Takk for innsatsen, folkens! Så artig at dere tar dere tid til å lese blogg og delta i vår lokale påskeeggjjakt.
Påskeegget har besøkt mjølkerampa ved Stugulykja, mjølkerampa ved Engstad, bussskuret ved Saksheim, ute på trappa til sakrestiet i Saksumdal kirke og tilslutt bommen i Burmavegen ved nedre Myhren.
Den heldige vinneren av påskeeggjjakt i Saksumdal er Erik Duenger !
Egget blir overlevert i henhold til dagens koronaretningslinjer. 
Bli med på Saksumdalsfruers uhøytidelige påskekonkurranse!
Som kjent er vi i overkant opptatt av utlodning, natursti og åresalg her i bygda, derfor fyrer vi i gang en liten påskeeggjakt.
Påskeegget befinner seg på strategiske punkter i Saksumdal. Det er nok en fordel hvis du er litt lokalkjent, men om du ikke er det, er det lov å gjøre seg kjent. Det kan være en hyggelig gjerning nå i disse tider å ta en telefon og slå av en prat med en innfødt. Ingenting lyser opp hverdagen som litt freskt sladder fra vestkanten.
Er du av den spreke typen, kan du rusle deg en tur gjennom bygda og se om du kjenner igjen noen detaljer fra bildene. Eller hvorfor ikke bruke helga på en liten biltur? Du vil ikke bli skuffa. Bygda bugner av vårtegn rundt hver en sving.
Du lurer kanskje på om det er verdt det, å delta i denne konkurransen?? Vel, premien er et flott påskeegg fylt til randen av munngodt. Tviler på at du ikke klarer å takke nei til det. Tenk hvor godt det er å sitte innved husveggen og kjenne sola varme og høre småfuglene kvitre, mens du lar mjølkesjokolade og seigmann smelte i munnen.
Så hva venter du på? Her kommer oppgava:
Her får du fem bilder. Ingen ledetråd eller hint, her må du bruke de små grå. Hvor befinner påskeegget seg? Svarene dine skriver du i kommentarfeltet, og hvis du er riktig heldig blir du trekt ut som vinner.
Vi annonserer den utkårede her på bloggen og på Facebook onsdag 8.april- så følg med!
Slit med helsa og
Ha ei riktig god påske!
Ja, det er den dagen i dag. Dagen det alltid er bjønn på jordet eller elg i vegen. Disse klassiske aprilspøkene som har gått i generasjoner- som alltid er like morsomme. Hvor timingen er riktig og sjansen for å gå på limpinnen er stor. Det virker som de har gått av moten. Aviser og fjesboka tyter over av overdimensjonerte aprilspøker. Butikker lanserer nye produkter som selvrensende fjøsbriller og andre flotte tilbud som en middels skeptisk saksumdøl skjønner at er for godt til å være sant.
I radioen og fjernsynet sitter de nå og klør seg i hodet. Det er ikke så lett å finne på noen aprilspøk i år som kan overgå virkeligheten. Vi føler oss lurt noen og enhver om dagen. Mange går rundt og er litt grinete i utgangspunktet, så det kan være smart å tenke nøye igjennom hvem man vil lure og med hva.
En ting vi ikke tuller med her i bygda er Bygdahuset. Det er hellig. Likeså skiløypene og lysløypa. Men det kunne vært en god spøk at Rinna il vil bygge skibruer i limtre over veien ved Engstadjordet. Det sparer løypevakter ved Kjøldilten og klubbrennet for mye arbeid.
En annen ting som kunne vært litt artig er at kommunen bygger gondolbane fra Vingnes og opp på kjølen, for å unngå farlige situasjoner på glattisen som den vi hadde her før i vinter. Det hadde jo blitt en skikkelig turistmagnet som ville gitt store inntekter til bygda. Oppe på Snøplogen kunne Helselaget hatt et lite vaffelutsalg, musikkforeninga kunne ha spilt daglige konserter og Rinna kunne hatt sightsingturer med tråkkemaskin.
Nei, det blir for råflott! Det viktigste er å holde spøken på et hverdagslig nivå slik som vi har gjort i alle år. Det blir nok en bjønn på jordet i løpet av dagen, hvis ikke Tv2 ringer og vil lage tv-serie om Sakumdalsfruer…
For her i bygda har vi etterhvert utviklet en høy standard på postkassestativ. Mange legger mye sjel i postkassa si, den viser hvem vi er. Det er håndlagde samlestativ, med matchende postkasser som enten er innbygd eller er nøysommelig vatret opp. Noen har til og med blomsterdekorasjoner og små lyslykter, slik at det blir ekstra hjemmekoselig for postbudet å putte reklamer ned i kassa.
Noen av postkassene i Saksumdal er små kunstverk, laftet i selvhogd trevirke med malerier av markblomster og med sirlige inskripsjoner. Ikke rart folk tar det som et personangrep når geseller herjer natterstid.
Det er mange vaktbikkjer i Saksumdal, både på to og fire bein. Egentlig rart at ingen har sett disse folka som sto bak ugjerningen? Uansett har vi nå skjerpet vaktholdet både ved postkasser og garasjer. Vi har begynt å låse døra, og har alltid potetgrevet lett tilgjengelig i tilfelle angrep. Vi tar ingen sjanser. For en ting er sikkert, hadde vi fått tak i rampen hadde vi brukt nødretten. Slike vandaler skulle hatt mer juling enn mat!
Mulig vi skal sette grendeutvalget på saken om å få laget et par grensepunkt slik at vi kan kontrollere all trafikk gjennom dalen. Vaktholdet kan vi ta på dugnad. Døler som lett lar seg egle opp til kamp og som er harde i klypa, bør bli prioritert.
Når det gjelder innbrudd, må vi Saksumdøler tenke over hvordan vi lagrer verdifulle gjenstander så vi ikke uvitende oppfordre til kriminelle handlinger. Bygdahuset er spesielt utsatt og der bør det settes inn strakstiltak. Dorullene som er stablet i vinduskarmen på dametoalettet må fjernes øyeblikkelig ! Hvis ikke kan det få fatale følger hvis hamstrende byfolk går tomme for dasspapir…
Like viktig som å eie flotte ballkjoler, er det å ha en god fjøsdress. En fjøsdress som sitter godt over frontlyktene, med stretch i livet og som ikke kryper langt inni der sola ikke skinner. Den må tåle kumøkk og hestehår, samtidig som den må ha et ungdommelig snitt og tidløs farge. Fjøsklær på nett er hverdagslykke for gardsfrua, og det står ikke på pris når ny fjøshabit skal handles.
Sjefskua, Bolla, fortjener å være omgitt av haute couture. Bolla, kua med de flotte krøllene og dypt blikk. Litt for rund om magen og sigen i juret, men snill og god som dagen er lang. Hun fortjener det beste, og når gardsfrua føler seg bra- har Bolla det bra. Kua er en menneskekjenner som på sitt vis triller terning i beste Jahn Thomas-stil.
Siden nærbutikken ble lagt ned har det blitt litt mer tungvint å hente pakker. På nytt posthus måtte vi vise legitimasjon i starten, men nå er vi på hils etter hyppige besøk. Vi savner nærbutikken, men nå slipper vi ihvertfall å bli spurt om hva som er i pakka. Noen pakker vil vi ha for oss selv. For det som er under fjøsdressen, det kan du bare fantasere om..
Verden ruller videre, og konklusjonen er at det meste var bedre før. Nyheter om alt elende uti verden tvinger seg på. En kjapp sveip innom internettet er nok til å kjenne mistro og bekymring feste taket i nakkeskinnet.
Siste måneden har vi lest om ukjente virus som stadig kommer nærmere kommunegrensa. Ser ut til at hverken hostesaft eller varme grøtomslag hjelper mot denne styggdommen. Folk må slutte å ete flaggermus, det er helt sikkert. Nei, det var bedre før da man kunne dra på seg en lett magesyke etter ei runde med for mye kål.
Trusselbildet endrer seg stadig. Vi skal trues og skremmes til å holde oss hjemme. Vi må se oss over skuldra hvor hen vi går, folk i Saksumdal har til og med begynt å låse døra. Nei, det var bedre før. Ting fikk stå i fred og kun kjennsfolk gikk etter veien. Nå er fremmede folk og biler stadig å se, til stor interesse for oss innfødte. Vi er skeptiske til det motsatte er bevist.
Heldigvis finnes det håp. Årets lengste måned er på hell. Nylig kom en ny forskningsrapport om klima, oppløftende nyheter for oss i dalen. Kumøkk viser seg å ha stor effekt som karbonfanger. Det betyr at lufta i Saksumdal blir fri for forurensning om noen måneder når naboen setter opp møkkjellerdøra.
Inntil videre holder vi oss ved husene slik som før.
