sjøl når det regne både stritt og skrått, må je ut å ha luft. For livet æ mer enn solskinnsdager- dæ ha vi fått erfaringer med nå i såmmår. Sist je yttra meg for en måned sida- var det varmt. Je satt på verandaen og hørte at veden tørka. Sola stekte, og je rakk ikke anna enn å vatne blommer, gnu på meg solkrem og ta bilder tå bein på solseng. Det var turt i bakka, og je var fryktelig glad for at je slapp å måka snø i denna varmen. Det var så varmt at je orka knapt ut på tur. Akkurat da je fikk lagt fram alle hageputan begynte det, regnværet. Ja, je har klaga og grini, kjefta og stura.

Helt tel det gikk opp for meg at nå har je sjansen tel å få brukt alle nye klæa je har kjøpt på nettet. Dæ æ messom skamfult å drive å handle på nett. Vi må støtte opp om nærbutikken, og dæ æ je enig i- men da må døm ha slik månedsoppgjør. Ja, slik  døm hadde på butikken førivæl’n, da du kunne handle på bok og betale i slutten tå måneden. Når det har vorti slik at mye tå livet leves på Instagram, går det ikke an å figurere i den såmmå klæa på hårr en topp ell tur. For folk æ opptatt tå åssen du ser ut, om buksa sitt for trångt ell for løst. Det finnes to typer, døm som har buksa dratt helt oppi, og døm som prøve å fiske den uttur sprekken.  Det bli så mange parameter som må klaffe for å få tel et blinkskudd.

Før var ikke folk så nøye- vi delte hverdagsglimt, likte og kommenterte. Dæ æ’re slutt på. Alt ska væra så pent, oppstilt og regissert nå. Hvis du æ for raus med hjerte og tommel opp, kan du bli oppfatta som for på, for interessert og masete- spesielt hvis du kommentere. Nå ska vi bære kikke, og da må vi væra nøye på å vi vise fram. Bilde må være pent, naturlig, artig, helst på en pen plass med pene folk. For vi tæk jo bilde tå pen utsikt og pene ting- dæ æ dæ som æ i fokus. Ja, for det æ ikke for å vise seg fram vi driv på! Men det hjelp på, hvis vi attpåtel kan sjå litt slik tilfeldig pen ut i bakgrunnen- da erre blink. Je har kjent på’re sjøl, stått og vridd meg hit og dit, foran varder og vatn. Dratt buksa opp og ned, kasta på håret og satt opp butikksmilet. Nei, dæ æ ikke lett å støtt væra pen og blid, ihvertfall ikke etter mange timer inni fjelli- og når en attpåtel spenn atti, da bli en lei re..

Til sjuende sist æ re med folk som med kjøleskap- dæ æ dæ som æ inni som bety noe, å du har å servere! Så erre ikke alt som treng å kastes sjøl om dæ æ gått ut på dato- for surmjølk og rømme gir de beste vaflan. For du veit at utseende æ midlertidig- men å kokke og eta vara livet ut..

Dæ æ som med folk som mæ kjøleskap- dæ æ dæ som æ inni som bety noe..

Åkke æ du i vedkorga?

Åkke æ du i vedkorga?

Dæ æ varmt, og midt på såmmarn. Vi har stutt stakk utta stillongs. Ja, somme tier æ’ re så steikenes at vi tel og mæ vrenge tå oss blusa. Vi søv dårlig om natta, vri oss fra den ene sida og over på den andre- ja sikkert hundre gonger. Lufta står helt stille, dæ æ ikke et snev av trekk. Denna vesle stunda mæ varme er kjærkommen, så vi klaga ikke – vi bære nevne det..
Ja, for vi nyt å sleppe å gå etter ved, detta evige jaget med vedkorga som støtt æ tom, spesielt om mårrån. Sjøl om vi snart æ i juli og du tenke at dæ æ lenge tel kalde dager, så bør du tenke på ved. Vi som bor på bygda tenke på ved hele året. Den ska høgges og kvistes, tørkes og kløyves,og tørkes og pakkes, og tørkes og så må’n inn før det blir rått i været, så’n ikke slår seg.. ja for veden må væra tørr.. Hvis du ikke ha gjort detta nå, ja da er du seint ute..
Dæ æ som med ved, som mæ folk. Dæ æ ikke all ved som bli bra sjøl om du følge alle prosedyrer. Når det gjeld folk, så æ re så moderne å væra hel ved. Da er ru messom er hedersmenneskje, snill og ekte- laga tå ett virke, utta kvist. Men det hjelp ikke å væra hel ved hvis du æ ei tørrgrån, som bære står rett opp og ned, utta nåler og æ gammal og grå. Hu som æ et lett bytte når vindkasta kjem, men som æ lettvinn å fyre, og gnistre godt. Så sjøl om a ser stusselig ut, er det varme å hente innafor barken på kalde dager. Ospa æ pen, der a står høgreist og blafre med bladan i vinden. Fresk og rau i kjøttet, men ofte roti og bron i midten. Hu blir ofte degradert tel blandingsved sammen med rogn, selje og ørder. Blandingsved æ omtrent som damer i 40- åra på fest. Det æ messom såmmå slaget alle dessa når døm kjem i hop. Ser like ut og æ mer fyll enn pynt. Døm kan væra tarrine og få tent opp, men når det fyst fyre kan det brenne lenge. Bjørka æ den peneste. Alle ska helst ha bjørk, og den må væra kvit- ikke gul..For gul ved, dæ æ ikke instavennlig. Hvis den bli gul og grå, må den byttes ut slik at vedroa tel enhver tid ser fresh ut. Bjørka æ messom stjerna i vedkorga, stram i never’n og fast i veden. Knitrende og lett og fyre når a æ tørr, for ikke å snakke om lukta da, som brer seg i huset når hu tek ått. Dess yngre, dess bedre- slank og nett i rundstokk som ikke treng å kløyves. Så dæ bli som med ved som mæ folk, noen æ lett å fyre opp, noen æ pene å sjå på, mens andre gjør arbe og høll liv i varmen sjøl om døm ser litt grå og stusselige ut. Det går fort tel vinteren, så tenk litt på ved nå i varmen. Om ikke anna, finn ut åkke du æ i vedkorga..

Skulle vori bjørk, men æ nok mer blandingsved..