Saksumdalsfruer

Vi har vori ute på by’n. Ja, slik på ordentlig! Med glinsende bluser, nyfarga og krølla hår, og ikke minst raude truter, har vi hatt årets julebord. Vi har faktisk slått på oss en skikkelig skrukk, og eti fin mat og drukki fancy drinker i rare glass. Sjøl om det gjorde et innhøgg i husholdningsbudsjettet, må vi si at vi fikk valuta for penga. For en gongs skyld var det ingenting å utsetta på maten. Både fisken, kjøttet og vinen var innafor. Vi fikk mer kjøtt enn gras- akkurat slik vi lik. Heme sitt vi ikke lenge tilbords, men når vi æ borte oppføre vi oss pent. Vi sitt som tente lys og vente,  ihvertfall tel vi får skjenk. I byen har døm rare glass. Det går nesten ikke an å drekke uttur døm utta å søle. Også står døm så dårlig, for dessa tynne stettan er så ustødige, ja sjølvsagt måtte det gå et glass under ei høglytt latterkule. Ja, for vi æ blide og skratte høgt, mens vi skåle og skråle. Vi glømme så fort at vi ikke sitt heme. Det er helt naturlig at vi får oppmerksomhet, og med litt slik påtatt blughet prøve vi å ikke la oss affisere. I går fikk vi det bekrefta, at vi fortsatt har det- it faktoren! For vi hadde såvidt fått slengt rævva nedpå oppi bar’n, før kjøret ta hengedrita karer godt over høgsdag ville bortått. Ja, døm hadde ikke engong tid tel å ta tå seg jakka før døm gnei seg innpå stolryggen. Bekymra for at kroppen skulle få heteslag, så måtte vi be’n ta tå seg jakka. Med tunga langt nedpå skotuppa, tenkte vi fyst og fremst på helsa. Tydeligvis vart bekymringa tolka i feil retning og det vart ikke bære da frua spurte om han hadde på seg stillongs og.. Du veit, det er helt klart at om du går på byen med stillongs under dressbuksa, så er du ikke så opptatt tå at det ska gå fort å klæ ta seg. Kroppen kasta jakka og drog opp buksebeinet slik at vi fikk sjå at stillongsen ikke var på. Vi hølt på å vart omkomne, vi fikk knapt sitta såpass i fred at vi fikk tatt bilde tå oss sjøl med høge drinker! Heldigvis har vi slik nattmodus på kameraet, for det æ dårlig med lys ute på by’n.  Mulig det er belysningen som gjør at vi ser ekstra pene ut, og at vi æ eksotiske. For folk blir ekstra interessert når vi si å hen vi kjem frå. Døm vil veta om vi bor ogga ell nedafor krysset, ja så opphengt er døm at vi lure på å slags kryss døm æ mest interessert i.. Vi måtte rett og slett finna oss en anna plass å sitta, det vart for mye mas. Du må ikke tru vi æ uforskamma og innbilske, vi æ bære ikke vandt tel slik uønska oppmerksomhet. Vi var ikke akkurat ute for å løfte på stakken. Hadde vi vori dæ, så hadde vi droppa ullstrømpan og støvlettan og gått for stutt stakk, nylon og høge hæler. Men så lenge det æ såpass kaldt i været, får vi smile pent og ha anstendig oppførsel når vi æ borte.

Det er mye masing nå før jul. Lufta tå nystekte kaker brer seg i huset, og virke som lystgass på gubbe og unger. Døm sirkulere rundt kjøkkenet, stikk fingra borti deigen, nappe i førkle og vil ha smaksprøver. Det æ liksom ikke måte på å godtesjuke døm æ i år. Når frua tenkje etter var det slik i fjor,  og åra før .. Forrige jul høldt det på å gå riktig så gæli. Kakeboksan sto på rekke og rad innpå spiskammerset med lokket godt klemt på- ja, det va det frua trudde ihvertfall. Alle sju slagan, og kanskje noen tel. Pepperkaker pynta med melis og nonstop, serinakaker og sandkaker sirlig lagt opp i gamle bokser. Så var det konfektkaker med sjokoladebiter og krumkaker. Ja, skjønt det er nå egentlig skrull men vi har støtt sagt krumkaker. Døm æ fine å ha tel dessert sammen med multekremen på julekvelden.  Hell med is, det æ i grunn bære enn denna beske Multa. Vi må væra ærlige på dæ, at Multa passe best på Instagram.  Nok om det- frua hadde alt på stell trudde hu. Siste søndagen i adventstida skulle hu væra raus og spandere noen smaksprøver til eftaskaffen og adventslyset. Hu tok mæ seg stettfatet innpå kammerset for å finna tel. Hu åpna boksen mæ Pepperkaker og kunne speile seg sjøl i botten tå kakeboksen.. Det eneste som låg att var noe glitter og melis, og smolor- mange smolor.. Frua åpna neste boks med sandkaker, der hadde det ikke vori besøk. I boksen med konfektkaker var det ekko, og i boksen ved sida tå låg det att et par- tre brone pinner. Tydeligvis hadde det vori godtesjuke  skåpmus og forsynt seg tå baksten i adventstida. Skal si det vart oppvask og riksrett den kvelden – det var ikke bære de fire adventslysa som sto i flammer for å si det slik! Det gløsa uttur auga mens hyslyden fikk ettertrykkelig beskjed om at frua sto ikke der på seine kvelder og vispa deig og rulla kaker hvis folk sku eta ta julekakan før jul! Ja, døm vart slukøra mannfolka i huset da, da det gikk opp for døm at det ikke vart hverken småkaker eller kveldskos å få.. Det vart adventstid i dobbel forstand for han som var vaksin og primus motor. Konseptet med adventstida er at vi ska vente på at gode ting ska skje. Og, ja- ventetida kan bli lang for liten og stor. Spesielt når det er fristelser tå alle slag, gavepåsår og pappasker som dukke opp og bli borte. I år skal det bli slutt på pakkesniking og smugeting,  for i år skal det låses inn alt som æ. Frua får gå med nøkkelen i beltet slik som fruer gjorde i førrivæln, for fjorårets fadese ska hu ikke ha oppatt- mæ kake og  lefsebaking rett innpå julekvelden. Det bli itte noe medister og syltesmaking, ingen risboller og serinar.  Frua har sagt klart i fra, og restriksjonan gjeld i alle kammers. Ingen godsaker før jul i år, men hvis døm æ greie og oppføre seg pent ska døm få lov å sleike bollen..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tidligere her i høst dreiv vi å såg på rognbæra. Det va messom lite, også vart bæra fort borte. Vi har nå kryssa fingra både foran og bak for at detta rognbærutsagnet går i vår favør i år. Sida det va så stusselig vinter forrigegong, håper vi det slår tel nå. For vi vart oppfatta som trassige og skrytete i fjor, da vi absolutt måtte flyge bortpå Hølbækkmyra føre jul for å få tatt noen pene skibilder som vi kunne vise fram. Snøen glitra på bildet, men virkeligheten var litt anna. Det gikk så lyng og fell hagla- ja for vi tok jo de likeste skia og må du tru – vi måtte jo dæ. Vi æ ra liksom up to date.. vi kan da ikke ta skibilde med 4 år gamle ski (!) Ei anna side tå historien som ikke vises på noen bilder er at fruemannen-  som ikke var like imponert over dømmekrafta, og brukte en helvetes kjeft  mens han en fredagskveld vart tukta tel å lime ski. Jara, men litt kjeft må’n tåle midt i førtiårskrisa- denna trassen må liksom få  utløp..Nok om det- vi æ ved godt mot. Fortsett det slik, blir det løype til jul. Det lik vi å skrøyte tå, at vi har løype over jordet og rett innpå kjøla- bygdeluksus rett og slett.
For det høre førjulstida tel, både førtiårskrise, skitur  og juleforberedelser. Folk har messom vorti så anti. Ikke ska re vaskes, og ihvertfall ikke bakas. Nei, for det er ut å stå med vaskefilla og gnukke tak. Før i tida, da vi gikk på besøk ått innan, kunne vi lufte om folk hadde vaska tel jul. Grønnsåplufta slo i mot en i hælvkalde kammers. Det spilte ingen rolle om sofaen var gammal, så lenge stuggua va rein. Nå er det viktigere å ha ny julepynt hårt år, slik at sofaputer og blomsterpotter står i stil så det ser pent ut på bilder. Hvis du er så heldig at du får tak i nye ting som ser gamle ut- ja da er du skikkelig moderne. Skjønn det den som vil. Personlig foretrekke vi grønnsåpeluft og gamle kammers. Vi dreg fram at den såmmå pynten år etter år, og det er støtt like spennende om papirnissan fra før krigen er like fine. Slik sett spara vi mye tid på å sleppe flyge rundt I butikker for å sjå etter pynt. I stella kan vi setta en deig, steike noen skrull eller rusle en tur rundt heme.  Dæ æ luksus. Hvis vi knyte på oss skautet, kaste ulljakka over aksla, så ser vi ut som vi er tatt direkte uttur et interiørblad. Men før det kan sjå så idyllisk ut, må vi måkå snø. Vi må bære ikke måkå alt, for det må væra att litt slik at det ser nedsnødd ut. Akkurat slik som i sangen du lærte på skolen om Dompapen..

Adventstida står atter en gong for tur. Vi kjem tel å skrøyte tå både fulle kakebokser, skiføre og reine kjøkkenskap i år og. Ikke for å skape husmorpress og stress, men for å minne folk på at det er like mye luksus å ta seg en smultering i ei rein stuggu, og stire borta julestjerna fra i fjor enn å kjøpe alt nytt med glitter på. Tel og med gamleskia ska få første skituren før jul i år!

God førjulstid!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Altså, sida sjølveste kongen har gitt dotter si sparken, så melder vi oss frivillig til å bistå kongen i prosessen med å finne en erstatter. For Kongehuset treng ei prinsesse som kan  kaste glans over arrangementer, glise på bilder og ta imot blomsterbuketter. Vi må nå huske på at kongen og dronninga begynner å dra på åra, ja døm kunne vori pensjonert for lengst. Derfor er det viktig at vi får på plass ei prinsesse som kan være med å ta i et tak når det trengs. I det siste har det vori mye styr rundt både lugubre forretningsideer og tvilsomme kavalerer. Vi har i lang tid sett på bilder i bladet at detta har tæra på kongeparet. Etter et hastemøte, har vi kommi fram tel at den nye prinsessa bør rekrutteres fra distriktet. Helst bør hu komma fra enkle kår, ja kanskje frå et småbruk i ei lita bygd..Hu bør ikke væra altfor fin på re, slik at hu kan bistå kongeparet med enkelt husarbe og handling til helga. Hu bør helt klart ha sertifikat. Utover det, er det og viktig med erfaring fra store arrangementer.Både borddekking, bløtkakepynting og blanding av velkomstdrink er basisferdigheter vi mener at ei prinsesse bør ha. Her kjem det tydelig fram at plaketten i 4H og et par gode plasseringer på tevlinger i BU går foran både utseende og ferdigheter på høge hæler. Vi veit jo dæ, at døm har tjenestefolk ått slik, men som prinsesse bør du ha både innsikt og ferdigheter på detaljnivå. Den kommende prinsessa skal ta over rollen som beskytter for flere organisasjoner. Det betyr at erfaringer fra Helselagsarbe og gjennomføring av tv-aksjonen i flere omganger vil være sterke argumenter for å innstille gjeldende kandidat til jobben. Også var det det med mediatrening. Nå har vi litt å gå på der, etter et par flåkjæfta leserinnlegg i lokalavisa forrige jul. Slike ferdigheter kan læres, døm har så mye rådgivere så  akkurat det ser vi gjennom fingra. Det vil nå uansett være småting iforhold tel alt hu tidligere prinsessa har gløypa uttur seg. Vi sitt nå med flere aktuelle kandidater tel jobben i den indre krets. Strikking og hest er hobbyer som flere av fruene har drivi med i årevis. Så raglandfelling og strigling tå kongelig gamp blir null problem. Vi har heller ingen planer om  å drive kommersielt med andre ting når vi går inn i rolla som kongsdatter. Det aller mest tungtveiende argumentet for å få inn ei ny prinsesse er valg av livsledsager.  Vi kan få to utfall. Enten blir den nye svigersønnen ått kongen en jordnær arbeidskar. Det kan jo bli bra for kongeparet hvis døm skulle ha pussa oppatt noen ta slotta sine for en billig penge eller kanskje høgd noe ved tel å ha på Kongssetra julekvelden. Enten det eller så blir mulighet for å få gifta inn en utenlandsk prins i familien.  Det vil styrke det blåe blodet betraktelig.  Vi får nok godsnakke litt med dronninga. For vi kan nå juge på oss litt kunstinteresse og ta a med på tur inni vestfjellet. Skal sjå det  bli både prinsessepost og dronningsti oppått Prestkjærringa….

Som sjølutnevnt influencer med respekt for seg sjøl, er vi høggende avhengig tå å henge med på kjøret for å være i vinden. Vi må ha egne merkevarer, nisjer og ikke minst- reise ått syden. Vi kan krysse ut både merkevarer og nisjer, ja for kaku og grusveger det har vi spesialisert oss på. Det er dessa tura ått syden det har vori manko på i de siste. I og mæ at vi har andre inntekskilder og ærlig arbe, så bøy det seg en mulighet til å komma seg bort frå heme. Ja, tel og med bort ifrå regn og tåke tel sommårvarme og shortsføre. Vi som æ vandt med åpne landskap, lyng og steinete sti, synes det æ svært å få gå med pen stakk og spasersko i trånge smug. Gamle kjørkjer og høge murhus med kruseduller og pynt æ pent å sjå på. Så pent æ dæ at vi må ta bilde tå oss sjøl i pene omgivelser. For ikke å glømme talliker med mat og vinglas. Når det gjeld mat er det ikke mye å skryte tå. Du kan bli lurt tel å tru at du skal få skikkelig kost sida det heng lysekroner som glitre i taket. Men vettu dæ, at det æ større sjanse for at du får noe du ikke lik. Som for eksempel noe som både lufte og ligne på kattemat, pent dandert midt på en diger tallik. Neste rett vise seg å væra potetstappe med lauk og rått egg, også dæ en skuffelse. Det blir ikke noe posering med slik mat, og alle instaøyeblikk med mat blir skrinlagt sjøl om omgivelsene er veldig innafor. De likeste motivan er soloppgang, strand og torg. Vi har lite torg i Saksumdal- eneste må væra nedpå plassen ved Bygdahuset eller på kjørkjevangen. Utover det, er det kun miljøtorg å skilte med. Så derfor må vi passe på å få tatt bilder med ulike antrekk når vi har mulighet. Dæ æ  bære et problem , nemlig at arma æ for stutte. Bildan bli messom ikke pene. Det blir altfor mye dobbelthoko og skrukker under auga på nært hold og pene omgivelser kjem litt i bakgrunnen.  Vi kan jo spørre andre om å ta bilde, men det bli nå mye mas- for du veit det er en del pene motiv og det blir en del bilder. Så tek det å litt tid for folk å dele bilder, for døm skjønner ikke viktigheten av å publisere i sann tid. Heldigvis finnes det hjelpemidler og nå står selfiestang øverst på ønskelista. Vi har sett det i aksjon. Drevne fotografer har demonstrert og vi har tel og med fått prøve det i praksis. Både frue og omgivelser kjem bedre fram, for stanga kompenserer for stutte armer. Vi må nok innsjå at vi må opp I ringa for å henge med. Ikke det at det bli mye utenlandsturer, men stanga kan fint brukes i nærmiljøet. Tenk for noen selfies det blir når du dræg ut stanga i full lengde på toppen tå Kvalshøgda og får med både veg og skog uten dobbelthoko og skrukker under auga…

Saksumdal topp 5 kunne vori ei rangering tå både største skogsteiger, velfødde odelsgutter ell nyeste traktorer, men sjøl om vi æ lævandes opptatt tå det, så må vi følge med på det som æ trendy å skrive om. Det som er trendy nå for tida er å møte veggen. Vi går mye heller motbakker for å sleppe å væra trendy. Her har vi  valgmuligheter, for motbakker har vi mange tå her i dala.  Uansett å hen du ska, møte du motbakker enten på tur bort ell hematt. Noen motbakker er mer kjinte enn andre, derfor tenkte vi nå å opplyse folk litt om temaet. Du veit, motbakker er i likhet med fjelltopper ekstremt instavennlig!! Reistadbakkan og Sveseterlia er som kjendiser å regne i denna sammenhengen- ja, Rustenvegen og for den del. Døm er utelatt fra denna kåringa.Vi gjør slik døm gjør i fjernsynet, vi begynner bakantel med den som æ minst kjint.

Motbakke nr. 5 Hågåbakken

Hågåbakken er en bortgjømt stribeis som du finn langs kjørkjeråket, litt oppafor der veigen dele seg oppi Skålenga. Hågåbakken gir deg null kvile, og blir bære brattere og brattere før den flate ut rett før du skreva innpå kloppen over myra ått Rukkinnet. Bakken har innlagt hinder tå røtter og stein, slik at du må løfte beina ekstra høgt og garantert blir stiv i legga på tur opp. Om vinteren kan du risikere både liv og helse hvis du sett utfor på langrennski, for både bekken og svingen kan komma brått på.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Motbakke nr. 4 Bekkemellom

Starten på Saksumdal opp kan ta livsgnisten tå den sprekeste. Det går messom greit i frå renseanlegget, igjennom grinda og oppover langs bekken. Reint idyllisk æ re når bekken bruse, men når pulsen bruse i huggu opp siste kneika samtidig som du brenn deg forderva på brennesle-da kan en lure på om det snart æ slutt. Du æ ikke folk att før du kjem deg oppatt på grusvegen oppi Bekkemellom.

Motbakke nr.3 Øversveråket

Øversveråket er også innlemma i  Saksumdal opp. Det er steinete og støtt glatt, og strekk seg trassig opp igjennom mørk granskog. Det er bortimot 100% sjans for at du enten stupe ell bli blaut på beina på denna strekningen. Råket snirkle seg oppover berget som en høggorm, og det er stor sjans for at du kjenne gifta i låra når du kryp oppver mot gjerdet borti Jenssveen.

Motbakke nr.2 Ullandsbakken

Ullandsbakken starter bratt og blir bære brattere og brattere dess lenger oppi bakken du kjem. Følelsen av at bakken kjem imot deg når du æ omtrent midt i, kan knekke motivasjonen fullstendig. Bakken virke som den aldri tek slutt, og når du æ helt sikker på at nå ryk du mæ – æ du oppe. Godt det æ ei grind på toppen som en kan henge litt på for å få att pusten. Det gjør det hele ekstremt instavennlig!!!

Vinneren av Saksumdal topp 5 er sjølvsagt Granbergbakken. Også den er en del av Saksumdal opp. Granbergbakken begynner moderat bratt, svinger seg oppover og øker etterhvert. Den æ seig og lang, men når du når toppen kan du sjå utover hele dalføre. Bakken er flittig brukt av trimmere og turgåere, og har flere år vært et populært turmål. Granbergbakken er og en del av kulturstien som går igjennom bygda, og stien er reint så idyllisk omkransa tå skog og kjerr, og et par søte grinder. Steinmurer og fortidsminner er verdt å merke seg hvis du treng location for nye bilder.

Vart du kjei tå å lesa om motbakker, så æ re mulig å gå for mer flat veg slik som utover Døsvegen ell over kjølen. Men du slepp ikke unna der hell, for sjøl i på flatmark møter du motbakker i Saksumdal.

Mens andre kollegaer i bransjen har vori borte fra rampelyset noen uker fordi døm har vori innlagt, har livet gått sin stille gang her oppi høgget. For her i bygda treng vi ikke piller for å finna roen, det burde i stella vorti skrivi ut tabletter for mer energi og aktivitet. Vi burde fått tabletter som kan ta unna en del symtomer som har kommi som konsekvenser tå at vi æ nedlagt. Ja, for nå skal vi åpne opp å fortelja alle åssen vi egentlig har det. Det er del ta pakka, for at folk skal bli interessert og nysgjerrig på å vi driv med – vi skal bli veldig personlige nå..

For det fyste har folk slutta å gå utom døra. Så hvis en kunne ha fått noe for å gjøre beina lengre slik at det bli lettere å skreva over dørstokken, så kunne det hende at en hadde sett levandes folk innimellom. Omtrent støtt er det mørkt på Bygdahuset, det æ bære utlampa som lyse. Bygdas treffpunkt har vorti på andre sida tå ferista, rettere sagt på matbutikken nedpå Vingnes. Der æ det hemkoslig og passe stort. Handleturen kan ta hele kvelden hvis en treff på kjennsfolk,  for da må vi få ut alt vi har lagra tå slarv sida sist. For når det går lenge i mellom, har det en tendens til å hope seg opp. Dæ æ trivelig å møtes, og vi æ skjønt enige om å prates litt oftere, og ja – kanskje vi tel og mæ skulle ha møttes utta handlevogn. For mens skravla går, kan kjøttpålegget bli surt og fiskepinnan  mjuke innen vi kjem bortått kassa. Folk heme kan begynne å lure på om en har kjørt tå vegen, sida turen på butikken tæk lenger tid enn planlagt.  Det er nå enda godt at mobilnettet er såpass utbygd at går an å få ringt og gitt beskjed om at vi bli litt forsinka.

For det andre har det vori stille på Facebook og, utenom noen innlegg om fortapte sau, gamper og katter er det messom ikke de helt store sakan- ihvertfall ikke nye. Det er minimalt med engasjement utover dyr og tyttebærplukking. En sak som dukke oppatt med jevne mellomrom er forslag om nedlegging. For borti kommunen får døm ikke roa på seg før døm får låst att døra på barnehagen. Fyst da blir nedlegginga tå bygda komplett. Skolesaka har på nytt rulla oppatt, og Saksumsdøla må på banen att og sikre at bussturen tel unga ikke skal bli for lang. Vi begynne å bli drevne på høringsuttalelser og krasse brev- ja etter så mange runder har vi dokumentan klare. Begrunnelsen for å herje med oss er den såmmå visa vi hørt før om lite folkevekst på vestsida. Vi veit jo alle å som må tel for å laga folk, men å få laga noen flere Saksumsdøler er ikke lett når døm som æ reinrasa æ tatt uttur avl..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi kunne følt oss både forbigått og krenka som resultat av alt som har skjedd, men nå æ vi  tross alt glade for at vegen vi har fått kråka tel oss ha vorti fin å kjøre på. Døm klarte å tette nesten alle høla, så dæ må vi si oss fornøyd med. Du veit, det ska litt tel for at ting bli 100 prosent oppi Saksumdal’n. Så erre slik at om det innimellom bli stille fra oss, betyr ikke det at vi æ fortapt. Vi æ hverken innlagt ell nedlagt enn så lenge..

Frua var mitt i helgevasken da det brølte fra stuggua. ” Nå æ a dau! ” Det tok litt tid før budskapet sank inn, for lyden tå kakusmuler som knitrer innover i støvsugern overdøver det meste. Stemma fra stuggua gikk omtrent i fistel. ” Nå må du komma å sjå, for nå æ gamla dau!”. Det gikk kaldt nedover ryggen på Frua. Dau? Nå, også på en tosdagskveld midt i helgevasken! Tidligere på dagen hadde døm sagt på radioen at ungan hennes var på tur, for nå begynte det å gå mot slutten. Bilde fra tirsdagens statsministerbesøk var ikke oppløftende! Nei nå såg a gammal og stusselig ut- ja, som hu har tynnas nå i såmmår.. Men at det sku gå så fort, dæ va ikke frua forberedt på. Det bli nå messom stusselig og rart ei stund framover nå. Lurer på åssen det blir når prinsen skal ta over butikken. Også gjøra hu elskerinna tel dronning- nei, det hadde vori likere med a Dina. Hu va støtt så pen på håret, med side kjoler og bluge smil. Men det vart nå bære ei tragedie det og. Vi får håpe at prinsen finn det for godt at han egentlig burde gå tå med pensjon, for vi har nok mer tru på sønnen hass. Han eldste, for han yngste er nok mer trassig og lei. Enten dæ ell så erre kjerringa som sett griller i huggu pån. Mitt under nyhetan som ruller og går, kjem frua på bikkjan. Åkke ska ta seg tå bikkjan hennes nå? Døm må både mates og luftes! Kanskje døm blir lagt ut på Finn til omplassering, i såfall må frua prøve å få tak i ei. Ja, døm æ snærtine dessa små kjøteran med digre ører. Døm hadde passa bra som turkamerat oppover kjørkjeråket. Men døm æ kanskje ikke vandt tel å flyge så mye, også æ døm litt stutte i beina..

Etter en kjapp runde med telefonen, har frua varslet dødsfallet til de nærmeste. Med 100-års jubileumsfesten freskt i minne, var det helt på sin plass og høre om Helselaget ska sende nedover en krans. Hu æ vel som æresmedlem å regne sjølveste sjøla. En anna ting som må avklares er når det blir gravel, for detta blir en stor dag. Kongelige gjester og fintfolk direkte overført rett inn på stuggua. Den svarte stakken heng klar i skapet. Den gjør støtt dæ, så vi er forberedt når ting skjer. Godt at gravelet blir på en lørdag, slik at vi ikke treng å skåfte arbe. Egentlig burde det vori betalt fridag, siden vi føle oss litt i slekt med dessa folka der. I kveld får helgevasken væra helgevask, for nå er det tid for å finne at juvelan, pusse støv tå stakken og krølle håret slik at vi æ klare hvis telefonen ringe. For hvis døm som æ før oss i arverekka ikke vil, så æ frua klar tel å ta over både trone og krone. Å hvis hu har skikkelig flaks, følge det med vaskekjerringer og..så da blir det blankpussa vinduer til helga lell ska du sjå!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi lik å følgje med på å andre driv mæ- ja kanskje æ vi litt i overkant interessert. Vi sluke alt som har med kjendiser å gjøra, både i ukeblad og på fjernsynet. Så når hu sjølveste dokka fra oppi nord sto å plira på skjermen her en kveld, gikk ikke det hus forbi for å si det slik. Anledningen var en slik fancy hagefest med mange storslåtte gjester, rikfolk sikkert. Enda godt at sola var framme, for hu hadde glømt å ha på seg stakk- ja, nesten så hu hadde sværta rævva og gått nakjin. Saken var den at hu måtte vise fram sesongens kjærest, og så måtte  hu si at nå skulle hu trekke seg tilbake og jobbe med å finne att seg sjøl. Ja, dæ æ faen ikke lett når en har pynta så mye på eksteriøret at en ikke kjinne seg at i speilet om mårrån. Ja, vi har alle vårt. Når andre trekker seg tilbake, da stikk vi oss litt lenger fram. Her en kveld fant frua att seg sjøl imellom tyttebærlyng og bringebærkratt med bærplukkern i den ene handa og bøtta i den andre. Da hu kjente etter var hu egentlig litt grinete, for mye tå avlinga var tydeligvis høsta. Å drive og træle innimellom kratt og kvist for noen skarve tyttebær, dæ gidd a ikke- så hu tar den lettvinte løsningen og tæk bæra i vegkanten i stella.  For det æ et jag når en bor på bygda, å kunne skryte tå stuttrest mat, sjølplukk og hemlaga. Folk forvente dæ når døm kjem over kjølen. Frua rafsa over krattet med bestemte tak, og bøtta fylte seg opp med tyttebær og brask. Jaggu ska je si hu fikk jobbe med seg sjøl der hu sto og renska ut blar og kvist langt utpå kveld’n. For makan tel tålmodighetsprøve ska du leite lenge etter! Frua forbanna seg over seg sjøl. Mens fingra pælla uttur, kunne tankene vandre innover i sjela. Erkjennelsen var åpenbar- det går an å kjøpe et glass med tyttebær på butikken og. Det æ ikke slik at en er dårligere menneskje for dæ!  Til helga ska vi gå på rød løper, og ha på oss penkjolen. Vi skal ha på oss rau lebestift og ratt høge hæler. Du veit, når Helselaget feirer 100-års års jubileum- da spara vi ikke på kruttet. Vi skal mingle og vise oss fram, ikke på hagefest men inne på Bygdahuset. Utifra gjestelista er det lite som tyder på at det er noen som ska vise fram ny kjærest, men en kan aldri veta helt sikkert.. Vi skal ihvertfall gjøre vårt for å skinne, for vi veit det kjem en kar ifrå fylkeskontoret. Du tru kanskje at vi ska stå for serveringa sjøl? Neira, denna gongen ska vi ha kjøpkaker og mat som æ laga i by’n. Vi er skjønt enige om at vi kan ikke stå og kokke når vi ska væra pene på fest- for sjøl Saksumdalsfruer kan gå på stas. En æ ikke noe dårligere menneskje for dæ..

Det er ei vise som dukke opp i huggu hårr mårra nå om dagen. Visa om steinrøysa neri bakken. For nå har gravemaskina og grushaugen åpenbart seg på den mest sårbare strekninga forbi Åsheim. Det er ikke store plassen å komma forbi på. Innimellom kjennes det ut som en kjøre bil over Besseggen. Ja, vi tulle ikke. Vi rulle på digre steiner og balanserer på en smal egg, mellom gravemaskin og grøft på den ene sida og vegkanten og autovern på den andre. Skolebussen har rævva utom veigen for å få svingt seg rundt. Unga høll seg fast og sitt høggende rolige for en gong skyld. Og mitt imellom ligg sjølvsagt sauen. Sauen som har fått status som asfaltflyktning på grunn av anleggsarbe. Den ligg litt her og der, prøve å finne roa oppi steinrøysa til ingen nytte. Så nå har sauen strekt seg såpass langt som å ligga på asfalten ogga snøplogen. Der er det fritt for stein og gravemaskin. Ikke for å klaga, men det ska bli godt å få denna veigen ferdig, og la visa hass Alf få kvile. For han Alf romantiserer denna steinrøysa og syng om pene ungjinter som står i grøfta. Hvis det så skulle stå noen i grøfta, er det nok større sjans for at det er en litt sirumpa og velfødd anleggsarbeider. Vi syng nok ikke om den såmmå røysa. For nå vil vi snart sleppa punktering og steinsprut, og bolka understell. Det nok et anna understell som verke i visa hass Alf- han tilbyr både villbring, dans og frieri. Vi veit jo at denna visa er gammal, for visst en vaksin kar hadde tilbydt småjentan villbring og frieri etter veigen, ville han ha vorti anmeldt. Nei, det var nok bære før. Da kjørte døm ikke bil over kjølen, men hest. Det uvanlig for folk å sjå hester i utmark. Ja, da blir døm bekymra! Vi som har vori mæ ei stund husker godt det gikk hester på kjøla om såmmårn. Døm pleide å stå ved grinda bortved ferista og lot seg villig klappe. Men det var førivæl’n, for nå har det vorti slik at hvis det går hest på kjøla skriv folk på Facebook og lure på åkke som har mista gampen. Ingenting engasjere så mye som haltende sau og tapte gamper, da går det varmt på internettet. Gampen er heller ikke så glad i steinrøysa nedi bakken og høll seg på asfalten. Det er lett å høre når den trippe bortattover på høge sko. Vi synes det er litt svært å kunne skryte tå at vi møte både gamp, ku og sau når vi æ ute og flyg på kjølen. Nesten som om vi bor i ville vesten oppi her får folk inntrykk tå. Og når døm skyt oppå Korsåsen- ja, da er det bære cowboyer og indianere som mangle. Nei, det var likere før da vi virkelig kunne gi på nedover bakkan, men det nærme seg nå. Håpe vi rekk å fartsteste asfalten før det frys på…