Reint mjøl i påsån!
For livet ska visste være ekstremt mye artigere hvis vi gjør det, hører vi døm si. Vi klæ ta oss slik at vi står bære i puppholdern og underbuksa, så gjør vi oss tæl foran speilet, også tæk vi bilder tå oss sjøl mens vi skyt kjøppuppan fram. Ja, åsså laga vi trut, mens vi kaste på laushåret og klæme ræva innått veggen. Det kan væra lurt å ikke ha kvit vegg, for du skjønne bronfargen kan smitte over.. Dæ æ kjett da, for da kan det sjå ut som vi ha vori uheldig og gjort ut oss.. Pass på ra, at du ikke får med mjølpåsån på bildet, for da blir det ikke akkurat morosamt…For dæ kan ødelegge karrieremuligheter hvis vi driv å har ti oss andre ting en melis..
Februar æ full tå dager som fordrer bakst. Morsdag, Valetinsdag og fastelaven. Og er du riktig så heldig, snik det jaggu seg inn en geburs og inni der. Det blir noe mjølstøv tå re, så det æ ikke støtt lett å hølde kjøkkenbenken rein. Sjøl om vi like å vispe og kna deig, så kan vi innimellom tenkje på at vi skulle ha gitt mer faen, og heller kjøpt ei kake. Så kunne vi heller hatt tid tel å rulla håret og fått på litt rouge i kinna, så vi ikke ser så bleike ut. Kanskje kunne vi og rydda litt i kakepynten og sett over utvalget tå muffinsformer. Dæ æ viktig å ha litt forskjellig mønster, så re matche både servise og duk.. Nei, vi skulle gitt mer faen! Vi skulle droppa kaker og drukki champagne i stella, for livet æ visst fryktelig mye artigere hvis vi går rundt på en liten snurr. Vi bli ikke så sure og grinete da, og dæ æ ikke så nøye om vi ikke rekk å dra på oss stakken før det kjem fræmenn. Vi kan da like godt bære gå i undertøyet. Ell vi kan dra re enda lenger, å sværte rævva og gå nakjin.. Men for all del, husk å hent ved ra! Nå som vi driv med strømsparing må re nok fyres litt ekstra hvis vi skal hæle å drive på slik. Eneste rommet som æ passe varmt, æ badet. Så neste gong vi skal be på oss fræmenn, blir det ikke kake og kaffe i stuggua nei, det blir bobler foran speilet på badet, mens vi laga trut og dalke litt på innan. For heretter skal vi gi litt mer faen…Spørs om vi må ta en kveld å få sortert litt underbukser. For dessa slarkete bæssmortrusan æ messom ikke noe særlig å vise seg fram ti, så må vi få renska opp litt under arma..Nei, det bli mye jobb i forkant når vi ska gi litt mer faen.. Takke seg tel å heller tørke litt støv, og eta kaker med klæa på utta laushår og kjøppupper. Så får vi tåle att livet æ jevnt over litt kjett så lenge vi har reint mjøl I påsån..
God helg!
Svære på re..
Vi æ ganske forutsigbare- vi driv mæ re såmmå år etter år. Innimellom bryt vi kanskje mønsteret med å kjøpe oss ei ny bluse eller reise bort ått andre stand. Å tru ru ikke vi får høre det da og, at vi æ uttur bygda. For folk har fått det for seg at vi støtt æ heme og at vi kun har lov tel å legge ut bilder fra Saksumdal. Det æ så mye regler å passe på som influencer- ja alle har liksom noe å utsette på oss. Vi som kjem ifrå bygda, har voksi opp mæ re, at folk prate og tru døm veit alt om oss. Derfor er vi ikke så opptatt tå re, vi kjøre på akkurat som vi vil. Når dekk tru at dekk har putta oss i riktig bås, har vi lett for å gjøra nye krumspring så det bli kluss i oppfatninga. Klart vi ska vise oss fram, vi har ingen grunn tel å læ væra. Men dæ som æ helt sikkert, æ at dekk får ikke sjå at vi isbade, tæk badstu, et hemlaga frokostblanding eller trena på treningssenter med alt for trång stillongs. Dekk vil aldri sjå at vi krølle håret og æ pene på kommando, for dæ greie vi ikke. Så det vart ikke noe Vixen i år hell, og dæ æ helt grett. For da hadde vi jo vorti ordentlig svære på re- ja tru meg. Da måtte vi tel og mæ ha prata pent utta å banne, og åkke sku vi ha sitti på såmmå bord mæ ra? Nei, vi æ like glad å sleppa slike selskap der vi må gjøra oss tel. Vi får hølde oss på innsida tå ferista, ha på oss penstakken og væra svære på re heme. Når det gjeld språkbruken, så tvinge re seg fram ei endring der og uttover høsten. Dæ æ tross alt valgår i år, og ei ta fruan ska inn i menighetsrådet. Dæ vil jo få ringvirkninger for oss andre og, på oppførselen og slikt. Vi må begynne å gå i kjørkja att nå, heve den moralske standarden og repetere liturgien. Nå blir det slutt på å flyge etter veigen i kjørketida syndagsmårrån.Så da får vi vel høre att det uttover, at vi har vorti så svære på re at vi har vorti religiøse og sikkert…
Trælsamt hemekontor..
Ha ei helsebringende arbesuke!
Obligatorisk oppmøte
Spenningsmomentet hårr gong det skal væra et arrangement oppå Bygdahuset er om det kjem folk. Som seg hør og bør, var fruene tidlig ute. Det er strategisk lurt med tanke på plasseringa tå medbrakte kakefat. For på kakebordet synes det godt åkke som har gjort seg i flid med serveringa. Er du av typen som har sopt ihop noen julekaker og pynta med twist, ell har du brukt litt tid på å steike vafler eller svarva i hop ei kringle? Vi ser det på ganglaget åkken som legg ekstra innsats i medbrakt matfat. For når frua kjem med kringla si, er a bratt i ryggen opp tråppa! Da vi var små, visste vi åkke fat vi skulle ta tå, og åkke fat som vi burde styre unna- ja, det er vel fortsatt slik.
Det er moro å sjå at folk møte opp, og at døm som før rasa neri tråppa og lagde læven, kjem att med egne unger. Ungan i dag klatre ikke i ribbeveggen, døm sitt rolig på stolan og vente på at festen ska starte. I år var det trangt rundt treet, vi måtte ha tre ringer! Vi satt og diskuterte under kaffen at vi ikke kan huske sist vi hadde så mange ringer rundt treet.
Sjøl om vi veit at n’ kjem, så går det er sus gjennom sala når vi ser at nissen kjem inn døra akkurat når vi er ferdig med å synge På låven sitter nissen.. Arrangementet følgte programmet til punkt og prikke. Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Loddsalget og trekningen vart gjennomført med presisjon. Sjøl om salget helst skal gå digitalt, er det kontanter som gjelder på juletrefest. Den yngre garde må lære å styre loddblokker og sausnebb med vekslepenger, det er en del av dannelsesreisen for en Saksumdøl. For hvis du klarer å styre to loddblokker med forskjellig farge og bokstav, gi at på en hundrings og att på tel svara på åssen det går med far din, ja da kan du takle alt! Trekkemaskina sto for en rettferdig utlodning, og joggu tru ru ikke at frua vant ei flaske. Et øyeblikk der trudde hu det var ei hel ei med akevitt, men det visste seg å væra eplesider.! I kveld har vi vori selskapsdamer. Vi har kosa oss på Bygdahuset, uten å ha hatt ansvar for hverken oppvask ell kaffekoking. I kveld har vi gjort noe som er enda viktigere- nemlig å møte opp!
Fortsatt God Jul!
Fingra tå fatet!!
Det er mye masing nå før jul. Lufta tå nystekte kaker brer seg i huset, og virke som lystgass på gubbe og unger. Døm sirkulere rundt kjøkkenet, stikk fingra borti deigen, nappe i førkle og vil ha smaksprøver. Det æ liksom ikke måte på å godtesjuke døm æ i år. Når frua tenkje etter var det slik i fjor, og åra før .. Forrige jul høldt det på å gå riktig så gæli. Kakeboksan sto på rekke og rad innpå spiskammerset med lokket godt klemt på- ja, det va det frua trudde ihvertfall. Alle sju slagan, og kanskje noen tel. Pepperkaker pynta med melis og nonstop, serinakaker og sandkaker sirlig lagt opp i gamle bokser. Så var det konfektkaker med sjokoladebiter og krumkaker. Ja, skjønt det er nå egentlig skrull men vi har støtt sagt krumkaker. Døm æ fine å ha tel dessert sammen med multekremen på julekvelden. Hell med is, det æ i grunn bære enn denna beske Multa. Vi må væra ærlige på dæ, at Multa passe best på Instagram. Nok om det- frua hadde alt på stell trudde hu. 
Hverken nedlagt ell innlagt
For det fyste har folk slutta å gå utom døra. Så hvis en kunne ha fått noe for å gjøre beina lengre slik at det bli lettere å skreva over dørstokken, så kunne det hende at en hadde sett levandes folk innimellom. Omtrent støtt er det mørkt på Bygdahuset, det æ bære utlampa som lyse. Bygdas treffpunkt har vorti på andre sida tå ferista, rettere sagt på matbutikken nedpå Vingnes. Der æ det hemkoslig og passe stort. Handleturen kan ta hele kvelden hvis en treff på kjennsfolk, for da må vi få ut alt vi har lagra tå slarv sida sist. For når det går lenge i mellom, har det en tendens til å hope seg opp. Dæ æ trivelig å møtes, og vi æ skjønt enige om å prates litt oftere, og ja – kanskje vi tel og mæ skulle ha møttes utta handlevogn. For mens skravla går, kan kjøttpålegget bli surt og fiskepinnan mjuke innen vi kjem bortått kassa. Folk heme kan begynne å lure på om en har kjørt tå vegen, sida turen på butikken tæk lenger tid enn planlagt. Det er nå enda godt at mobilnettet er såpass utbygd at går an å få ringt og gitt beskjed om at vi bli litt forsinka.
For det andre har det vori stille på Facebook og, utenom noen innlegg om fortapte sau, gamper og katter er det messom ikke de helt store sakan- ihvertfall ikke nye. Det er minimalt med engasjement utover dyr og tyttebærplukking. En sak som dukke oppatt med jevne mellomrom er forslag om nedlegging. For borti kommunen får døm ikke roa på seg før døm får låst att døra på barnehagen. Fyst da blir nedlegginga tå bygda komplett. Skolesaka har på nytt rulla oppatt, og Saksumsdøla må på banen att og sikre at bussturen tel unga ikke skal bli for lang. Vi begynne å bli drevne på høringsuttalelser og krasse brev- ja etter så mange runder har vi dokumentan klare. Begrunnelsen for å herje med oss er den såmmå visa vi hørt før om lite folkevekst på vestsida. Vi veit jo alle å som må tel for å laga folk, men å få laga noen flere Saksumsdøler er ikke lett når døm som æ reinrasa æ tatt uttur avl..
Vi kunne følt oss både forbigått og krenka som resultat av alt som har skjedd, men nå æ vi tross alt glade for at vegen vi har fått kråka tel oss ha vorti fin å kjøre på. Døm klarte å tette nesten alle høla, så dæ må vi si oss fornøyd med. Du veit, det ska litt tel for at ting bli 100 prosent oppi Saksumdal’n. Så erre slik at om det innimellom bli stille fra oss, betyr ikke det at vi æ fortapt. Vi æ hverken innlagt ell nedlagt enn så lenge..
Krona æ ledig!
Etter en kjapp runde med telefonen, har frua varslet dødsfallet til de nærmeste. Med 100-års jubileumsfesten freskt i minne, var det helt på sin plass og høre om Helselaget ska sende nedover en krans. Hu æ vel som æresmedlem å regne sjølveste sjøla. En anna ting som må avklares er når det blir gravel, for detta blir en stor dag. Kongelige gjester og fintfolk direkte overført rett inn på stuggua. Den svarte stakken heng klar i skapet. Den gjør støtt dæ, så vi er forberedt når ting skjer. Godt at gravelet blir på en lørdag, slik at vi ikke treng å skåfte arbe. Egentlig burde det vori betalt fridag, siden vi føle oss litt i slekt med dessa folka der. I kveld får helgevasken væra helgevask, for nå er det tid for å finne at juvelan, pusse støv tå stakken og krølle håret slik at vi æ klare hvis telefonen ringe. For hvis døm som æ før oss i arverekka ikke vil, så æ frua klar tel å ta over både trone og krone. Å hvis hu har skikkelig flaks, følge det med vaskekjerringer og..så da blir det blankpussa vinduer til helga lell ska du sjå!
Sjølutvikling
Vi lik å følgje med på å andre driv mæ- ja kanskje æ vi litt i overkant interessert. Vi sluke alt som har med kjendiser å gjøra, både i ukeblad og på fjernsynet. Så når hu sjølveste dokka fra oppi nord sto å plira på skjermen her en kveld, gikk ikke det hus forbi for å si det slik. Anledningen var en slik fancy hagefest med mange storslåtte gjester, rikfolk sikkert. Enda godt at sola var framme, for hu hadde glømt å ha på seg stakk- ja, nesten så hu hadde sværta rævva og gått nakjin. Saken var den at hu måtte vise fram sesongens kjærest, og så måtte hu si at nå skulle hu trekke seg tilbake og jobbe med å finne att seg sjøl. Ja, dæ æ faen ikke lett når en har pynta så mye på eksteriøret at en ikke kjinne seg at i speilet om mårrån. Ja, vi har alle vårt. Når andre trekker seg tilbake, da stikk vi oss litt lenger fram. Her en kveld fant frua att seg sjøl imellom tyttebærlyng og bringebærkratt med bærplukkern i den ene handa og bøtta i den andre. Da hu kjente etter var hu egentlig litt grinete, for mye tå avlinga var tydeligvis høsta. Å drive og træle innimellom kratt og kvist for noen skarve tyttebær, dæ gidd a ikke- så hu tar den lettvinte løsningen og tæk bæra i vegkanten i stella. For det æ et jag når en bor på bygda, å kunne skryte tå stuttrest mat, sjølplukk og hemlaga. Folk forvente dæ når døm kjem over kjølen. Frua rafsa over krattet med bestemte tak, og bøtta fylte seg opp med tyttebær og brask. Jaggu ska je si hu fikk jobbe med seg sjøl der hu sto og renska ut blar og kvist langt utpå kveld’n. For makan tel tålmodighetsprøve ska du leite lenge etter! Frua forbanna seg over seg sjøl. Mens fingra pælla uttur, kunne tankene vandre innover i sjela. Erkjennelsen var åpenbar- det går an å kjøpe et glass med tyttebær på butikken og. Det æ ikke slik at en er dårligere menneskje for dæ! Til helga ska vi gå på rød løper, og ha på oss penkjolen. Vi skal ha på oss rau lebestift og ratt høge hæler. Du veit, når Helselaget feirer 100-års års jubileum- da spara vi ikke på kruttet. Vi skal mingle og vise oss fram, ikke på hagefest men inne på Bygdahuset. Utifra gjestelista er det lite som tyder på at det er noen som ska vise fram ny kjærest, men en kan aldri veta helt sikkert.. Vi skal ihvertfall gjøre vårt for å skinne, for vi veit det kjem en kar ifrå fylkeskontoret. Du tru kanskje at vi ska stå for serveringa sjøl? Neira, denna gongen ska vi ha kjøpkaker og mat som æ laga i by’n. Vi er skjønt enige om at vi kan ikke stå og kokke når vi ska væra pene på fest- for sjøl Saksumdalsfruer kan gå på stas. En æ ikke noe dårligere menneskje for dæ..
Steinrøysa neri bakken..
