Ferieskryt

Gammelhans i tåka fredag 13.oktober Gausdal vestfjell

Det har vori slik dag for psykisk helse. En dag i året skal vi ta hensyn ått innan. Vi skal sjå innan, lage plass og høre tel. Ja, det æ en travel dag å få tel alt detta.
Dæ æ nok lurt å fordele det litt uttover på flere dager. I år vart denna dagen feira nedi bakstrommet, med nystekte sveler med bronost og kaffe på termos. Nei, je feira ikke aleine, je gjorde som je støtt gjør- nemlig å be på meg besøk. Dæ æ mye triveligere å væra flere rundt bordet, og dæ passe fint når dæ æ høstferie.

For å ha du gjort i høstferien? Dæ spørsmålet regne je mæ kjem om kun kort tid..Je har alt svart på om je ska bort i ferien,  dæ kom for et par vikur sida. Reise bort, messom- når en endelig har mulighet tel å væra heme!? Je har mer en nok å ta bilde tå heme, om ikke anna kan je ta bilde tå meg sjøl. Så er nå begrensa å mye spennende dæ æ i utlandet og’ra. Solnedganger, drinker og gatehjørner som en kan skryte tå at en har vori på. Tru nok at ferien heme har vori hakket mer spennende i år. Du kan ikke sammenligne strandliv og restauranter med den følelsen du får når du går deg bort i tåke og snøvær innpå Gammelhans. Ja, dæ æ et under at je sitt her nå!

På sjølveste fredag den 13., så gikk det gæli. Dæ va så klart og pent vær på mårran, så dæ va en fin dag for å hente turbok på Prestkjærringa. Men inna je var ferdig mæ husarbe, begynte det å skye over. Dæ va bære å sela på, for detta æ nå fort gjort. Som sagt så gjort. Beina gikk lett oppoppover lia, dæ var for gæli å bære ta en slik stutt tur, nei je svarve meg en tur bortått Gammelhans, tenkte je. Inna je var på toppen kom tåka og la seg helt innått. Nå æ jo je rimelig lommekjent, så detta skulle nå ikke væra noe problem. Dæ vart pene bilder, tross dårlig sikt. Like lett tel beins tok je fatt på returen. Problemet var bære dæ at jeg syntes messom at noe ikke stemte. Da det dukka opp et skilt je aldri hadde sett før, skjønte je at je var på feil side. Jeg gikk attende, men vart ikke klokere. Nå hadde det begynt å snø i tillegg. Etter å ha surra att og fram ei stund va’re ikke noe anna å gjøra enn å ringe hematt og melde fra om at middan vart forsinka for kokka hadde tulla seg bort inni fjelli. Så gikk telefonen i svart og følelsen av å væra heilt aleine i verda slo inn. Slik som det gjør ått mange som sitt for seg sjøl og ser på skrytebilder tå andre sine perfekte liv.

Je fant vegen hematt og skjønne enda  ikke åssen  je gikk feil. Så moralen æ at dæ æ best å holde seg heme, og hvis du går bort- legg nå for all del ut et bilde slik at folk veit hen døm kan begynne å leite. Åsså må en støtt hugse på dæ, at et bilde æ bære en illusjon, og vise kun et lite øyeblikk ta virkeligheta om dæ æ tatt heme ell borti utlandet..

 

Helt på ekte på Instagram

Blogg æ utgått på dato. Dæ æ ingen som orke å lesa lenger. Dæ tæk for lang tid. Folk vil ha underholdning, og ikke lesa om å vi et ell å vi driv mæ. Nå har je skrivi ganske inngående å je driv mæ oppi Saksumdal’n . Dæ æ ikke så mye nytt som skjer, je driv mæ dæ såmmå- ja og dæ på eksakt såmmå tid hårt år. Her om dagen for eksempel så va je ute og smakte på bringebæra, og dæ gjorde je i fjor og på akkurat såmmå dagen. Ja, je har bevis.. Den eneste forskjellen fra i fjor æ at i fjor hadde je nesten ikke klær på, mens i år var det både lang bukse og genser. Utover dæ, helt eksakt likt.

22.august 2022
22.august 2023

Nei, dæ æ Instagram som gjeld! Sjå på’ n Arne Brimi! Han ha slått seg opp- ja han har vorti skikkelig matinfluencer. Klart dæ æ mye artigere å sjå på bilder og reels enn å lesa oppskrifter. Det blir mye mer personlig og. Vi føle vi bli kjent når vi ser innan på telefonen hårr dag. Dæ gjør at det kan bli litt kleint når vi møtes på butikken. Je har kjent på’re sjøl, at folk stire på meg på butikken, og je tenkje at dæ æ fordi je æ lett å kjenne att. Mange bli overraska over å sjå meg andre stand enn heme ell inni fjelli. Ikke dæ at det kjem mange hematt ått meg for å sjå på meg, det æ jo en ta fordelan da, at det er langt oppi her. Ja, dæ æ lengre for folk å kjøre opp hit enn for oss å kjøre ned. Slik er det når vi treff nye folk og. Døm heng seg ofte opp i at vi som bor i Saksumdal, bor så langt unna. Dæ æ bære å ta det helt mæ ro, du ska få sleppa å komma på besøk! Je ska ikke be deg på kaffe. Men du kan banne på at når døm ha vori innom instagrammen og sett på bilder tå hembakt og gammaldags- ja da kjem døm kjøran over kjølen og ikke vil hemmatt.

Instavennlig hembakt tynnkaku rett fra takka

For dæ æ enda frakkere i virkeligheten enn på bilder, ja tel og mæ saumøkka tæk seg godt ut der å ligg i veigen. Å for ei reise dæ æ å kjøre opp hit!! Utsikt over by’n, bratte oppoverbakker og sau og ku som går helt fritt.

Hils på kua gjennom bilvinduet

Enn så lenge ihvertfall,  ja nå æ’re siste innspurt på fårikålkjøttet. Ja, for sauen ska bli fårikålkjøtt- mange tå døm ihvertfall. Hvis du følge med utover, så dukke det sikkert opp noen bilder på Instagram ta både kål og sau på pene talliker. Kanskje kjem det noen artige kommentarer, hell memes som det kalles på uttabygds.. Dæ æ dæ som æ framtida, og je heng meg på den. Men  imellom oss, så lik je godt å henge att litt i det gamle og.. Dæ æ derfor je får tårer i auga når je ser gamle tømmerstuggur og attgrodde tun, og livet i dala førivæl’n blir som en levandes drøm. Sjøl om bildan tå det gamle bli pene, anbefale je å sjå det på ekte. For virkeligheten æ mye frakkere, ihvertfall oppi Saksumdal’n…

Åkke æ du i vedkorga?

Åkke æ du i vedkorga?

Dæ æ varmt, og midt på såmmarn. Vi har stutt stakk utta stillongs. Ja, somme tier æ’ re så steikenes at vi tel og mæ vrenge tå oss blusa. Vi søv dårlig om natta, vri oss fra den ene sida og over på den andre- ja sikkert hundre gonger. Lufta står helt stille, dæ æ ikke et snev av trekk. Denna vesle stunda mæ varme er kjærkommen, så vi klaga ikke – vi bære nevne det..
Ja, for vi nyt å sleppe å gå etter ved, detta evige jaget med vedkorga som støtt æ tom, spesielt om mårrån. Sjøl om vi snart æ i juli og du tenke at dæ æ lenge tel kalde dager, så bør du tenke på ved. Vi som bor på bygda tenke på ved hele året. Den ska høgges og kvistes, tørkes og kløyves,og tørkes og pakkes, og tørkes og så må’n inn før det blir rått i været, så’n ikke slår seg.. ja for veden må væra tørr.. Hvis du ikke ha gjort detta nå, ja da er du seint ute..
Dæ æ som med ved, som mæ folk. Dæ æ ikke all ved som bli bra sjøl om du følge alle prosedyrer. Når det gjeld folk, så æ re så moderne å væra hel ved. Da er ru messom er hedersmenneskje, snill og ekte- laga tå ett virke, utta kvist. Men det hjelp ikke å væra hel ved hvis du æ ei tørrgrån, som bære står rett opp og ned, utta nåler og æ gammal og grå. Hu som æ et lett bytte når vindkasta kjem, men som æ lettvinn å fyre, og gnistre godt. Så sjøl om a ser stusselig ut, er det varme å hente innafor barken på kalde dager. Ospa æ pen, der a står høgreist og blafre med bladan i vinden. Fresk og rau i kjøttet, men ofte roti og bron i midten. Hu blir ofte degradert tel blandingsved sammen med rogn, selje og ørder. Blandingsved æ omtrent som damer i 40- åra på fest. Det æ messom såmmå slaget alle dessa når døm kjem i hop. Ser like ut og æ mer fyll enn pynt. Døm kan væra tarrine og få tent opp, men når det fyst fyre kan det brenne lenge. Bjørka æ den peneste. Alle ska helst ha bjørk, og den må væra kvit- ikke gul..For gul ved, dæ æ ikke instavennlig. Hvis den bli gul og grå, må den byttes ut slik at vedroa tel enhver tid ser fresh ut. Bjørka æ messom stjerna i vedkorga, stram i never’n og fast i veden. Knitrende og lett og fyre når a æ tørr, for ikke å snakke om lukta da, som brer seg i huset når hu tek ått. Dess yngre, dess bedre- slank og nett i rundstokk som ikke treng å kløyves. Så dæ bli som med ved som mæ folk, noen æ lett å fyre opp, noen æ pene å sjå på, mens andre gjør arbe og høll liv i varmen sjøl om døm ser litt grå og stusselige ut. Det går fort tel vinteren, så tenk litt på ved nå i varmen. Om ikke anna, finn ut åkke du æ i vedkorga..

Skulle vori bjørk, men æ nok mer blandingsved..

Få fart på kjønnsdrifta-gå på turmåljakt!

I dessa dager er det turmålslepp i Saksumdal. Fire fine turer med content for døm som tenker at bilde på insta er den viktigste delen tå turen. Postkasse, bok og penn på en god plass nr.2, slik at du kan sjå over åkke som har vori der før deg. Kanskje æ re tel og mæ folk som æ på date, og som skriv navna i boka med hjerte. Ellers er det bære å sjå på datoen og tenke seg til resten. Ja, vi lik å følgje mæ, spesielt hvis det er noe fræment med navna, eller nye konstellasjoner. Vi æ jo godt representert og høgt oppi re i Helselaget, og har stor innvirkning og gode argumenter for å hen vi legg turmåla fra år tel år. Når døm nå har truga stolpejakta over på vestsida, har det dukka opp et litt pinlig problem. For noen har dratt denna stolpejakta litt lengre og tatt den  litt mer bokstavelig enn bære å scanne koden. Noen vil prøve stolpen og, mens døm ser på utsikta.  Dæ æ ikke noe nytt for oss som har voksi opp i nærheten tå Gamlevegen og Tjernshaugen som det så pent heter. Vi har sett biler og campingvogner vugge taktfast før vi- ja vi sto godt gjømt oppi skogen, mæ digre auger og flira..

Når vi nå lanserer årets turmål, er det en oppfordring til at folk kjem seg ut på tur. Premien er et napp i et par gavekort, og alt anna får folk ta som bonus. Vi æ ikke bluge, og hvis folk kjenner ekstra spenning ved pen utsikt, skal ikke vi væra noe brems på dæ! For at det ikke skal oppstå kleine situasjoner, kjem vi her med noen råd i den forbindelse. Dæ æ så kjett hvis dæ æ kjennsfolk vi tæk med buksa nedpå knea på turmåljakt.

Så når du nå skal ut på tur, sjå deg godt rundt, stopp opp når du nærmer deg og lytt godt etter. Hvis du er usikker på om det er folk i nærheten så kan du trampe litt ekstra i grusen. Dæ æ nå ihvertfall slik med høggormen, at den stikk nå tå. Om anna type orm er like lettskremt kjem vel litt an på å hen den ligg i terrenget.

Hvis ikke tramping hjelp, så kan du prate høgt. Det gjorde han Lars Monsen, da han møtte bjønn i Canada. Dæ har vi sett på tv’n. Han snakka tel og mæ engelsk. Så lenge vi driv i Saksumdal’n så kjem en langt med både fåberging og gøssdøl. Snakke du høgt nok bli re omtrent det såmmå som engelsk. Bjønnen vart redd tå engelske gloser, så kanskje høglytt banning på saksumsdøl skræme bjønnen innat i skoga, hell om den kryp ihop inni hiet.

Siste tips æ å klappe i henda. Det som er faren er at det blir oppfatta som applaus, og kan fyre opp stemninga ytterligere..

Det beste æ nok å kombinere alle tre tipsa. Hvis det skulle vise seg at du havne midt oppi någgå, til tross for gjentatt varsling- så husk at det er ingen skam å snu.

Men klart, dæ æ litt artig å sjå åkken dæ æ ra, som tek turmålsesongen skikkelig på alvor og går for både gavekort og fruktkorg!

God tur!

 

Turmål 2023 Saksumdal helselag

Preskjerringa 1060, Fåberg vestfjell

Ruktjernet, Kjørkjeråket ått Fåberg

Ødegårdsdammen, Burmavegen

Gapahuken i Langmyrvegen, Saksumdalskjølen

Ruktjernet kan friste med bra content og ligger usjenert til hvis du vil bade nakjin i solnedgangen..

Kaldvatten er gammalt nytt..

Kaldvatnet i bækken va varmere før..

 

Kaldvatten æ trendy. Vi har sett at folk har drivi å bada i hele vinter. Døm høgg seg et råk og duppe seg neri, helst i en kvit liten bikini slik at vi som æ ekstra nysgjerrige kan sjå igjennom. Døm sier at det er bra for helsa å bade i kaldvatten, og spesielt hvis du tæk bilde tå re attåt. Alle gjør det, men ikke vi, for vi har drivi med detta lenge før folk begynte å ta bilde tå re og legge det ut på sosiale media. Nok engong æ vi fyst ute med trender uten at vi veit det. Vi træle med kaldt badevatten hårr såmmår vi,  og bade kun når gradestokken har passert 25 grader, i lufta. På grunn tå dæ orke vi ikke drive mæ re om vinteren. Tida æ inne tenkje vi, på å  gjennoppta en gammal trend, nemlig å bade i bækken. Nå på våren som dæ æ god vassføring, æ re bære å kjøre på. La bækken bruse lissom! Før, da vi var yngre var det helt utenkelig å bada ute vinterstid. Nei, for a bæssmor sa at vi kunne dra på oss både lungebrann og øyreverk- og vi måtte passe oss for trekken og jordslag. Men da våren kom, og sola begynte å varme- var det artig å drive i bækken. Fyst vassa vi med støvler, så vart vi hæluge og rulla opp buksa og kasta sokka..Hvis vi ikke sklei på sleipe steiner og plumpa utti, da! Litt slik uforberedt, både i forhold tel å kaldt vatne va og og at det vart et hælvetes læven når vi kom hematt som ei søkkvåt katte.  Det vart bære utpå såmmårn, for da kunne vi bade lovlig i Kinnshaugen.  Og i Kinnshaugen æ re godt badevatn, ja den høll tjuge grader hele såmmårn igjennom- ifølge sikre kilder..

Døm sier det æ bra for helsa og skjønnheten å bade i kaldvatten. Vi æ kanskje slik passe opptatt tå skjønnhet og velvære. Når vi nå æ i en viss alder, så æ re ikke så mye å bry seg om å pene vi æ slik tel hårdags, men så lenge helsa æ bra og humøret æ slik passe stabilt, så ska vi ikke klaga. Så når våren kjem og bækken bruse, da kan vi løfte opp stakken og hæle oss utti bækken og håpe at det hjelp mot rastlause bein og åreknuter. Det ska visst sætta fart på blodsirkulasjonen sier døm som har greie på re. Hvis du æ riktig så hælug kan du nå knæppe tå rei stakken og sætta hele stasen neri, men tenkj på konsekvenser som blærekatarr og lausunger.. Huff å kjett dæ æ å ha, bære for at du  ska væra frakk og pen på bilder. Vil du bade usjenert, så kan vi anbefale Purkebekken borti Baklia. Ellers så kan vi og anbefale Jensvebækken, den har flere fall, så tæk du re nå i flommen så får du virkelig kjenne på kaldvatten som sprute fra flere kanter. Dæ såmmå gjeld for Ullandsbækken, men da lyt du nok hølde stakken på så ikke folk kjøre tå vegen. Dæ æ nå mest moro hvis dæ æ mange som ser, så om du ikke æ blug tå rei så æ re bære å la re stå tel. Hvis du ikke er på sosiale media, så kan du sikkert sende inn bilde og bli midtsidepike i  juninummeret i Sax..

Stugulykjebækken er sjukt instavennlig

Reint mjøl i påsån!

Nei, skulle vi ikke bære gitt litt mer faen?
For livet ska visste være ekstremt mye artigere hvis vi gjør det, hører vi døm si. Vi klæ ta oss slik at vi står bære i puppholdern og underbuksa, så gjør vi oss tæl foran speilet, også tæk vi bilder tå oss sjøl mens vi skyt kjøppuppan fram. Ja, åsså laga vi trut, mens vi kaste på laushåret og klæme ræva innått veggen. Det kan væra lurt å ikke ha kvit vegg, for du skjønne bronfargen kan smitte over.. Dæ æ kjett da, for da kan det sjå ut som vi ha vori uheldig og gjort ut oss.. Pass på ra, at du ikke får med mjølpåsån på bildet, for da blir det ikke akkurat morosamt…For dæ kan ødelegge karrieremuligheter hvis vi driv å har ti oss andre ting en melis..
Februar æ full tå dager som fordrer bakst. Morsdag, Valetinsdag og fastelaven. Og er du riktig så heldig, snik det jaggu seg inn en geburs og inni der. Det blir noe mjølstøv tå re, så det æ ikke støtt lett å hølde kjøkkenbenken rein. Sjøl om vi like å vispe og kna deig, så kan vi innimellom tenkje på at vi skulle ha gitt mer faen, og heller kjøpt ei kake. Så kunne vi heller hatt tid tel å rulla håret og fått på litt rouge i kinna, så vi ikke ser så bleike ut. Kanskje kunne vi og rydda litt i kakepynten og sett over utvalget tå muffinsformer. Dæ æ viktig å ha litt forskjellig mønster, så re matche både servise og duk.. Nei, vi skulle gitt mer faen! Vi skulle droppa kaker og drukki champagne i stella, for livet æ visst fryktelig mye artigere hvis vi går rundt på en liten snurr. Vi bli ikke så sure og grinete da, og dæ æ ikke så nøye om vi ikke rekk å dra på oss stakken før det kjem fræmenn. Vi kan da like godt bære gå i undertøyet. Ell vi kan dra re enda lenger, å sværte rævva og gå nakjin.. Men for all del, husk å hent ved ra! Nå som vi driv med strømsparing må re nok fyres litt ekstra hvis vi skal hæle å drive på slik. Eneste rommet som æ passe varmt, æ badet. Så neste gong vi skal be på oss fræmenn, blir det ikke kake og kaffe i stuggua nei, det blir bobler foran speilet på badet, mens vi laga trut og dalke litt på innan. For heretter skal vi gi litt mer faen…Spørs om vi må ta en kveld å få sortert litt underbukser. For dessa slarkete bæssmortrusan æ messom ikke noe særlig å vise seg fram ti, så må vi få renska opp litt under arma..Nei, det bli mye jobb i forkant når vi ska gi litt mer faen.. Takke seg tel å heller  tørke litt støv, og eta kaker med klæa på utta laushår og kjøppupper. Så får vi tåle att livet æ jevnt over litt kjett så lenge vi har reint mjøl I påsån..

God helg!

Svære på re..

  • Vi er svære på re! Vi skryt tå oss sjøl. Folk prate om det, at vi skrik etter oppmerksomhet. Såmmå å ti ru åpne opp telefonen så ser du oss, enten på fjesboka ell på insta. Vi breie oss ut på ski ell på kjøkkenet. Det er måte på å interessant det bli i lengden, for det kan nå ikke væra så mye som skjer. Skulle tru døm snart har tatt bilde tå hårr en topp og hårr en stein oppi der nå. Altså dessa skiløypan og gråntrean begynne å bli kjeie. Jara, vi veit at snavla går, og vi veit at uansett om dekk æ lei ri, så må dekk inn å kikke.
    Vi æ ganske forutsigbare- vi driv mæ re såmmå år etter år. Innimellom bryt vi kanskje mønsteret med å kjøpe oss ei ny bluse eller reise bort ått andre stand. Å tru ru ikke vi får høre det da og, at vi æ uttur bygda. For folk har fått det for seg at vi støtt æ heme og at vi kun har lov tel å legge ut bilder fra Saksumdal. Det æ så mye regler å passe på som influencer- ja alle har liksom noe å utsette på oss. Vi som kjem ifrå bygda, har voksi opp mæ re, at folk prate og tru døm veit alt om oss. Derfor er vi ikke så opptatt tå re, vi kjøre på akkurat som vi vil. Når dekk tru at dekk har putta oss i riktig bås, har vi lett for å gjøra nye krumspring så det bli kluss i oppfatninga. Klart vi ska vise oss fram, vi har ingen grunn tel å læ væra. Men dæ som æ helt sikkert, æ at dekk får ikke sjå at vi isbade, tæk badstu, et hemlaga frokostblanding eller trena på treningssenter med alt for trång stillongs. Dekk vil aldri sjå at vi krølle håret og æ pene på kommando, for dæ greie vi ikke. Så det vart ikke noe Vixen i år hell, og dæ æ helt grett. For da hadde vi jo vorti ordentlig svære på re- ja tru meg. Da måtte vi tel og mæ ha prata pent utta å banne, og åkke sku vi ha sitti på såmmå bord mæ ra? Nei, vi æ like glad å sleppa slike selskap der vi må gjøra oss tel. Vi får hølde oss på innsida tå ferista, ha på oss penstakken og væra svære på re heme. Når det gjeld språkbruken, så tvinge re seg fram ei endring der og uttover høsten. Dæ æ tross alt valgår i år, og ei ta fruan ska inn i menighetsrådet. Dæ vil jo få ringvirkninger for oss andre og, på oppførselen og slikt. Vi må begynne å gå i kjørkja att nå, heve den moralske standarden og repetere liturgien. Nå blir det slutt på å flyge etter veigen i kjørketida syndagsmårrån.Så da får vi vel høre att det uttover, at vi har vorti så svære på re at vi har vorti religiøse og sikkert…

Flyge tel slik med skaut og liksom væra svær på re..

Trælsamt hemekontor..

Som travel, sjølutnevnt bygdeinfluencer, har vi sjølvsagt hemekontor. Her holder vi virksomheten gående og dokumenter jevnlig alt det meinigsfulle vi driv med. Den fyste vikua i januar har vori seig, men innholdsrik. Seig på måter du kan drømme om, og travel. Vi har nesten ikke hatt stu’n tel å væra på kontoret- altså heme. Vi har sliti mye denna vikua med forventnigspress fra flere kanter. Rett etter nyttår tikka det inn bilder tå ribba juletre utta pynt, nedpakka nisser og knuste pepperkakehus. Vi var usikre- skulle vi rydde ell bruke dagen heme på viktigere arbesoppgaver. Å rydde vekk jula vart nedprioritert tel fordel for solskinn. Dæ va så pent ute, at det va mye viktigere å få gått en tur om Granberg. Vi tok med oss arbe ut rett og slett. For å hølde koken som interessant og aktuell, er det mer å hente på å bygge omdømme som sprek og aktiv. Det ska sies at spørreundersøkelsen om rydding ta julepynt og var bra for populariteten. Det vart messom vellykka dag på hemekontoret fyste mandagen i januar. Tirsdagskvelden vart å brukt utendørs. Det va styggkaldt, men månelyst- og erfaringsmessig så synes folk dæ æ ekstra pent å sjå på bilder ta skog i måneskinn. Så sjøl om vi var både kjeie og lei ri, etter å vori borte- var det helt nødvendig med en tur nedover bygda. For hvis vi ska dokumentere livet, må vi væra der det skjer. På tirsdager er det på Hovlandsjordet det skjer, for da er det skitrening. På papiret ihvertfall, for vi følge nå unga ra, så døm får gått litt. Vi vaksne, vi går nå veldig lite på ski- ja vi heng nå med slik passe. Jara, slik æ dæ. Også begynte snøværet, og dæ æ ikke måte på å mye snø som ska detta ned over Saksumdal! Ja, vi kan minne om rognbæra- i høst va’ re lite. Det bekrefte teorien om lite rognebær og mye snø. Vi har denna vikua her levd side om side med elementan. Veden har varma, snøen har virkelig holdt oss varme, strømmen har vori borte flere gonger og vi har vori vasslause. Skal si det har vori travle og værså lange dager på kontoret heme. Så mens andre på hemekontoret skriv litt på PCen og rydde litt i binderser og postitlapper, med nykrølla hår og pene bluser, har vi svetta blod og salte tårer for å overleve. I nyhetan sa døm at døm anbefale folk å la bilen stå. Det va nesten så vi tok døm på ordet- men skulle vi ha brydd oss om snø og vær ville vi aldri kunne kommi oss over kjølen- nei vi æ såpass tarrine at vi kjøre lell!. Det var en kar på tvn som sa at det å bo trælsamt tel var bra for folkehelsa. Slik sett har vi starta året på pluss sida, og det er nesten så vi skal starte å blogge om helse. For vi må fornye oss, og så lenge vi ikke er hverken gravide ell nyskilt så får vi satse alt på helsekortet. Vi får ta et avdelingsmøte på det, mens vi græv fram att skåldøra for ørtende gong. For når byfolk er opptatt tå hvor mye kilo døm løfte i benken, æ vi mer på kubikk snø i minuttet.. Bære vent tel taksnøen kjem!

Ha ei helsebringende arbesuke!