Vårsola skinner, og folk er raske med å finne fram solsenga. Snøen ligger fortsatt i Baklia, men det ser ikke ut til å skremme Saksumdøler fra å kaste stillongsen. Noen er så dristige at de finner fram solliv og shorts. Innerst inni kroken på verandaen,  bikker gradestokken godt over 20 grader og dermed kan vinterhuden få litt etterlengtet sol. Risikoen er høy, som kjent skal man ikke spøke med trekken.

Vårsola og varmen kom brått på forrige uke, noe som den alltid gjør. Uforberedt sto vi der med hårete og bleike legger. Det er det samme hvert år. Blåhvite,tørre stikker med svarte hår rundt anklene. Hard hud på hæla og sprukne negler. Det er en lang vei å gå før legger og føtter er klare for nette sandaler og knebukser.

Etter en vinter med ullstillongs og labber er det grønnsåpe og pimpstein som gjelder, og lange remser med wax strips. Nærmere tortur kommer du ikke, det bør være stabilt shortsvær før man utsetter seg for dette. Leggene er nå en ting. Kantslåtten rundt bikinibuksa er et annet kapittel.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Ikke det at vi er nøye på det, men vil liker å se bra ut når vi sprader ned for et bad i Kinnshaugkinnet. Vi liker ikke at rosebusken synes, derfor må den trimmes før sesongen er i gang. Solbading på plenen med musikk og noe kaldt å drikke, er hverdagsluksus. Fordelen med å sole seg på bygda, er at du kan ligge ganskje så usjenert. Du kan sole deg uten å få skiller, og da er det ekstra flott å være hårfri.

Et lite tips er å ha et teppe for hånden hvis nabobonden skal kjøre silo eller inspisere gjerdet. Pass også på å smøre utsatte kroppsdeler med solkrem for hårløse mus blir fort solbrent!

Dagens linjerydding med helikopter skapte noen assosiasjoner. Til tross for skarp redskap, var det ikke lett å holde linja. Noen trær bøyde seg unna, og der skogen var for tett ble det ei alvorlig tugge. Resultatet ble varierende, ribba på ene sida og skakt på andre. Kvister spredd over alt. Føreren av maskina slet med å komme til på kronglete plasser, og ikke var det lett å få øye på alle strattene før etterpå.

Etter klaging på fjorårets rydding, hadde flere i bygda fått nabovarsel. For det bråker fælt og det er riktig så skummelt med en gedigen sag som dingler rundt. Nei, varsel må til når man driver med livsfarlig hogst. Det er viktig å ta forhåndsregler og ha sikkerhet i fokus. For den minste forstyrrelse kan få fatale følger, spesielt i rosebeddet.

Maten er ikke slik som før. Den smaker ikke lenger like godt. Hvor blir det av fettet i medisterfarsa og flesket på kotelettene? Vi har merket en endring, fettet i råvarene er erstattet med vann. Det gjelder forsåvidt kjøttdeigen også. Snart mer saltvann i en pakke kjøttdeig enn i Atlanterhavet.

Før påske ble det annonsert tilbud på medisterfarse, og da slo vi til! For hva er vel ikke bedre å ha i frysern enn noen lubne kjøttkaker å nyte både til middag og på lefse. Slukøret leste vi plakaten på butikken om at farsen ikke var å få tak i grunnet mangel på råvarer.
Altså, vi mangler svinekjøtt..hva skjer med matproduksjonen i dette landet? Er det så dårlig stelt med norsk landbruk at vi ikke får kjøpt fersk farse?

Han som er mest ivrig på medisteren begynte å søke på nett etter oppskrift og råvarer. Det er da ingen heksekunst å lage farse så lenge man har gris. Etter litt nærmere undersøkelser viser det seg at noen produsenter har byttet ut deler av svinekjøtt og flesk med oksekjøtt. Det forklarer både at kakene setter seg fast i panna, og at de ikke lenger smaker som før.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

All god smak sitter i flesket, og det nytter ikke å dynke kotelettene i paprika og piffikrydder hvis det ikke er noe saftig fleskesvor på kanten. Stemningen blir ikke god rundt bordet av å gnage kjøttbiter så tørre som skosåler, og bruke en skog av tannpirkere etterpå..

Nei, vi må finne fram smørkladden, det nytter ikke med alskens oljer og kliss. Ekte smør som freser i panna gjør susen. Problemet er at det ikke lenger er stuerent å bruke smør, det skal være olje. Kaldpresset og dyr fra sydenland, på fine flasker og kanner.

Førrivæln var smør en delikatesse. Alle som hadde opplevd krigen hungret etter smør, og det vedvarte. Det frakkeste en kunne få var meierismør som flira over nybakt kaku. Den smaken kan ikke erstattes. Nykokt smørgraut med sukker og kanel likeså.

Så i ei tid hvor vi er opptatt av helse og kosthold, er det lett å bli smørsjuk. For smaken av smør og fett bringer fram gode minner fra tida da je og’n bæssfar var småjinter. Da vi satt på hver vår side av kjøkkenbordet og skar meierismør med osthøvel, mens vaffeljernet glødet og livet var fritt for stress og bekymringer.

Ingen rapsolje kan gi samme følelse. For smøret er som sola- vi klarer oss ikke uten..

Bæ, bæ lille lam- je må ha en dram!
Vårens vakreste eventyr er i gang, og i fjøsene rundt i bygda høres breking. Innimellom rustene sauemål høres lammenes spede pipestemme. Små nøster ser dagens lys, krøllete og fine.
Sauer er allrighte dyr, og en av fruene har fjøset fullt.
Vi følger spent med fra sidelinja, og innimellom får vi se litt av baksida av lambireklamen. Dere har sikkert sett det blendahvite lammet som leverer dasspapir på døra til en stakkar som ikke har mer tørk igjen. Vel, det er ikke alltid like idyllisk.

For det er mye som skal klaffe. Vedden skal gjøre jobben i forkant. Han skal klive på en del søyer og levere varene. Det kan være hardt å feie over en haug med yre kvinnfolk på kommando, det kan vel alle vedder kjenne seg igjen i..
Så bør ikke lammene komme for tidlig, husk våren kjem seint her på vestsida.
Du kan banne på at det fyrer igang før tida, og at det blir en del kopplam. Kopplam er er koslig, men ikke hvis det blir for mange. Alle som har hatt flaskeunger vet at det går med en del morsmelkserstatning. Ikke alltid er det så lett å få amminga igang heller for ei uerfaren søye.

Jobben som fødselshjelper til 120 som føder som perler på en snor, krever sitt.
Etter flere netter med morkaker, slimposer og sprikende skræv, fikk vi fruene en oppdatering. Et tomt vinglass med melding om at nå var jordmora klar for ei ny natt i fjøset. Ting går lettere med et par glass under fjøsdressen, også er det jo årets høydepunkt. Nesten som russetida, med møkkete kjeldress, døgning og vindrekking.  Verden rundt står helt stille til siste lammet er ute. Alt annet er satt på pause.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Etter barseltida er over må lammene ut i skogen for å leve det gode liv, for så å bli fårikål eller lammestek. Eller lodne skinnfeller, vi kan varme oss på når vi sitter rundt bålpanna.

For bygdeunga er det moro å få komme på besøk i fjøset og få klappe og kose. Kjenne lukta av møkk og kanskje få sleike litt på saltsteinen. Det er viktig å vite hvor maten vi spiser kommer fra, og det er noe eget å ha nærkontakt med middagsmaten.

De fleste barn liker best pizza og taco til middag, men er du sønn av en sauebonde har du sett verdien av å holde deg til norsk tradisjonsmat. Favorittretten er stuttreist fårikål, helst fra eget fjøs.

Så til alle saubøndene som fortiden sørger for at vi på høsten kan samle oss rundt fårikålgryta, Skål! Vi unner dere vinglasset!

Hva er vel bedre en søndag morgen enn et stramt mårrabrød?
Trikset er å starte dagen før, la deigen få godgjøre seg over natta. Det trenger ikke være så avansert. En halvkilo mel, litt vann, salt og surdeigstarter.
Det er utrolig trendy å drive med surdeig, vi føler oss som urmennesker når vi står og træler med vann og mjøl her på bygda på småbruket vårt. Hvis vi åpner opp kjøkkenglaset, hører vi kua som rauter og fjøslukta siver inn. Finnes ikke noe frakkere!

Vi kjenner a bæssmor er med oss i ånden, når vi klisser og dælker, for det er en kunst å få guffa til å virke. Det krever både tålmodighet og nøyaktig slumsing. Det godt å vite at a bæssmor hadde vært stolt når brødene blir gyldne og fine. Skuffelsen er stor når skorpa blir så hard at du kan bruke brødet som drapsvåpen i stedet. Har du dårlige tenner bør du ihvertfall holde deg unna. Selv om det går skeis, prøv igjen! Det hjelper å være litt tarrin, og husk at gjær var en revolusjon for brødbaking da den kom.

Når surdeigstarteren slår til, er der ingen vei tilbake. Følelsen er like avhengighetsskapende som Pepsimax.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Livet blir ikke det samme igjen. Norgesglasset med starter blir nøye passet på. Hvis du skal bort på ferie, må du sørge for at den får stell og mat som et hvilket som helst annet kjæledyr. Noen går tur med bikkja, andre mater surdeig.

Hvis du er av typen som liker å lese interiørblader, vet du at for å være riktig så landlig bør du ha ulljakke, støvler og skaut når du baker surdeigsbrød. Egentlig er det litt upraktisk, siden du blir utrolig svett på beina hvis du går i støvler inne, for ikke å snakke om sjansen for å få lo i deigen av ulljakka.

I bladene er det stort sett damer som baker, men surdeigen har blitt en mannegreie. Hva skjer med menn i slutten av 40-åra som begynner å bake – Har de fått for lite oppmerksomhet i barndommen? Eller er savnet etter bæssmors hjembakst så stor at man må ta saken i egne hender….
Ei langpannekake er ikke bra nok, det skal være noe som skal steikes i steinovn. Blir du urmann av å dælke med mjøl og vatn og svi kakudeig? Mulig det slår an i byen, men vi fra bygda ville nok heller anbefalt å kjøpe traktor, hvis poenget er å imponere mener jeg.

Her i bygda holder de fleste menn seg til grilling og traktor. Bakertrenden har ikke slått helt til enda når det gjelder surdeig. Mårrabrød derimot er det ikke noe å si på, vel og merke hvis du har en traktor.

Puppdora, ja det skal være sikkert! Det er en hedersbetegnelse rundt her. Å være godt utstyrt med digre mugger og brede hofter er et tegn på velstand og at du kan føre slekta videre. Det er lite tid til å gå på stas, det er ved som skal bæres, trillebårer som skal trilles og dyr som skal jages. Det er helt nødvendig å ha kjøttvekt å skyve fra med.

Kjendiser ønsker seg en slik budeiekropp. De kjøper seg silikon og fyller i både det ene og det andre, til rumpa sprekker der den ikke skal. Pent er det ikke når du er feit som en kveks om livet, og fryktelig upraktisk når man et par ganger i året skal inn i bunaden.

Takk og pris for ekte vare som kan tøyes og rulles slik at man får koblet sammen hektene i livet. Det krever både tålmodighet og selvdisiplin for å få stablet opp muggene og holdt inn magen samtidig som du må fiske fram noen ørsmå hekter. Innen du rekker å få livet på plass kan du banne på at skjorta spriker og sølja henger på halv tolv. Godt det ikke går hull på ballongen, når du er uheldig å stikker nåla litt for langt inn i brystholderen for å sikre at den sitter.

For hva er greia med at det fineste stasplagget må være for trangt? Det er lagt inn ekstra legg i både stakk og liv, men fader om man går til det skrittet og syr den ut. Da har du tapt, både ungdom og ansikt. Den kvinnelige delen av slekta har i flere generasjoner gått med for trange liv for å bevare illusjonen om evig ungdom tross barnefødsler og ammefett. Dette er et tabubelagt skjønnhetstyrani.

Flaks for oss som var tidlig utviklet, som bare kan sleppe ned hengslene på livet i trå med at frontpartiet siger nedover. Det er lov, for det er naturens gang. Tiltross for at kløfta blir så dyp at  bunaden minner mer om et antrekk fra en oktoberfest i Berlin.

Etter fylte 40 år er slaget uansett tapt. Figuren fra tenårene er byttet ut med kjerringmage, bollemus og grevinneheng. Endelig er det lov å få lagt ut bunaden. For en befrielse det er å både  kunne sitte normalt og forsyne seg to ganger med bevertning.

Bunaden sitter perfekt og alt er bra, hvis det ikke hadde vært for denne strømpebuksa. Den siger ned i skrevet og ruller seg i en pølse som legger seg  mellom valkene.

I år blir det 17.mai feiring i tights og fleecejakke inne foran tvn. Liggende under et pledd med potetgullposen i den ene hånda og flagget i den andre. Puppa skal få henge fritt for søljer og trange liv. Fryktelig harmelig, for i år ligger jeg bra an etter all koronatrimmen. For å være ærlig, er det nå ikke pent hvis livet sitter for løst hell…

Takk for innsatsen, folkens! Så artig at dere tar dere tid til å lese blogg og delta i vår lokale påskeeggjjakt.

Påskeegget har besøkt mjølkerampa ved Stugulykja, mjølkerampa ved Engstad, bussskuret ved Saksheim, ute på trappa til sakrestiet i Saksumdal kirke og tilslutt bommen i Burmavegen ved nedre Myhren.

Den heldige vinneren av påskeeggjjakt i Saksumdal er Erik Duenger !

Egget blir overlevert i henhold til dagens koronaretningslinjer.

Bli med på Saksumdalsfruers uhøytidelige påskekonkurranse!

Som kjent er vi i overkant opptatt av utlodning, natursti og åresalg her i bygda, derfor fyrer vi i gang en liten påskeeggjakt.

Påskeegget befinner seg på strategiske punkter i Saksumdal. Det er nok en fordel hvis du er litt lokalkjent, men om du ikke er det, er det lov å gjøre seg kjent. Det kan være en hyggelig gjerning nå i disse tider å ta en telefon og slå av en prat med en innfødt. Ingenting lyser opp hverdagen som litt freskt sladder fra vestkanten.

Er du av den spreke typen, kan du rusle deg en tur gjennom bygda og se om du kjenner igjen noen detaljer fra bildene. Eller hvorfor ikke bruke helga på en liten biltur? Du vil ikke bli skuffa. Bygda bugner av vårtegn rundt hver en sving.

Du lurer kanskje på om det er verdt det, å delta i denne konkurransen?? Vel, premien er et flott påskeegg fylt til randen av munngodt. Tviler på at du ikke klarer å takke nei til det. Tenk hvor godt det er å sitte innved husveggen og kjenne sola varme og høre småfuglene kvitre, mens du lar mjølkesjokolade og seigmann smelte i munnen.

Så hva venter du på? Her kommer oppgava:

Her får du fem bilder. Ingen ledetråd eller hint, her må du bruke de små grå. Hvor befinner påskeegget seg? Svarene dine skriver du i kommentarfeltet, og hvis du er riktig heldig blir du trekt ut som vinner.

Vi annonserer den utkårede her på bloggen og på Facebook onsdag 8.april- så følg med!

Slit med helsa og

Ha ei riktig god påske!

Kom! Ha på deg skoa og bli med ut! Hæ, åffer det?? Bare kom! Fort deg, det er bjønn på jordet! Bjønn på jordet?? Hæ, å hen da?? Hahaha.. Lurte deg! Aprilsnarr!!!

Ja, det er den dagen i dag. Dagen det alltid er bjønn på jordet eller elg i vegen. Disse klassiske aprilspøkene som har gått i generasjoner- som alltid er like morsomme. Hvor timingen er riktig og sjansen for å gå på limpinnen er stor. Det virker som de har gått av moten. Aviser og fjesboka tyter over av overdimensjonerte aprilspøker. Butikker lanserer nye produkter som selvrensende fjøsbriller og andre flotte tilbud som en middels skeptisk saksumdøl skjønner at er for godt til å være sant.

I radioen og fjernsynet sitter de nå og klør seg i hodet. Det er ikke så lett å finne på noen aprilspøk i år som kan overgå virkeligheten. Vi føler oss lurt noen og enhver om dagen. Mange går rundt og er litt grinete i utgangspunktet, så det kan være smart å tenke nøye igjennom hvem man vil lure og med hva.

En ting vi ikke tuller med her i bygda er Bygdahuset. Det er hellig. Likeså skiløypene og lysløypa. Men det kunne vært en god spøk at Rinna il vil bygge skibruer i limtre over veien ved Engstadjordet. Det sparer løypevakter ved Kjøldilten og klubbrennet for mye arbeid.

En annen ting som kunne vært litt artig er at kommunen bygger gondolbane fra Vingnes og opp på kjølen, for å unngå farlige situasjoner på glattisen som den vi hadde her før i vinter. Det hadde jo blitt en skikkelig turistmagnet som ville gitt store inntekter til bygda. Oppe på Snøplogen kunne Helselaget hatt et lite vaffelutsalg, musikkforeninga kunne ha spilt daglige konserter og Rinna kunne hatt sightsingturer med tråkkemaskin.

Nei, det blir for råflott! Det viktigste er å holde spøken på et hverdagslig nivå slik som vi har gjort i alle år. Det blir nok en bjønn på jordet i løpet av dagen, hvis ikke Tv2 ringer og vil lage tv-serie om Sakumdalsfruer…

Det er ikke bare i Oslo at kriminaliteten blomstrer nå i disse tider. Vi har fått føle det på kroppen her i Saksumdal også. Flere av oss våknet opp til ramponerte postkassestativ før helga. Facebook kokte over av kommentarer og bilder, og politiet ble tilkalt. Spekulasjoner om hendelsesforløp, vitneobservasjoner og gjerningsmenn ble nøye diskutert. Dette er helt klart en sak for tv2 og Åsted Norge. Her er mye etterretningsarbeid gjort allerede, så denne saken bør være oppklart på et program.Sterke følelser preget chatten, og det er helt tydelig at folk var rystet over at det finnes folk der ute som vil oss vondt. Når slikt skjer står vi sammen mot ytre fiender, og vi mobiliserer.

For her i bygda har vi etterhvert utviklet en høy standard på postkassestativ. Mange legger mye sjel i postkassa si, den viser hvem vi er. Det er håndlagde samlestativ, med matchende postkasser som  enten er innbygd eller er nøysommelig vatret opp. Noen har til og med blomsterdekorasjoner og små lyslykter, slik at det blir ekstra hjemmekoselig for postbudet å putte reklamer ned i kassa.

Noen av postkassene i Saksumdal er små kunstverk, laftet i selvhogd trevirke med malerier av markblomster og med sirlige inskripsjoner. Ikke rart folk tar det som et personangrep når geseller herjer natterstid.

Det er mange vaktbikkjer i Saksumdal, både på to og fire bein. Egentlig rart at ingen har sett disse folka som sto bak ugjerningen? Uansett har vi nå skjerpet vaktholdet både ved postkasser og garasjer. Vi har begynt å låse døra, og har alltid potetgrevet lett tilgjengelig i tilfelle angrep. Vi tar ingen sjanser. For en ting er sikkert, hadde vi fått tak i rampen hadde vi brukt nødretten. Slike vandaler skulle hatt mer juling enn mat!

Mulig vi skal sette grendeutvalget på saken om å få laget et par grensepunkt slik at vi kan kontrollere all trafikk gjennom dalen. Vaktholdet kan vi ta på dugnad.  Døler som lett lar seg egle opp til kamp og som er harde i klypa,  bør bli prioritert.

Når det gjelder innbrudd, må vi Saksumdøler tenke over hvordan vi lagrer verdifulle gjenstander så vi ikke uvitende oppfordre til kriminelle handlinger. Bygdahuset er spesielt utsatt og der bør det settes inn strakstiltak. Dorullene som er stablet i vinduskarmen på dametoalettet må fjernes øyeblikkelig ! Hvis ikke kan det få fatale følger hvis hamstrende byfolk går tomme for dasspapir…

Selv om vi fruene lever livet best på bygda,liker vi å pynte oss. Flere av oss har svart belte i nettshopping. Det er ikke det at vi ikke liker å gå i butikker, det er bare det at det er mye lettere å få kikke på varene i fred og ro hjemme i godstolen. Et lite klikk,så er både nye joggesko og blomstrete bluser på vei over kjølen. For ikke å snakke om dyre vesker, som passer like bra til  hverdagsbruk og basar. Når muligheten byr seg, bytter vi ut ulltrøye, vindjakke og ei utdatert skibukse med kroppsnære kjoler og høye hæler.

Like viktig som å eie flotte ballkjoler, er det å ha en god fjøsdress. En fjøsdress som sitter godt over frontlyktene, med stretch i livet og som ikke kryper langt inni der sola ikke skinner. Den må tåle kumøkk og hestehår, samtidig som den må ha et ungdommelig snitt og tidløs farge. Fjøsklær på nett er hverdagslykke for gardsfrua, og det står ikke på pris når ny fjøshabit skal handles.

Sjefskua, Bolla, fortjener å være omgitt av haute couture. Bolla, kua med de flotte krøllene og dypt blikk. Litt for rund om magen og sigen i juret, men snill og god som dagen er lang. Hun fortjener det beste, og når gardsfrua føler seg bra- har Bolla det bra. Kua er en menneskekjenner som på sitt vis triller terning i beste Jahn Thomas-stil.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Siden nærbutikken ble lagt ned har det blitt litt mer tungvint å hente pakker. På nytt posthus måtte vi vise legitimasjon i starten, men nå er vi på hils etter hyppige besøk.  Vi savner nærbutikken, men nå slipper vi ihvertfall å bli spurt om hva som er i pakka. Noen pakker vil vi ha for oss selv. For det som er under fjøsdressen, det kan du bare fantasere om..