I tenkeboksen..
Ferien går mot slutten, såmmårn er på hell. Hverdagen ska så smått starte oppatt med gjøremål og faste plikter. Flere av døm vi lik å sammenligne oss med, kan melde om at nå var det jaggu godt at ferien var over så døm fikk fiksa negla! Ja, for det blir ugrett når plastikknegla blir for lange.. Andre melder om at treninga er i gang att- ja, og at nå ska ferieflesket bort. Vi som ikke har plastikknegler og ferieflesk har andre gjøremål som vente. For her har vi høldt aktivitetsnivået oppe, og det vise seg at det har vori lurt. I det siste har det nemlig tikka inn endel forespørseler og tilbud. Så siste delen tå ferien har vori prega tå en litt trykka stemning i heimen. Frua har rett og slett gått i tenkeboksen. For du ska veta at en kan bli lei tå å bo på bygda og, gå i stakk og skaut på trass for å vise seg. Kjett æ re å trakke oppatt de såmmå veiga, baka den såmmå kakua og legge seg med den såmmå kroppen hårr kveld. Så når det tikke inn meldinger tå både persiske prinser, amerikanske marinejegere og strigla finansfolk, kan det bli litt å tenkje på for ei unåg frue i fra bygda. I forhold til bloggen ville det gitt et nytt innhold. Frua kunne blogga på heltid fra et slott nedi Midtøsten en stand, sjæfa over tjenestefolk og gått på stas. Kanskje hadde hu hatt badebasseng og fargerike drinker. Ja, det skulle tatt seg ut. Riktig så artig æ det at denna persiske prinsen lik bilder tå surdeigskaku og julekranser- og at han lik bilde der frua går på ski innpå kjøla. Detta må nok væra en bra kar! Likeså denna kjekke marinesoldaten som har tjenestegjort i flere store operasjoner, er glad i unger og gamle traktorer, som kunne tenkje seg å bli bedre kjent. Nei, det æ ikke så lett å velga. For når godorda og tilbud står i kø, kan det væra fristende å bytte ut småbruk og stein med slott og strand. Det som kanskje kan væra ei lita hake ved dessa karan, æ at døm har ikke så mange følgere. Når frua prøver å søke døm opp, viser det seg at døm har både hemmelige adresser og lukka profiler. Det er nok for å virke mer interessante sikkert.. Flere tå dessa pene kara har så mye peeng at døm gjenne vil låne kontoen til frua, slik at hu kan passe på noen millioner til døm kjem oppover ått Saksumdala litt utpå høsten. Etter en såmmår med mye utgifter, skulle det bære mangle tenker frua- for hu æ raus og lik å hjelpe folk. Så hvis hu slår tel, blir dette kanskje det siste blogginnlegget som Saksumdalsfrue. Snart blir det under navnet Saksumdalsprinsesse av Persia eller som Everydaylife of Mrs Johnson. Av erfaring tenker frua det æ grett å ha døm litt på gras før hu finn ut åkke hu ska velga. Et kriterie er at fruemannen blir tilgodesett med et passelig beløp så’n får satt opp et redskapshus og eventuelt får kjøpt seg ei hytte-eller kanskje begge deler… Ja, for såpass bør det være hvis det ska væra noe vits..
Jara, je æ heme!
Retusjert
Fra 1.juli har det vorti andre tider for oss som lik å vise oss fram på bilder i sosiale media. Nå har Stortinget bestemt at døm som pynte på trynet sitt ell kroppsfasongen på bilder som blir lagt ut må opplyse folk om det, slik at døm som ser på bildan ikke ska begynne å tru at døm ikke æ pene nok. Flere influencer synes dette er noe herk, for glansbildet blir liksom ikke det såmmå når en faktisk må innrømme at bildet ikke vise hele sannheta. Åsså nå, på denna tida på året hvor vi skal vise oss fra våres beste side, nemlig i tynne såmmårkjoler og trånge solliv..
Vi æ nå inne i høgsesongen for feriebilder. Folk æ brone og blide, slanke og pene- der dom står og deige seg enten på en fjelltopp ell på ei strand. Tæfiser med raude nægler, slanke legger og en tilfeldig pen horisont som vi ikke ser fordi vi æ mer opptatt tå å sjå at tightsen er dratt litt for langt opp i rævva. Ja, da æ det grett å få opplyst at dessa bildan bære æ jug, så i stella for å bruke tid på å lure på om bogskinka æ ækte ell plastikk kan vi sjå på naturen. For det er helt umulig å få tel å væra bron og blid på en fjelltopp uten å få retusjert bort svetteringer under arma, for ikke å snakke opp svetteranda under puppa. Vi skjønner jo at det er fristanes å legge på et mjukt filter slik at åreknuter og pigmentflekker ikke bli med på bildet, ja- det kunne vi nå lett ha gjort sjøl og det..
Feriebilder med blide unger er også helt klart retusjert- hvis døm ikke har fått avtalt premie på forhånd. Hadde unga bære kunne stått stille I noen få minutt slik at døm hadde sett ut som folk og ikke apekatter.. Som oftest er det a mor som flyg og fotograferer, han far lik ikke så godt hverken å ta bilder eller å bli tatt bilde tå- iallefall hvis han ikke veit det. Så da kunne re vori grett å ha klistra på’n et glis. For det er langt imellom glisa når pengan flyg på is og dumme investeringer som sprettballer og plastikkfigurer på hårt et hjørne i slike leikeparker som kjerringa har bestemt er artig for unga. Like grinete blir n’ far når kjerringa mase om å bli tatt bilde tå med vinglaset i handa og med middagen foran seg. Det er nå helt bortkasta å ta bilde tå en tallik med mat på. Nei, det var helt klart likere før da vi hadde kamera med filmrull over flere år. Kanskje vart det en tre-fire bilder i året, og ofte vart personan på bildet enten huggulause ell stutte i beina. Blunking og raue auger var en del av kaka, men vi kosa oss med bildebunken lell..
Nå har vi tusenvis av bilder, både med å uten filter. Lykka er at når du ferdes rundt omkring i Saksumdal, så er det så pent at du treng ikke retusjering ell filter. Omgivelsene gjør at alle kjem godt ut, ja tel og med n’far smile villig mens han nyt eftaskaffen vederlagsfritt og uten filter..
Feriegnål
Såmmå leksa i år å.. Detta er den tida på året med lufta tå nyslått gras og nygjødsla jorder. Kveldan æ lange og lyse, og sjøl om det ikke har vori noe særlig varmt fram tel nå, har vi nå drivi på ute. I følge kalenderen er det såmmårstid, så stuttbuksa æ på- det æ bære å slenge med seg ei ulljakke og la det stå tel. Det er akkurat på denna tida her gnålet knepper opp et ekstra hakk. Gnålet om hen vi ska, å vi ska gjøra og med åkken. Ja, for vi ska vel bort? Reise i frå re, og la hverdagen få fri. Det æ ikke måte på å som ska klemmes inn på dessa ukan med fri. Tja, å slags unnskyldning ska vi finna på i år da? Åssen historie ska vi servere i år som kan måle seg med eksotiske reisemål i inn og utland? Vet, du- i år ska vi si det akkurat som det æ! For når spørsmålet kjem ska vi ha svaret klart. Sjøl om det i år hadde vori lett å skylde på at vi ikke har fornya passa, så ska vi ikke bruke det som lettvint svar. Spørsmålet som folk lure på æ å hen vi ska på ferie hen i såmmår. Forventningsfullt sitt døm med stjerner i auga og legg ut om flyreiser og sand mellom tæn, om billige drinker og svette servitører. Så verdensvandt ramser døm opp utenlandske steller, og turistmagneter. Så etter døm har skryti seg ferdig, så slenge døm ballen videre og tenkje at detta kan vi ikke toppe. Dæ æ messom olympisk mesterskap i ferietur, og den konkurransen har vi meldt oss ta for lengst. Hu bæssmor sa støtt at ferie æ ikke å reise bort, men å gjøra noe anna enn det en gjør tel vanlig. Dess eldre en bli, så kjem meininga bak orda tydeligere fram. For det lureste en gjør er å laga seg en hverdag som en ikke treng å ta ferie frå. Sjølsagt ska en ut i verda å oppleve nye plasser og folk, få kunnskap om kultur og levesett. Likevel er det lite som slår det å sitta i solveggen nedved fjøset og høre kua raute i Brattjordet. Likeså det å sjå solnedgangen fra toppen tå Prestkjærringa, eller å kjenne det kalde myrvatnet i Kinnshaugen på varme dager..
Nei, det blir ikke noe sydentur i år. Du skjønne vi har ikke pass. Så vi ska ta noen dagsturer inni fjelli, der betale vi bære bompeeng. Ellers hvis det bli sol og varmt, blir det sand mellom tæn borti Kinnshaugen. Men vettu, det beste æ å ikke veta på forhånd åssen ferien blir, at det faktisk går an å ta ting på sparket. For ferie æ å sleppe å følge klokka, og kunne gjøra som en sjøl vil uten å stå i kø. Utover det spiller det ingen rolle hen en ser på kjørker og gamle steiner hen, om det er i Roma ell i Burmavegen. Instavennlig blir det åkke som!
God ferie!
Straka vegen ått by’n på 10 minutt!
I hele vår har vi følgt med på prossessen. Biler fra vegvesnet har kjørt sakte oppover bakkan, stoppa og gått uttur bilen for å setta raue kryss på vegen. Ja, det tenkje vi æ en god ledertråd, men vi tør ikke å håpe på at det faktisk skjer… Så har det kommi digre rør utpå Snøplogen, og et fjell med pukk. Vi har kjørt sakte forbi hårr dag for å sjå på denna haugen. Vi har konfirert mæ innan å vi tru dænna massa ska brukes tel. Vi har snakka med noen som kjinne en som kjinne en som har sagt at døm ska gjøre oppatt vegen. Snøplogen har vorti fylt med utstyr og masse, tel og med vegskilt for vegarbeid har døm satt innpå der. Ja, dæ æ mye som tilsi at døm nå ska begynne med vegen. En kveld her før pinse sto det tel og med i avisa at nå var det klart. Døm ska begynne å græva, og døm ska arbe på natta. Vi må passe på å komme oss oppatt i dala før døm grev over vegen, liksom Askepott må forte seg hemmatt fra ball..
Egentlig burde vi Saksumsdøler få ferie i denne perioden det står på som verst, for du veit vi må i veigen å sjå. Når detta nå endelig skjer, må vi dokumentere. Det burde nesten vorti filma- Saksumdalsvegen minutt for minutt. Vi kunne hatt direkteoverføring på storskjerm på Bygdahuset, så kunne vi kjøpt popcorn og lade til inntekt for lag og foreninger i bygda.
Men mitt oppi alt detta gledelige, er det likevæl ei bekymring. Å hen ska sauen ligga nå, nå som døm ska græva opp favorittliggeplassen? Bære den ikke tulle seg borti gravemaskina ell dætt neri grøfta.. Sauen som ligg like rolig om det suser biler og traktorer forbi, den lea ikke på seg før du dytte borti. Den tar livet med ro, og bry seg ikke om anna folk har det travelt. Det såmmå gjeld for kua, men kua æ mer å sjå innover Reinhartvegen- opptatt med å skremme turgåere fra by’n som er kommi for å lufte bikkja.
Nei, vi går spennende dager i møte. Detta blir en milepæl for oss Saksumsdøler. Med ny veg kan vi rekke over tel by’n på 10 minutter. Lurer på om kommunen synes det er like fint? For da blir det ingen unnskyldning for ikke å regne med Saksumdal i visjonen om 10- minutters byen i den nye kommuneplanen..
Saksumdalsfruer i intern strid..
Men du veit, etter ei stund med lite arrangement har vi mista teften. Ting bli glømt- som for eksempel at ruccula salat gjør serveringsfatet instavennlig. Frua vurderte faktisk om hu skulle gå ut på jordet og rive opp noe løvetannblad og legge det i en pen bolle for bildets skyld. Vi fruene konkluderte med at vi treng ikke ha grønske på bordet når vi uansett nyter flytende frukt. Når serveringa er pent oppstilt og bildet er tatt, ser frua at duken er vrang..Nei någgå så frakt, frua lurer på om hu begynner å miste det..Uansett skal en væra verså oppmerksom hvis en ser jarekanten på bildet.
Alt er klappet og klart for selskap, men to av fruene unnlater i det lengste å svare på invitasjonen. Hu eine sier tilslutt at hu æ opptatt- hu vil holde det skjult for oss andre det hu ska.. Hu andre frua svarer etter fjøstid at hu ska på møte i Lagausa. Lagausa er messom litt over. Døm har eksister lenger og æ for auggedøler. Her har vi Saksumdalsfruer ingenting å stille opp med, tiltross for popularitet og kjendisstatus. Det er helt åpenbart at når du er med i to foreninger – og blir nødt til å velge, så er blodsbånd og tilhørighet avgjørende. Det er viktigere å få siste nytt fra Ånnerudbrua, enn å få høre slarv fra krysset og opp.
Så på neste møte blir det oppvaskmøte om lojalitet og tillit i kjent Hollywoodfrue- stil, og det blir personlig- det kan vi love! For hvis slarven lekker ut i feil fora, kan det bli månelyst på dagtid- den risikoen kan vi ikke ta. Vi har sett åssen døm gjør det på tv’- døm kneiser med nakken og kaster på det frisørbleika håret. Konfrontasjonen blir ikke så lang, for tilliten blir fort gjenoppretta slik at informasjon kan utveksles mellom Saksumdal og Auggedal. Så vi velger å sjå positivt på det, for ittno æ bære enn å få slarv fra flere kanter..
God helg!
Framtidas spådommer
Du skjønne at det er tid for ny kommuneplan, og i den forbindelse hadde re vori grett å kunne sett litt framover. Vi oppi her, stole ikke helt på dessa som har kontorutsikt utover gågata. Døm æ ikke så langsynte at døm ser over på andre sida ta Mjøsa engong. Rett som dæ æ, må vi ta en telefon over for å minne røm på at det æ bosetting over åsen på vestsida. Du veit, dæ æ ikke noe nytt- vi har drivi mæ dæ i sikker 100 år..Nå æ vi kjent for å smøra litt ekstra på, men om du trekke tå noe så bli vi nok sams.
Så om du har ei spåkule så lure vi om du ser noen folk som karre seg over gard’n, ell om du ser noe ku og sau på kjøla. Vi skulle helst sett at det va både folk og dyr oppi her, at det dure i traktorer og lukte møkk, for det æ messom hjørnesteinen i bygda.
Utta folk er Saksumdal’n ingenting. Ingen tel å ta vare på kulturlandskapet og føre arven videre. Det har vori mange folk oppi her som ikke på noe vis har gått stille i døran. Gardbrukere, skiløpere, politikere, kunstnere og skribenter. Folk som har diplomer og vitnemål fra både Jørstadmorennet og universitet. Ja, dæ æ ingen hemsko å ha trødd sine barnesko rundt Bygdahuset. For flere har det vori en avgjørende suksessfaktor og et springbrett for karriera.
For å få folk opp hit, må vi ha infrastruktur. I 2022 slit vi fortsatt med veg, vatn, strøm og nett. Vi har gått over fra papir og pennesplitt til datamaskin. Som blogger er vi helt klart avhengig tå både raske signal og ping når dagens bilder tå kaku og innlegg skal postes på nettet. Facebook i fjøset må tel for å sjekke om folk lik dæ vi driv med. Ja, nå har også kua fått seg mjølkerobot på app slik at bonden får ha budeia for seg sjøl. Vi krysser fingra for at der gir utslag på folketallet i bygda.
Gong på gong blir vi låva at det skal bli orden og peeng til både slik og slik, men det ende opp med at vi må masa som småunger for å få vilja vår- ell vi må ordne det sjøl. I mange år har vi vori så flinke tel å ordne oss sjøl at kommunen har helt glømt at vi finnes. Døm bli like overraska hårr gong døm dumpe borti en Saksumdøl, og nesten litt skamfult er det at folkevalgte ikke veit helt sikkert åssen døm ska finne fram ått Bygdahuset. Nå bør ikke det være noe problem, nå som vi har fått så svære gatelys!
Utifra det som bli sagt, er vi nå i starten av ei ny befolkningsvekst i kommunen, ja hele 2%. Om det gjeld i Saksumdal er vi litt usikre på, sida vi ofte går under radaren i slike undersøkelser. Så hvis du ser godt etter inni spåkula, vil vi gjerne veta åkke dessa 2 prosentan æ. Det spørs om vi lyt ringe å høre, kanskje kommunen veit mer enn døm vil ut med.
Kjøttfri dag
2022 skal bli året for helse og livsstil. Vi skal bli enda sprekere og strammere i skinnet. Etter denna avissaken før jul, er det flere som har gått rundt og trudd at det står dårlig tel med kostholdet oppi her. At vi bære sitt og pirke i maten som vanuge drittunger, ja hu sa så vegetarianern fra Prøysenland. Eller at vi et rått kjøtt slakta på bestialsk vis på høggestabben i skålen, ja tenkje døm sku vori mæ når’n bæssfar knerta kalkunan! Dæ va reine skrekkfilmen- dæ va blod overalt!
Tilbud om matkasser og helsekost har vi og fått, for å hjelpe oss til å bli sunnere og komme igang med trening. Med slike tilbud om oppfølging av trim og kost vurderer frua et seriøst comeback i skisporet. Kanskje vi rett og slett skal satse litt større enn klubbrennet nå heretter??
Jara, nei det blir nok ikke noe helsekost eller comeback, men i medfølelse med kalkunen hass bæssfar skal vi nå bli mer opptatt tå kjøttfrie middager. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, for vi har nå eti både graut og pannkaku før og vi. Hvis du droppe kjøttsausen attåt spagettien og bære har på ketchup så erru innafor. Det er mange muligheter serru, uten så mye styr.
Slik var det her om dagen og, vi hadde pannkaku vel og merke utta stekt flesk. Alle åt og var passe fornøgd. Du veit, fruemannen mener at det ikke er ordentlig middag hvis det ikke er pottiter attåt. Så, ja stemninga var slik passe. Ingen pottiter og ikke flesk. Midt i måltidet reiser yngstemann seg opp og går mot brødskuffa. Han blir ikke mett, så han må laga seg noe ordentlig mat som mette. Han finn fram et par rundstykker med frø, luftige og fine. Så henter han fram boksen med sjokoladepålegg og smøre rikelig på. Endelig vart n’ mett.Det blir som med fisk, da er det erfaringsmessig lurt å ha pizza til kvelds. Ellers så ryk en på både Mariekjeks og potetgull, så da går vel helsegevinsten opp i spinninga.
Nå sitt det nok lesere som klør i fingra etter å skrive gode råd og tips, men vi siterer andre influencere som opplever det samme- at folk skal kommentere alt en gjør. Ja, vi veit hva som æ lurt og riktig. Vi kan teorien for dæ om praksisen er noe anna. Du ska væta at vi har toppkarakter både i heimkunnskap og ernæringslære. Vi takker herved på forhånd nei takk til tranpiller i posten.
Så vi tenker å kjøre kjøttfritt med noen tilpasninger så alle blir fornøgd. Som en kompensasjon for manglende pottitmiddager bruker vi potetgull på pizza’n, for gras på pizza’n et døm bære i by’n.
Vrang veganer..
Etter et par hark og host fikk han samla seg, nei nå står ikke væla tel påske! For oppi nordnorge var det ei kjerring som var alldeles i beita i kulda. Det var så kaldt at det eneste som kunne holde kjerringa varm, var en god ullstillongs.
Vi veit da sjøl å re trekke i rævskoroa når vi skreva oss over gard’n og inn i skåla etter mer ved. Ullstillongsen sitt på fra oktober til sankthans. Klart en må klæ på seg så en ikke får katarr! Problemet til denna kjerringa var at hu ikke kunne bruke ullklær fordi hu æ veganer.
Erre mulig, ja nei det bli ikke lett..
Åssen blir det med bomullstrøye da? Er ikke den og lævanes? Huggu fylles med spørsmål for joggu æ re mye vi ska tenkje på. For ikke nok med at matstellet blir innsnevra når det ska være vegansk, så blir det ikke greitt å veta å en ska ha på seg hell.
Økologisk bomull og hemstrikk må byttes ut med resirkulert plast. Omsøm tå gamle dynetrekk og gardiner er heretter bannlyst.
Neri bakstrommet har frua en slik mjølkost laga tå ekte hestehår. Ja, den er det nå bære å kassere. Så heretter blir det mjølete lefse, ja det får bære stå si prøve det. Blir vel ikke rare lefsa hell så lenge potetene blir tatt opp i live. Det blir regna som drap. Spørs om vi heretter må støtte oss på morpoteten..
Veit du åffer ingen veganere spelle fele? Ja, du må ikke tru at dem kan la bågån med hestehår gnu over strengan- da erre bære med trekkspell for det er laget av plastikk og dødt materiale. Ell åssen var det med denna plasten? Nå trudde jo vi meininga var at vi skulle bidra til bærekraft og ikke mer plastikkbrask.
Frua er viden kjent for å væra vrang i matveien, og ikke så reint lite i klæsveigen hell, men dette blir ingenting iforhold til folk som kun et nedfallsfrukt og vissen løvetann.
På fjernsynet reklamerer døm for vegetarmat og vegansk jul. Det er Inga fare for at det blir det her, for medisterkakan, sylta og ribba venter på å bli surra i fett – for så å bli rulla inn i lefse. Det blir med andre ord ikke veganske grasballer dyppa i sjølsturta olivenolje.
På gavesida kan vi garantere både ulltrøye og labber under juletreet. Vi har ikke plastikk tre- vi går ut i skogen og sager ned et tre med bankende hjerte uten dårlig samvittighet. Så fyste dag jul kan vi ligga på sofaen med hemstrikka labber og nyte både julemat og lade, mens vi hører på felespell på ønskekonserten. Ja, for vi æ ikke vrange- vi treng ikke gjøre oss mer spesielle enn dæ vi æ..
