Takk for at du holder 1 meter avstand! Jo, værsågod…ikke noe problem.

Vi fra oppi bygda liker å holde folk litt på avstand slik til vanlig. I festlige lag derimot, kan det bli både intimt og trangt. Heldigvis finnes det beskyttelse, og det nye i vinden nå er pleksiglass.

Det begynte på butikken. Butikkdama kan sitte trygt for virus og spytt fra fræmmenfolk. Nederst på disken likeså, slik at vi kunder kan pakke varer uten å dulte borti anna folk. Det som er noe drit er at alle varene kiler seg fast mellom pleksi og disk. For å få tak i varene må vi strekke oss rundt på andre sida, skræva ut i brei beinstilling og bøye oss fram for å få tak i spekepølse og tannkremtube. Rett som det er, girer kassadama opp farten- det går så både fingre og varer spruter. Hvor mye det hjelper for avstanden er ikke godt å si. Det hjelper ihvertfall ikke på humøret, etter å ha skalla oppi og fått pleksiglasset i fleisen et par – tre ganger før varene er pakka.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Inni Oslo har politikerne våre  bestemt at de skal ha pleksiglass mellom stolene på Stortinget. Det skal være trygt å benke seg nedpå for å gjøre sin plikt som folkevalgt, uten fare for virusangrep  og krasse utspill fra politiske motstandere. Regjeringa spytter inn friske midler til pleksiglass, mens folk i Saksumdal må streame messe på Facebook. Det hadde kanskje blitt framtidens gudstjeneste hvis ikke noen hadde tatt kirkas forfall på alvor. Bygdas stolthet har  på linje med andre flotte kirkebygg, fått en stemoderlig behandling i de senere åra. Restaurering sikrer at vi fortsatt kan besøke kirka og være sikker på at her er det god avstand både ute og inne. Ingen skillevegger er nødvendig.

Lag og foreninger har så smått begynt å planlegge årets gjøremål. Mye kan fint gjennomføres, men behovet for pleksiglass vil melde seg for alvor når basarsesongen nærmer seg. Det er umulig å holde avstand når du skal se over gevinster og sjekke basarboka for hvem som har kjøpt lodd. Tydelig oppmerking må til, piler i tape på gulvet og i trappa. Likeså bør det opp et pleksiglass ved kaffedisken på veltsalen for å sikre de som er med i basarkomiteen. De setter liv og helse på spill for en god sak.

Mange familier har fått kjenne på presset denne våren. Barn og foreldre har blitt kjent med hverandre på nye måter. De familiene som har kommet best ut av det er de med mer enn en tv, og solid hastighet på bredbåndet. De andre bør få tilskudd til å sette opp skillevegger, for å få mulighet til egenpleie og meditasjon for å redde husfreden. Regjeringa bør i tillegg til å finansiere skillevegger, gi statstilskudd til joggesko. Det er en kraftig økning av trimmere i gamleveien denne våren, og det er neppe bare sommerkroppen som er motivasjonen for spreke Saksumdøler.

Hvis derimot kjerringa ber om pleksiglass i dobbeltsenga, bør det ringe ei lita bjelle. Kanskje har det vært lite godord og annerkjennelse å hente den siste tida? Når kvelden senker seg, er det hugguvondt og rastløse bein som får skylda.Det er for naivt å sette det på coronakontoen. Et tips kan være å løfte blikket borti kjøkkenglaset til naboen. For hvis ananasen er framme, gjelder ikke 1 meters regelen, ikke samlivskontrakta heller. Helsemyndighetene sier at i dette tilfellet bør folk vurdere annen beskyttelse enn pleksiglass.

1. Du teller staur.
Sauen er på plass ute på jordet, og nå vil det fort vise seg om gjerdet er i orden. Helst skulle det vært sjekket i forkant, men iveren etter å få ut søye og lam er større enn å gå over gjerdet. Hvis vi tenker etter, var det vel et høl nederst i hjørnet i fjor høst?? Nei, det er vel bare å ta en tur borti skåla og telle over lagerbeholdningen av staur.
2. Du er mer opptatt av topptråd enn å være topptrent. Alle som har slått ned staur, vet at det er god styrketrening. Musklene blir stramme og fine av å svinge slegga. Et godt gjerde krever stram topptråd, da slipper man at gjerdet henger og at sauen smetter under. Lange, seige muskler er å foretrekke framfor oppblåste fiskeboller når topptråden og gjerde skal strammes opp.

3. Du vet at kramper er bedre enn spiker. Ikke kramper i arma, men til å feste gjerdet på stauren. Spiker har lett for å bøye seg og løsne.  Krampene holder gjerdet på plass tiltross for trykk fra snøkanten gjennom vinteren. Det beste er å ha ei øverst  og ei nederst pluss ei på midten av  stauren. Mye kjett arbe er spart ved å ikke spare på krampene.

4. Årets høydepunkt er å starte gammeltraktoren, den som har stått ute i snøhaugen hele vinteren. Gleden er like stor hver vår når major’n starter på første høgget. Ekstra stas er det å kjøre en tur etter vegen, om ikke annet nedi containeren med søppelposen.

5. Det beste du vet er et realt søllskott.. Knasende sprøtt flattbrød, godt smuldret, dekket med surmjølk og et dryss med sukker. Hvis du i tillegg har litt spikjipølse attåt, da finnes det ikke frakkerer herremåltid.

6. Når du er bruker mer tid på å file kjede på motorsaga enn å file negler. For hvis der finnes ei ledig stund, kan man alltids ta med seg saga og felle noen trær. Vinterved er en egen vitenskap. Uskrevne regler for kapping og tørk må man ta på alvor, for ingen orker å bruke opp hele GD ‘n for å få fyra opp i ovnen midtvinters.

7. Hverdagslige ting er det som gir glede. Småfugla på brettet, bringebæra bak låven og en prat over gjerdet. Det beste er at ting er som det pleier å være, at hverdagen glir uten motstand og møkk under skoa. Etter år på bygda har du også erfart at du må nyte øyeblikkene, for husmorlykka er like langvarig som rene kjøkkengolv…

Vårens vakreste eventyr er igang, sansene får våkne til liv. Vi nyter synet av at Baklia blir mindre hvit for hver dag som går. Bjørka strutter av grønne knopper og langs jordkanter nedover i bygda står hvitveisen rank og fin. Det er et syn for øyet der den vrir seg mot sola.

Lyden av stillhet blir avbrutt av et yrende fuglekvitter fra morgen til kveld,bekkene bruser og sauene bræker. Kanskje har du hørt hakkespetten spille på lokket på telefonstolpen? Solas kjærtegn gjør oss varme i kroppen, såpass varm at man må kneppe opp den øverste knappen i skjorta. Livet på bygda er herlig! Vi blir våryre!

Vi vet å nyte disse dagene, endelig kan vi finne fram hagemøbler og grill. Sommeren er kort så det gjelder å få mest mulig utetid. Årets første grilling er selve startskuddet på den beste tida på året, hvor man kan sitte ute uten å fryse.

Idyllen har sin pris for  akkurat i det man har fått lagt kotelettten på rista, kommer den sigende. Nåsån rynker seg, nei det kan ikke være mulig??..For odøren av nyrørt møkk, er lett å kjenne igjen. Stanken trenger seg på, og presser seg  innover neseborene.

For litt lengre ned i bygda har bonden rørt i møkka, og nå triller han fram tanken som får plass hundrevis av liter med brun, rennende suppe som skal få sprute over alle jorder. Andektig står han der og venter til tanken er full.. Kjenner på lukten av penger og trykket i kanonen. Nå er der like før..

Akkurat i dag som det er så fin klæstørk..Vinterdyner og sengetøy får lufte seg, men nå bør en være rask på foten så ikke møkklufta sett seg i klæan. Hvis du litt for sein, kan du trøste deg med at det er ingen som merker om du slepper på en liten smyger under dyna. Det er bare å skylde på at sengetøyet hang ute da bonden kjørte møkk i stad, eller kanskje var det surdeigsbrødet??

Det nytter ikke å kjempe imot, det er bare å akseptere at skal man nyte utelivets gleder på bygda må man tåle litt møkk. Møkklufta er like naturlig tilbehør i grillsesongen som ketchup på pølsa, eller svor på flintsteika. Vi vet ikke hvordan grillmaten smaker ellers.

På møkktanken skal storfolk kjennes. Større tank, hardere og lengre sprut. Blanke og skinnende i lakken, ihvertfall første turen. Alle smågutters drøm – en traktor med diger møkktank! Helst skal den være rød. Alltid er det et fascinerende syn å se møkka bre seg over jordet, silende nedover i strie strømmer. Traktorene går i skytteltrafikk mellom fjøs og jorde i dagesvis, slik at lukta varer lenge.

I Saksumdal er det ofte litt avstand mellom møkkjeller og jorde, så sjansen for å bli liggende bak en slik skyss på tur hemmat  fra byen er stor.  Den ultimate krisa er hvis du har nyvaska bil- for å få møkk på bilen er verre enn lukta…!!

I år står veltsalen naken,

uten bungnende bord.

Alle stoler er tomme, ingen rungende ord.

Hvis Nordahl Grieg hadde levd i dag og vært Saksumdøl, ville han kanskje skrevet et dikt som dette. 17.mai 2020 blir en dag som skriver seg inn i historien, som vi kommer til å huske.

For første gang i nyere historie blir 17.mai i år ikke feiret på tradisjonelt vis. Det blir ingen stresset morgenstund med søljer og trange liv. En befrielse, var første tanke, men nå begynner virkeligheten å sige inn. Det blir en nasjonaldag vi aldri har opplevd før. Enda godt vi har noen minner å ta fram i denne rare tida.

17.mai i Saksumdal starter tidlig. Flagget heises før finstasen er på, og på skotøyet kan man finne ut om det er tidlig vår eller ikke. Støvler er å anbefale uansett, slik at du ikke må bytte strømper etter å ha vasset i snøen for å nå fram til flaggstanga. Det er bare unntaksvis at flagget har blitt heist i slippers.

Musikkforeninga er på sin vekkerunde og stopper i enhver oppkjørsel. Gammel Jegermarsj og Gud signe vårt dyre fedreland kan få fram tåren i øyekroken, mens en står der i undertrøya og veiver med flagget. Musikkforeninga får alle saksumdøler til å føle seg som kongefamilien på balkongen der på morgenkvisten, ihvertfall hvis du har stått opp. Har du vært ute på galeien kvelden før, kan stortromma og trompetlyden gi en skikkelig skallebank..

Bygda viser seg fra forhåpentligvis fra sitt beste med sol, flagg og hvitveis. Snøvær og regn forekommer også.  Ofte blir pensko byttet ut med støvler og det er lurt å ta med regnjakke i tilfelle..

Så bærer det i vei til Bygdahuset med matfat, loffskiver med egg eller nybakt kringle. Bygdahuset er pyntet med bjørkeløv og flagg både inne og ute. Musikken spiller opp til flaggheising og nasjonalsang før turen går til kirka. Ivrige unger krangler om hvem som skal bære faner og flagg. I kirka er høytidsstemningen er til å ta og føle på, når alle reiser seg og synger en av Norges nasjonalsanger. Akustikken i kirka er perfekt for 17.mai -blåser også, helst mens presten preker..

Folketoget legger i vei med musikken i front, så følger de på store og små. I Saksheim skoles glansdager kunne toget bli vel så langt, i dag er det barnehagen som holder koken og sørger for stemning. Mange finner fortsatt turen til Bygdahuset for feiring og fest, selv om skolen nå er nedlagt.

Så venter dagens høydepunkt for de voksne; 17.mai talen . Det er alltid spennende hvem som vil dele sine hilsninger og minne oss på hvorfor denne dagen er så viktig. Noen går mer i detalj, og bruker lang tid i sine fortellinger om Eidsvoll, krigen og flagget. Magen rumler og tankene er nok heller på sjokoladekake, rundtykker med egg enn på fransk revolusjon og Grunnlovens grunnverdier. For nå begynner det å bli lenge siden frokost.

Etter talen skal alle  inn døra på Bygdahuset samtidig, for å sikre seg strategiske plasser i forhold til kaffeservering og kakebord. Endelig kan kosen begynne og du kan forsyne deg så mange ganger du vil. Det er en fordel å ha balansen i orden når du må snirkle deg mellom stoler og folk, med kaffen i den ene hånda og en tallerken med bløtkake og snitter i den andre. Trikset er å forsyne seg rikelige av alle slag på første runde for da blir det ikke så mye flyging att og fram.

Lyden av blikkbokser som ramler og bomslag på spiker, unger med capser fra Felleskjøpet og natursti- det er dette som er 17.mai. Gammel og ung på samme lag som tipper på erter i glass og svarer på spørmål om kumager og markblomster. Også blir det is, saftis eller vanilje..

Dagen avsluttes med trekning og premieutdeling. Twist, og kaffeposer og – hvis du er styggheldig, kan du stolt gå hjem med fruktkorga under armen. Hvis du ikke er med i komitéen da, for da er dagen ikke over før alle kaffekopper er vasket opp igjen.

Ha en fin 17.mai!

Det er lett å bli overbevist om at det er mye bedre å bo i lavlandet. Asfalterte gangveier og butikk lett tilgjengelig. Klart det er flott å se Mjøsa blinke i soloppgangen, vi skjønner det. Allikevel er vi skeptiske. Hva slags påfunn er dette?
Det er sikkert mange gode grunner, det er bare det at vi er i sjokk! Vi kan ikke forstå at det finnes noen bedre plass å bo enn i Saksumdal.

Ja, det kan være fint å slippe og måke snø store deler av året. Hvis du heller ikke er så opptatt av skigåing og friluftsliv, er det jo greit å slippe å bo slik til. Vi skjønner at det er mer fristende å flytte et sted hvor sesongen for høghæla sko er litt lengre enn her. Det blir også lettere å hente pakker på posten når du slipper å kjøre. For oss som handler mye på nett, så har vi  full forståelse for det.

Det er sikkert mange hyggelige folk der også, som sikkert er morsommere å være med en oss. Vi undres på om alt bare var et spill, når vi nå sitter her som om vi har blitt valgt bort til fordel for noe bedre. Er det vi som ikke har skjønt det? Vi kommer ikke til å lage noe drama, det er ingen Anna Anka blant oss. Litt surmuling, derimot må du tåle..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Graset er grønt i Saksumdal,  men vi skjønner at det kan se finere ut på andre sida. Bare du ikke blir lurt? For det ligger i menneskets natur å innbille seg at forholdene er bedre andre steder enn der en selv befinner seg. Derfor slipper vi deg ikke- vi står her som et sikkerhetsnett og tar imot når hverdagen slår tilbake og glansen av nye omgivelser har bleknet.

Selv om en frue flytter, blir sorg snudd til glede ganske fort- det gir oss en anledning til å ha en heidundrende utflyttingsfest. Det gir oss muligheten til å utvide horisonten og se hvordan det ser ut på andre siden av kjølen også. Kanskje får det ikke så stor praktisk betydning likevel.

Vi er trygge på at årene i Saksumdal har gitt deg ballast til til å takle nye utfordringer. Du har fått innføring i både basar og juletrefest, til og med kongelig bryllup har du vært med på. Låvefester og 2.dags fest- du er godt skolert til å takle det som måtte komme.

Nye eiere av Bergersenhuset må på audition, for litt innflytelse vil vi ha på hvem som skal bli våre nye naboer. Som vi har nevnt før, vil vi ha noe som kan gi litt tilbake til bygda-være aktive og villige. Så hvis du vet om noen aktuelle, ta kontakt! Bare husk å opplyse om at medlemsskap i Helselaget følger huset.

Vårsola skinner, og folk er raske med å finne fram solsenga. Snøen ligger fortsatt i Baklia, men det ser ikke ut til å skremme Saksumdøler fra å kaste stillongsen. Noen er så dristige at de finner fram solliv og shorts. Innerst inni kroken på verandaen,  bikker gradestokken godt over 20 grader og dermed kan vinterhuden få litt etterlengtet sol. Risikoen er høy, som kjent skal man ikke spøke med trekken.

Vårsola og varmen kom brått på forrige uke, noe som den alltid gjør. Uforberedt sto vi der med hårete og bleike legger. Det er det samme hvert år. Blåhvite,tørre stikker med svarte hår rundt anklene. Hard hud på hæla og sprukne negler. Det er en lang vei å gå før legger og føtter er klare for nette sandaler og knebukser.

Etter en vinter med ullstillongs og labber er det grønnsåpe og pimpstein som gjelder, og lange remser med wax strips. Nærmere tortur kommer du ikke, det bør være stabilt shortsvær før man utsetter seg for dette. Leggene er nå en ting. Kantslåtten rundt bikinibuksa er et annet kapittel.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Ikke det at vi er nøye på det, men vil liker å se bra ut når vi sprader ned for et bad i Kinnshaugkinnet. Vi liker ikke at rosebusken synes, derfor må den trimmes før sesongen er i gang. Solbading på plenen med musikk og noe kaldt å drikke, er hverdagsluksus. Fordelen med å sole seg på bygda, er at du kan ligge ganskje så usjenert. Du kan sole deg uten å få skiller, og da er det ekstra flott å være hårfri.

Et lite tips er å ha et teppe for hånden hvis nabobonden skal kjøre silo eller inspisere gjerdet. Pass også på å smøre utsatte kroppsdeler med solkrem for hårløse mus blir fort solbrent!

Dagens linjerydding med helikopter skapte noen assosiasjoner. Til tross for skarp redskap, var det ikke lett å holde linja. Noen trær bøyde seg unna, og der skogen var for tett ble det ei alvorlig tugge. Resultatet ble varierende, ribba på ene sida og skakt på andre. Kvister spredd over alt. Føreren av maskina slet med å komme til på kronglete plasser, og ikke var det lett å få øye på alle strattene før etterpå.

Etter klaging på fjorårets rydding, hadde flere i bygda fått nabovarsel. For det bråker fælt og det er riktig så skummelt med en gedigen sag som dingler rundt. Nei, varsel må til når man driver med livsfarlig hogst. Det er viktig å ta forhåndsregler og ha sikkerhet i fokus. For den minste forstyrrelse kan få fatale følger, spesielt i rosebeddet.

Maten er ikke slik som før. Den smaker ikke lenger like godt. Hvor blir det av fettet i medisterfarsa og flesket på kotelettene? Vi har merket en endring, fettet i råvarene er erstattet med vann. Det gjelder forsåvidt kjøttdeigen også. Snart mer saltvann i en pakke kjøttdeig enn i Atlanterhavet.

Før påske ble det annonsert tilbud på medisterfarse, og da slo vi til! For hva er vel ikke bedre å ha i frysern enn noen lubne kjøttkaker å nyte både til middag og på lefse. Slukøret leste vi plakaten på butikken om at farsen ikke var å få tak i grunnet mangel på råvarer.
Altså, vi mangler svinekjøtt..hva skjer med matproduksjonen i dette landet? Er det så dårlig stelt med norsk landbruk at vi ikke får kjøpt fersk farse?

Han som er mest ivrig på medisteren begynte å søke på nett etter oppskrift og råvarer. Det er da ingen heksekunst å lage farse så lenge man har gris. Etter litt nærmere undersøkelser viser det seg at noen produsenter har byttet ut deler av svinekjøtt og flesk med oksekjøtt. Det forklarer både at kakene setter seg fast i panna, og at de ikke lenger smaker som før.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

All god smak sitter i flesket, og det nytter ikke å dynke kotelettene i paprika og piffikrydder hvis det ikke er noe saftig fleskesvor på kanten. Stemningen blir ikke god rundt bordet av å gnage kjøttbiter så tørre som skosåler, og bruke en skog av tannpirkere etterpå..

Nei, vi må finne fram smørkladden, det nytter ikke med alskens oljer og kliss. Ekte smør som freser i panna gjør susen. Problemet er at det ikke lenger er stuerent å bruke smør, det skal være olje. Kaldpresset og dyr fra sydenland, på fine flasker og kanner.

Førrivæln var smør en delikatesse. Alle som hadde opplevd krigen hungret etter smør, og det vedvarte. Det frakkeste en kunne få var meierismør som flira over nybakt kaku. Den smaken kan ikke erstattes. Nykokt smørgraut med sukker og kanel likeså.

Så i ei tid hvor vi er opptatt av helse og kosthold, er det lett å bli smørsjuk. For smaken av smør og fett bringer fram gode minner fra tida da je og’n bæssfar var småjinter. Da vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og skar meierismør med osthøvel, mens vaffeljernet glødet og livet var fritt for stress og bekymringer.

Ingen rapsolje kan gi samme følelse. For smøret er som sola- vi klarer oss ikke uten..

Bæ, bæ lille lam- je må ha en dram!
Vårens vakreste eventyr er i gang, og i fjøsene rundt i bygda høres breking. Innimellom rustene sauemål høres lammenes spede pipestemme. Små nøster ser dagens lys, krøllete og fine.
Sauer er allrighte dyr, og en av fruene har fjøset fullt.
Vi følger spent med fra sidelinja, og innimellom får vi se litt av baksida av lambireklamen. Dere har sikkert sett det blendahvite lammet som leverer dasspapir på døra til en stakkar som ikke har mer tørk igjen. Vel, det er ikke alltid like idyllisk.

For det er mye som skal klaffe. Vedden skal gjøre jobben i forkant. Han skal klive på en del søyer og levere varene. Det kan være hardt å feie over en haug med yre kvinnfolk på kommando, det kan vel alle vedder kjenne seg igjen i..
Så bør ikke lammene komme for tidlig, husk våren kjem seint her på vestsida.
Du kan banne på at det fyrer igang før tida, og at det blir en del kopplam. Kopplam er er koslig, men ikke hvis det blir for mange. Alle som har hatt flaskeunger vet at det går med en del morsmelkserstatning. Ikke alltid er det så lett å få amminga igang heller for ei uerfaren søye.

Jobben som fødselshjelper til 120 som føder som perler på en snor, krever sitt.
Etter flere netter med morkaker, slimposer og sprikende skræv, fikk vi fruene en oppdatering. Et tomt vinglass med melding om at nå var jordmora klar for ei ny natt i fjøset. Ting går lettere med et par glass under fjøsdressen, også er det jo årets høydepunkt. Nesten som russetida, med møkkete kjeldress, døgning og vindrekking.  Verden rundt står helt stille til siste lammet er ute. Alt annet er satt på pause.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Etter barseltida er over må lammene ut i skogen for å leve det gode liv, for så å bli fårikål eller lammestek. Eller lodne skinnfeller, vi kan varme oss på når vi sitter rundt bålpanna.

For bygdeunga er det moro å få komme på besøk i fjøset og få klappe og kose. Kjenne lukta av møkk og kanskje få sleike litt på saltsteinen. Det er viktig å vite hvor maten vi spiser kommer fra, og det er noe eget å ha nærkontakt med middagsmaten.

De fleste barn liker best pizza og taco til middag, men er du sønn av en sauebonde har du sett verdien av å holde deg til norsk tradisjonsmat. Favorittretten er stuttreist fårikål, helst fra eget fjøs.

Så til alle saubøndene som fortiden sørger for at vi på høsten kan samle oss rundt fårikålgryta, Skål! Vi unner dere vinglasset!

Hva er vel bedre en søndag morgen enn et stramt mårrabrød?
Trikset er å starte dagen før, la deigen få godgjøre seg over natta. Det trenger ikke være så avansert. En halvkilo mel, litt vann, salt og surdeigstarter.
Det er utrolig trendy å drive med surdeig, vi føler oss som urmennesker når vi står og træler med vann og mjøl her på bygda på småbruket vårt. Hvis vi åpner opp kjøkkenglaset, hører vi kua som rauter og fjøslukta siver inn. Finnes ikke noe frakkere!

Vi kjenner a bæssmor er med oss i ånden, når vi klisser og dælker, for det er en kunst å få guffa til å virke. Det krever både tålmodighet og nøyaktig slumsing. Det godt å vite at a bæssmor hadde vært stolt når brødene blir gyldne og fine. Skuffelsen er stor når skorpa blir så hard at du kan bruke brødet som drapsvåpen i stedet. Har du dårlige tenner bør du ihvertfall holde deg unna. Selv om det går skeis, prøv igjen! Det hjelper å være litt tarrin, og husk at gjær var en revolusjon for brødbaking da den kom.

Når surdeigstarteren slår til, er der ingen vei tilbake. Følelsen er like avhengighetsskapende som Pepsimax.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Livet blir ikke det samme igjen. Norgesglasset med starter blir nøye passet på. Hvis du skal bort på ferie, må du sørge for at den får stell og mat som et hvilket som helst annet kjæledyr. Noen går tur med bikkja, andre mater surdeig.

Hvis du er av typen som liker å lese interiørblader, vet du at for å være riktig så landlig bør du ha ulljakke, støvler og skaut når du baker surdeigsbrød. Egentlig er det litt upraktisk, siden du blir utrolig svett på beina hvis du går i støvler inne, for ikke å snakke om sjansen for å få lo i deigen av ulljakka.

I bladene er det stort sett damer som baker, men surdeigen har blitt en mannegreie. Hva skjer med menn i slutten av 40-åra som begynner å bake – Har de fått for lite oppmerksomhet i barndommen? Eller er savnet etter bæssmors hjembakst så stor at man må ta saken i egne hender….
Ei langpannekake er ikke bra nok, det skal være noe som skal steikes i steinovn. Blir du urmann av å dælke med mjøl og vatn og svi kakudeig? Mulig det slår an i byen, men vi fra bygda ville nok heller anbefalt å kjøpe traktor, hvis poenget er å imponere mener jeg.

Her i bygda holder de fleste menn seg til grilling og traktor. Bakertrenden har ikke slått helt til enda når det gjelder surdeig. Mårrabrød derimot er det ikke noe å si på, vel og merke hvis du har en traktor.

Puppdora, ja det skal være sikkert! Det er en hedersbetegnelse rundt her. Å være godt utstyrt med digre mugger og brede hofter er et tegn på velstand og at du kan føre slekta videre. Det er lite tid til å gå på stas, det er ved som skal bæres, trillebårer som skal trilles og dyr som skal jages. Det er helt nødvendig å ha kjøttvekt å skyve fra med.

Kjendiser ønsker seg en slik budeiekropp. De kjøper seg silikon og fyller i både det ene og det andre, til rumpa sprekker der den ikke skal. Pent er det ikke når du er feit som en kveks om livet, og fryktelig upraktisk når man et par ganger i året skal inn i bunaden.

Takk og pris for ekte vare som kan tøyes og rulles slik at man får koblet sammen hektene i livet. Det krever både tålmodighet og selvdisiplin for å få stablet opp muggene og holdt inn magen samtidig som du må fiske fram noen ørsmå hekter. Innen du rekker å få livet på plass kan du banne på at skjorta spriker og sølja henger på halv tolv. Godt det ikke går hull på ballongen, når du er uheldig å stikker nåla litt for langt inn i brystholderen for å sikre at den sitter.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For hva er greia med at det fineste stasplagget må være for trangt? Det er lagt inn ekstra legg i både stakk og liv, men fader om man går til det skrittet og syr den ut. Da har du tapt, både ungdom og ansikt. Den kvinnelige delen av slekta har i flere generasjoner gått med for trange liv for å bevare illusjonen om evig ungdom tross barnefødsler og ammefett. Dette er et tabubelagt skjønnhetstyrani.

Flaks for oss som var tidlig utviklet, som bare kan sleppe ned hengslene på livet i trå med at frontpartiet siger nedover. Det er lov, for det er naturens gang. Tiltross for at kløfta blir så dyp at  bunaden minner mer om et antrekk fra en oktoberfest i Berlin.

Etter fylte 40 år er slaget uansett tapt. Figuren fra tenårene er byttet ut med kjerringmage, bollemus og grevinneheng. Endelig er det lov å få lagt ut bunaden. For en befrielse det er å både  kunne sitte normalt og forsyne seg to ganger med bevertning.

Bunaden sitter perfekt og alt er bra, hvis det ikke hadde vært for denne strømpebuksa. Den siger ned i skrevet og ruller seg i en pølse som legger seg  mellom valkene.

I år blir det 17.mai feiring i tights og fleecejakke inne foran tvn. Liggende under et pledd med potetgullposen i den ene hånda og flagget i den andre. Puppa skal få henge fritt for søljer og trange liv. Fryktelig harmelig, for i år ligger jeg bra an etter all koronatrimmen. For å være ærlig, er det nå ikke pent hvis livet sitter for løst hell…