Egentlig er det ganske fint å være slik sjølutnevnt bygdeinfluencer. Vi slepp så billig unna med tanke på dessa som er avhengig av å vise seg fram i bikini eller annet undertøy for å få det til å gå rundt. For når gradestokken kryp seg nedover mot minus 20, da er det ikke så mye å stå etter å ligge lett henslengt på divanen med bell mellom Hadeland og Toten for å si det slik.. ( altså det betyr at det er sprik mellom bukselinninga og blusa, for dekk som ikke er innfødt..)
Det er nå litt forståelig og, hvis du har investert i et nytt sykkelstativ( les: rompe) er det viktig at folk får sjå. Det bli omtrent som å ha ny traktor som bare står inne. Det er bortkasta penger. Klart det at bloggere må få reise til syden å få tatt noen pene bilder og få brona seg litt der brunkremen ikke kjem tel. Korrona eller ikke- det må vi da skjønne! Å få vise seg fram går foran smittevern.
Og her sitt vi, inne i hver vår stuggu og stunde på å møtes. Stunde på å gå bort med helgestakk, perlekjede og ei lita flaske i veska. For vi skulle så gjerne visst oss fram att litt vi og. Svingt oss rundt og skratta høgt. Men vi vente.
Bygdeinfluencere er fornuftige folk. Sjøl om det om dagen herjer et vanvittig kroppspress i bygda. Nå er det trening og kilo det går i. Alle skal ned, bli raskere og fastere. Til og med de under 40 år har blitt bergtatt. Det durer i pulsklokker og blinker i huggulykter sjøl om gradestokken viser styggkaldt.
Her er det ingen lette løsninger. Så hva skjedde med frodige former og tynne lefser? Har vi gått bort fra konseptet?  For å si det slik, det forplikter å sitte høgt oppi det i Helselaget. Vi er forbilder og derfor må vi  sette verdigrunnlaget ut i praksis. Folkehelse er viktig. Trim og høg puls er bra for hjerte.

Vi har tatt oss i å få høg puls av å sjå oss sjøl på bilder. Ofte har vi fått hjertebank over dobbelthaker, bilringer og at blusa spriker. Så vi har tatt grep, slik at vi oftere kan tørre og stå fram med ansikt. For det er tydeligvis det folk vil ha, bilder av folk og ikke bare natur. Solnedganger, skog og stein. Mye stein.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så når en av fruene til sommeren skal inn i brudestasen, skal vi løfte haka og se rett inn i kameraet uten å tvile. Vi skal skyte puppa fram og knekke litt i hofta for å framheve silhuetten. Vi treng ikke reise til Dubai som andre influencere for å ta bilder, det finnes mange fine plasser langs kulturstien gjennom bygda. Fordelen med å ta bilder i nærheten av heme, er at vi ikke trenger å kaste bort tid på å sitte i karantene.  For du vet, det er travelt mellom våronn og slåttonn- særlig hvis vi skal bli solbrune på andre steder enn på armene. Spørs om Helselaget sponser oss med bronkrem hvis vi har bikini med hjerte på…

Ei ulykke kjem sjelden aleine- det har dessa dagan på slutten av året vist oss. Vi har sitti flere kvelder i stupmørten, famla febrilsk etter fyrstikker og talglys. Og du kan banne på at akkurat når du har fått tent alle telyskrukker og tinnstaker, da pip det i mikrobølgeovnen og strømmen er tilbake. Ihvertfall for et minutt, før det blir mørkt lenge. Det går til et punkt der det bli en vane å sitte med huggulykta på slik i tilfelle..
Flaks at det har vori kaldt, så ikke all kjøttpålegget har vorti surt og kakua tina opp. Inntil fruemannen i god tru skulle neri og hente seg en boks med jordbær.
For vanligvis er bæra hard som stein, men nå rant syltetøyet nedover strikkagensern. Han åpna døra til kjøleskapet ved sida tå og kunne konstatere at 5 liter med kål hadde fått samma sjebnen. Kålsuppa hadde vakna til liv og ville ut i verda. Konklusjonen var klar, dessa hyppige strømbrudda hadde gitt kjøleskapa nådestøtet. Det var bare å redde de siste pakkene med lefse. Brennevinet er heldigvis ikke så var på temperatur.

Trasige greier, men det er bare småtterier- det finnes folk som ikke har noe annet enn det de står og går i. Vi skal ikke klage.

Vi er godt vandt. Det er en selvfølge at vatnet i dusjen er varmt. Det blir iallefall ubehagelig når varmtvannet takke for seg før frua får skjula såpa uttur luggen. Skulle nesten tru at det var vatten rett fra bekken som kom i krana. Noen steder i indre Afrika, kan det nok være plasser som har bedre vannkvalitet enn oss i Saksumdal. Vi plages med slam og kalk, mangan og andre mineraler som tar knekken på rør og blandebatteri. Så det kjem ikke som noe overraskelse om det runerer varmtvannsberedern og. Heldigvis for denna gangen var det bare sikringa som slo ut. Men tro ikke at vi bytter blandebatteri fordi vi er jålete- nei det er for at de ryk på ekte.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Ja, er det ikke strømmen, så er det vatne. Eller bilen. Den pleier å krangle litt i kulda, og helst slik etter jul når det er kaldt å stå og vente på skyss fordi elektronikken har fått det for seg at bilen mangler både luft og olje. Skal ha litt pleie og stell den og da vettu, får væra måte på klokka sju om mårran når frua ska på arbe.

Det er nå messom greit å få reparert ting som går sunn, det er verre med folk eller ekteskap. Starten på året har på nytt satt oss på prøve, med alt som skjer uti verden. Vi får med oss litt igjennom fjernsynet, og vi prise oss lykkelige for å bo på fjell og stein som ligg rolig slik at husa ikke seile nedi brattjordet. Så når vi sitt i mørten med huggulykta på og tenne lys, så tenker vi på de som ikke lenger har alle sine.  På nattehimmelen blinker stjernene over snødekt vinterlandskap, og vi håper at det snart går troll i ord- at alt blir bra!

Godt Nyttår!

Å ru ønske deg tel jul i år, du ra?
Tankefult ser frua utti lufta, mens fruemannen slafse og et. Det er middagstid og de store spørsmåla skal drøftes over et par svinekoteletter. Ideelt sett, er dette noe fruemannen skal finne svara på sjøl. Men klok av skade etter flere bomkjøp, går han nå for taktikken at frua peker ut det hu vil ha. Det sparer fruemannen for bytting av presang 3.dag jul, og ikke minst dårlig stemning attått kaffe og julekaker på den triveligste kvelden i året.
Å ønske seg ting på kommando, det er ikke så lett, ihvertfall ikke når en innerst inne skulle tenke seg at fruemannen var så klarsynt at han skjønte hva frua ønska seg uten at hun trengte å hinte med kataloger og ukeblader.
Smykkeskrinet er fullt, kjøkkenskapa likeså. Flere klesskap er fulle til randen, så nei dette spørsmålet er ikke lett å svare på.
For denne jula handler om andre ting enn nye grytekluter og badesalt. Jula i år skal inn i historien uten at vi har starta førjulstida med julebasar. Ikke har vi fått sunget inn jula og gått rundt juletreet på Bygdahuset heller. Denne jula blir det ikke knekte hæler og hølete strømpebukser under stakken 2.dag. Ingen sparktur på knitrende føre, med litt for mye likør innabords i hundre og hælvete forbi Engstadrampa.
Kanskje neste jul? Vi håper på det..
Nei, det har vært et rart år, også så fort som det har gått!

Takk og pris for at vi bor i Saksumdal! For her har vi ihvertfall julestemningen lett tilgjengelig. Snø og granbar, småfugler og stjernehimmel. Til og med ekornet stikker innom rett som det er. Juleroen senker seg tiltross for julestri.

Så hva kan en ønske seg til jul? Da vi var små, hendte det seg vi spurte a Bæssmor om det samme. Svaret vi alltid fikk var at hu ønska seg snille unger, og at hu fikk være fresk og ha helsa. Veldig rart svar syntes vi da, men nå er vi snart der i livet sjøl at det som betyr noe er nettopp det å ha snille unger og være fresk. For det har dette året lært oss, verdien av å kunne stå opp hver dag og sette pris på hverdagslige ting.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Fruemannen rydder av bordet uten å ha fått svar på spørsmålet sitt. Ikke at det ser ut til å plage han at frua fortsatt sitter i egne tanker og drøvtygger på en kjøttbit. Han fortsetter med sitt, prater videre om traktoren han ønsker seg. Hvis han får napp på den som ligger ute til salgs kan jo det være julegave til alle.

Ønskelista til fruemannen er lang, og det er ikke småtterier han drømmer om. Hver jul leter han under treet etter flere pakker, i håp om at det ligger igjen ei gave som ikke er sokker og stillongs.

Frua lar spørsmålet få henge i lufta, men så begynner det å demre. For i bakken ogga Nysætra ble hu i vinter lovet nye skihansker, for makan til mas om kalde fingre-det orket ikke fruemannen å høre på. Den turen skal han jaggu bli minnet på, så spørs det om han tar hintet…

Det er nå slik det har vorti, at vi er påkobla og innlogga. Huggu fylles av passord som må husses på. Ja, det er ikke lett å få med alle tegn, tall og bokstaver. Tiltross for at vi på bygda hevder at vi kobler ut og av, så er det en sannhet med modifikasjoner.
Vi er som andre moderne og urbane menneskjer, nemlig appstyrt. Søndagsmorgen måtte frua gå et par runder med seg sjøl på kammerset. Dagens agenda var spikret i stein. Fyst en times joggetur og så skulle det bli lefsebaking. Det var bare det at telefonen tok sitt siste åndedrag. Etter oppdateringa gikk den helt i svart. Ingen respons på hverken omstart eller strøm. Etter noen minutter med livreddende førstehjelp var det bare å konstatere at en trofast følgesvenn gjennom  fem år hadde sendt sin siste snap.

Plutselig gikk det opp for frua hvor mye som sto på spill. Bilder, snapper, instaoppdateringer og Facebook-livet passerte i revy. Åssen skulle hu nå få gratulert folk med geburs, og få lagt ut bilder av gjøremål? Det aller verste var logginga av joggeturen. For folk med trimklokke, er det  lett å skjønne- det er halve moro å få dokumentert både motbakker, puls og blodsmak. Frua ble motlaus, det var nå messom bortkasta tid å flyge rundt etter vegen utta klokke. Med ei klokke som varsler at nå har du vori lat og liggi alt for mye på sofaen, gjør ikke saken noe lettere.

Heldigvis visste fruemannen råd. For han vet at når frua blir raud i toppen og ukvemsorda hagler rundt øra, da lyt en væra løsningsorientert.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Lydløs finner han fram en erstatter. Ikke siste mote, men den har både 4G og apper. Han får satt i støpsler så batteriet fylles med strøm og med nemsomme fingre får han lirket ut simkortet fra den avdøde og byttet det over. Frua koker innvendig, men gjør sitt ytterste for å holde maska. Det siste hu treng i denne stund er slengbemerkninger på at hu er helt avhengig. Sjøl om det er akkurat det som er sanninga.

Det vart joggetur, men tidsskjema sprakk. For innlogging og pålogging tok tid, for du må ikke tru at alle passord gikk igjennom på første forsøk. Treningsturen ble registrert med litt ekstra høg puls, om det var på grunn av teknologi eller bygdas freske vinterluft er ikke godt å si. Fruemannen var mest opptatt av at frua var tilgjengelig på telefon siden det var så glatt. Hadde vært ille om hu hadde vorti liggen med knekt lårhals nedi vegen.

Det som er sikkert er at for å få kobla ut og stressa ned, må teknologien virke slik den pleier. Når ting først begynner å ryke, så er det i gang. Telefon er en ting, men det som kan føre til både hjerteinfarkt og skilsmisse er hvis stekeovnen tar kvelden mitt under steking av kransekakeringer og sirupsnipper. Apper og WiFi kjem til kort, for stekeovnen er sjølve livsnerva i saksumdalsfrua nå før jul. Så husk, hvis det skjer- ring 113!

Til tross for smitte og virus blir Tour de Jul avholdt også i år. Det er mange husmorpoeng som skal deles ut, over flere etapper. Vinneren kåres på selveste juleaften – hvem kan smykke seg med prisen årets husmor i år?

Det blir et tett oppløp blant fruene. Flere har brukt vår og sommer på å toppe formen fram til startskuddet går i midten av november.

Fruene har allerede sett over utstyret. Nylonvask og grønnsåpe, nye kluter og langkost er oppgradert til årets modell. Mjøl og poteter ligger klar til bakst og kjevla har fått ny nylonstrømpe. Videre kan vi melde om at det er observert både smult og mandler, og alle jern er smurt og pusset. Til og med ermforkle er nyvasket og strøket, skautet like så. Spenningen er til å ta og føle på før første etappe, nemlig husvask.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Mange sverger til å ta husvasken om våren. Etter en vinter med fyring, er det godt å få vaska ut støv og sot. Gardiner og sengetøy kan henges ut til lufting, gjerne utom soveromsglaset. Hvis du ikke har motivasjon til å gå på å vaske tak og vegger til jul, kan du ta en grundig helgevask. Tørk gulvlister, nips og pynt. Glem for all del ikke å tørke av bilder. Grønnsåpe er anbefalt siden lukta sitter i huset lenge og sørger for ro i sjel og sinn. Vær ops på at hvis du tar lett på det, blir det trekk i husmorpoeng og straffevask. Sen start kan være avgjørende for sluttresultatet.

Andre etappe i Tour de jul er den som gir mest uttelling på poengstigen. I grenene lefsebaking og sandkakestapping kan du vinne ekstrapoeng for presisjon og hurtighet. I smulteringutstikking blir du trekt for smugspising. Mageknip er ikke å anbefale når nykokte smulteringer skal fiskes opp med bæssmors gamle strikkepinner, for så å stables sirlig på matpapir oppi ei alt for lita langpanne.

Skolling av mandler er lagt inn som restitusjon mellom steking av goro og trilling av peppernøtter. Her er det poeng å hente på steking. Timing er viktig- ta goroa ut av jernet akkurat før hu blir for brun i kantene.  Peppernøttene bør ikke steke for lenge hvis du vil ha gebisset i behold etter nyttår! Tyr du til kjøpkaker, kan husmorpolitiet sørge for anmeldelse og utestengelse fra neste års Tour. I tillegg mister du muligheten til å bake kaker til både klubbrenn og basar. Nei, fy så smakfullt!

Julekalender og presanger til familien er tredje etappe. Vi har nå kommet halveis i løpet. Kjøpepress og svart fredag, for ikke å snakke om blakk mandag- gir minuspoeng. Det som virkelig sørger for pallplassering er hemlaga gaver som broderte juleduker, strikkagensere og raggsokker. Helst med lus, åttebladsroser, og ragglandfelling. Høl og flettestrikk gir full score.  Korsting gir mindre poeng enn plattsøm, men slår du til med Hardangersøm blir det ekstrapoeng og ledertrøye. Trysilsokker og juleduker med stofftrykk gir minst uttelling. Er du ikke god med håndarbeid, kan hemlaga fløtekarameller veie opp for manglende fingerferdigheter.

Siste etappe, sjølveste julekvelden, er det sprø svor, konistens på riskrem og moltekrem som skal bedømmes. Kan du i tillegg stille opp med nyrørt tyttebær fra Saksumdalskjølen til ribba, er du i toppsjiktet. Pinnekjøtt av egen sau stiller i samme kategori.

Le grand finale er å ta tre glass med akevitt på styrten før oppvasken, for å kruse inn mot målstreken. Sørg for å ta et perfekt julebilde med familien hvor alle smiler fra øre til øre, nøye strigla med matchende antrekk. Den med mest  “likes” på Facebook og Instagram vinner. Premien er æresmedlemsskap i Helselaget og vinneren får midtsidereportasje i Sax under titelen “Årets husmor 2020”

Lykke til!

Den andre søndagen i november er merka tå på kalenderen med et rødt kryss. For den som ikke veit, så et det den viktigste søndagen i året, ja hele den helga er å regne som rød. Det er farsdag om synda’n. Både husvask og klævask må settes til side for n’far sjøl skal ha full oppmerksomhet.

Det begynner allerede lørdag formiddag. Inne fra kjøkkenet kan frua høre at døra på frysern blir åpna. Lett romstering inne på spisskammerset vitner om at n’far er på leit etter kaffemat. For mens lottotrekninga foregår på fjernsynet, og unga er opptatt med barne- tv godt, skal n’far begynne oppladningen til den store dagen og da smaker det godt med ei kake attått kaffen.
Lille farsdagsaften drømmer n’far om at beina ligg høgt på skammelen og at fjernkontrollen er godt plassert i nevan. Helst skal frua sitte i sofaen og småprate om traktordeler og laftekasser, og komme med litt servering etter at unga har lagt seg. Det ser dårlig ut, ikke ei kakesmule å spore.

Fryserdøra smell att og n’far etterlyser kringle- det hadde nå vori godt med fersk kringle på farsdagen! Vel vitende om at denne situasjonen kunne oppstå har frua allerede en gjærdeig på lur.
N’far nøye seg med ei skål med potetgull, mens han finn att godstolen. Han svarve innom gangen for å sjå om det ligg att noe påsår, og tar et overblikk over bokhylla. Ingen pakker å sjå. Frua humrer for seg sjøl- ja,det er nå som unga på julekvelden.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Frua har satt i sving unga med å tegne kort. Det er lurest å tegne noe som n’far lik, traktor og slik. Men åssen farge skal traktoren ha, det er ikke godt å si om den skal væra grønn ell rau.? Ihvertfall ikke blå- nei, det er best å farge hele skyssen grå. For’n far ønske seg ny traktor og han ser på så mange forskjellige så det er ikke godt å vite åssen type han lik best.

Frua har kjøpt gave, det er den samme hårt år- den nye årboka til historielaget. Pent pakka inn med sløyfebånd blir det overrekt ved frokostbordet farsdagsmorgen sammen med kokte egg og kakuskiver. Så blir boka nøye studert fra perm til perm, utover dagen og kvelden. Nåde den som røre boka der a ligg på kjøkkenbordet med bokmerke sirlig plassert.

Frua må legge gjøremåla innendørs i nærheten av komfyren denne søndagen så hun har full oversikt over kjøttet som putrer. Middagsbestillingen er klar, det skal være ferskt kjøtt. Kjøttet skal være av både okse og gris, kokt stygglenge så det bære røss i hop på ei lefse med potet og godt smør. Potet på lefse- er ikke det som smør på flesk? N’far må ha det slik, og slik blir det.

Kringla ligg klar med melis, kaffen og boka likeså. N’far er fornøyd, takker for kort og servering. Farsdagen går mot slutten og frua rydder av bordet. Det blir spennende å se i begynnelsen på februar om det blir noe markering av morsdagen, eller om frua må kjøpe blomsterbuketten sin sjøl slik hu pleier….

God farsdag!

Det er siste helga i oktober. Tåka henger tungt over dalen, det yre lett uttur skødden. Frua bær tungt over tunet, det klirrer i kopper og kar. Det blir noen turer att og fram, for det er mye som skal ordnes. Kvite, nystroki duker, blankpussa kakegafler og høge kakuskiver med både kjøttpålegg, raud fisk og egg. Nei, frua sparer ikke på pålegget når det skal serveres eftaskaffe.
Inni Oslobyen på fine hoteller og kafeteriaer serverer de afternoon tea i engelsk stil. På Stugulykja har vi vår egen variant-nemlig eftaskaffe. Godt etter fjøsttid er det klappet og klart. Ny stakk og krøllspenner i håret, ja til og med litt pudder i kjakan for å skjule varme roser. Frua måtte ta et glass med bobler på styrten for å være sikker på at apéritif’n var drekkanes.
Så tropper de opp en etter en, med nykjemma hår og gåbortsko, kakefat og brede smil. I ei tid med strenge regler for sosial omgang, er det ekstra hyggelig å treffes.
Praten rundt bordet går lett. Som fruer flest, har vi litt å snakke om. Fra det nære til det fjerne, storpolitikk og mental helse. Konklusjonen er klar, innkjøp av hestehenger kan forsvares i siste kategori- nemlig mental helse. For hva er vel bedre enn å sitte på hesteryggen å la tankene fly når hverdagen innimellom blir for mye å tåle?

En annen ting som kan settes på kontoen for mental helse, er franske småkaker. Ikke bare kan frua bake basarkringle, nei hun kunne utkonkurrere hvilken som helst konditor med sine ferdigheter. Et lite bidrag til kakefatet blir sett på som en utfordring, og frua sikter høyt. Her er det ikke nok å røre ihop ei langpannekake, nei det er viktig å lage noe som både ser pent ut, smaker himmelsk og som ikke er ferdig før dagen etter.
Etter å ha eti og drokki, og fått orden på kommuneøkonomien, er det tid for bingo. Det blir stille i lokalet, bare lyden av bingokuler som triller ned på brettet er å høre. Fruene følger nøye med, men noen snavler borti så vertinna må lese oppatt nummeret flere turer. Det er fort gjort å miste oversikt over tall, brett og kuler. Med bingo i boks, vanker det premie- ikke fruktkorg men ei flott julekule og noen kjøkkenkluter gjør samma nytta.

Kvelden siger på, og vi er kommet til det punktet i programmet hvor selskapsblæra er full. Det er ingen vei utenom. Heldigvis er det mørkt og ingen naboer i sikte. Litt nedafor fjøsdøra sitter  et par fruer og kniser med stakken oppunder arman. Det er ikke verdt å gå inn på toalettet nå og vekke ungan som har lagt seg. Enda godt det fortsatt er varmegrader.

Eftaskaffen er over for denne gang, og pensko og stakk er hengt innatt i skapet. Nå er det ikke slik at ting må væra så svært, for sannheten er at det å møtes er viktigere enn både servering og antrekk. Men hva er vitsen med å pusse sølvtøyet hvis det skal ikke skal brukes?

Høstmørket siger innpå. Det er tida for å være inne på eftan. I huggu surrer det med alt som skulle vori gjort unna før snøen kom deisanes her om dagen. Kjøkkenglasa skulle vori pussa, og den siste Hortensian som står att fra i sommer skulle vori redda. Det for væra til en anna gong for nå skal frua kose seg med blad. For i mellom reklamer og brev, låg det et av høstens nye pornoblad.

Det er bare å rigge seg til, skru opp belysningen på fult slik at en får sjå ordentlig det som er på bildene. Så vel forsikret om at huslyden er ute og måka snø, kan frua ta bladet på fanget. Framsida er glatt og innbydende. Det er jaggu meg julenummeret! Ja, for det går nå fort dit for oss som har litt å fara med før kirkeklokka ringer jula inn.

Det går varmt nedover ryggen når frua begynner å bla. Alt det flotte utstyret. Blanke staker for talglys og  små runde kuler med telys. Til og med lange bjøller til å henge på treet er det bilde av. Lysten på å bla videre er ikke til å motstå.

Om det er varmen fra vedovnen eller om det er synet av all redskapen som gjør frua varm i kjåkån er ikke godt å vite. Flaue raude roser strekker seg helt opp til hårfestet. Enn om en kunne ha fått ei slik til jul? Ei skikkelig sleiv med langt skaft til å røre i kålkjelen med. For å røre i kålkjelen på andre dagen, kan være ei skikkelig styrkeøkt. Da er det godt å ha et stødig grep så ikke det glepp.

Frua tar seg god tid, studerer nøye priser og spesifikasjoner. Sandkakeformer i forskjellige størrelser er ikke å få tak i, bare de runde med tagger. Tagger som ofte knekker, så resultatet blir tannlause kaker. Bæssmor hadde noen ovale med pent mønster i bånn, men det har de  ikke i denna katalogen.

Fra redskaper og skaft, blar frua seg videre til kniver og bestikk. Det er ikke noe å dvele ved for fruemannen sliper knivene like ofte som bladet på kappsaga. De er så skarpe at til og med skrukkete tomater må sleppe skinnet.

Vinglass og krystallboller det har vi ikke så mye bruk for. På bygda drekk vi rett av flaska eller så smaka boblevinen like godt i mjølkeglass. Vi er heller ikke så fine på det at vi treng krystallboller til potetgullet. Den gamle kvite plastikkbollen gjør samma nytta.

Et kvarters nytelse er over. Var det så fort gjort? Frua stirrer uti lufta, og tenker at det var omtrent like spennende som i fjor. Det begynte bra, men piffen gikk ut før bladet var ferdig. For det hjelper ikke med rosa slikkepotter og turkise bakeboller hvis du ikke får til søt røre og løvtynne skrull.

Nei, takke seg til det man har. Nytt utstyr er noe herk for det må smøres og herdes for at resultatet skal bli bra, men for all del- det er lov å sjå over utvalget!

Nå går det for vidt! Etter flere dager i karantene, begynner det å tære på både tålmodighet og matvarer. Tidligere i år var vi stolte over å kunne skryte av å få levert kolonialvarer på døra i fra byen. På sene kvelder etter både barn og mann var lagt, kunne frua kose seg med digital handletur uten surv og mas. I travle tider har det vært redningen å få fylt opp spisskammerset uten å ta turen over kjølen.

Under saulæmming og slåttonn, for ikke å glømme sausanking og jakt. Det har gjort at flaskepant og matpakker har vært på et anstendig nivå, og at han far har fått fri tilgang på mariekjeks til kaffen. Vi har benyttet oss av tilbudet og kjent oss likeverdige med de som kan skræva seg over veigen ått butikken for ei kaku og litt servelat. Nå er det de kundene som blir prioritert, ikke vi som bruker tid på å produsere mat. Det heng ikke på greip!

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Nå er det slutt! Aktører i markedet har sluttet å kjøre varer til Saksumdal. Ingen begrunnelse, bare avskjed på grått papir. Som en dårlig Tinderdate blir vi ditcha på det groveste. Nok en gang blir vi på bygda nedprioritert- penga våre er ikke verdt bryet. Vi som leverer råvarer som mjølk og kjøtt- får ikke lenger varer tilbake. For som alltid, er det lenger å kjøre oppover enn nedover. Dette idiotiske påfunnet finner vi oss ikke i. Er det noe vi bygdefolk er gode på så er det å skrive sinte brev og være strenge i telefonen, og vi er ganske så tarrine på å drive på til vi får det som vi vil.

Useriøse leverandører klarer vi oss uten, vi har vår egen kooperativ. Ordningen om at den som skal over til byen handler for flere, lever i beste velgående. For ikke å snakke om et mye brukt velassosiert spisskammers rett før ferista, som har reddet bollebakst, og bursdagsselskap og som iblant også låner ut både klær og peeng- med gratis utkjøring når som helst på døgnet! Den er det ikke lett å konkurrere med.

Vi er ikke sjokkerte, dette  føyer seg inn i rekken av alle gangene vi blir valgt bort fordi vegen er bratt i oppoverbakkene. For ei mil er mye kortere på østsida av mjøsa, spesielt der det er flatt og flere hus. Faktumet er at hvis det ikke hadde vært for oss matprodusenter på vestsida, så ville det ikke vært mjølk å få kjøpt på butikken nedi byen. Tenk en fredag uten ost  og kjøttdeig til tacoen. Så kjett det hadde det vært å sitte der med en varebil uten varer å kjøre ut…

Det er forventet at vi ute på bygda bidrar til fellesskapet uten å få noe særlig igjen. Vi trenger ikke busstilbud, nærskoler eller mat. TVsignal og mobildekning kan variere, og internettet det har vi på bygda ikke bruk for. Ihvertfall er det den oppfatningen vi sitter igjen med når vi for ørtene gang ringer kundeservice når alt er svart.

Men, du så flott det er å bo så landlig til, få klappe sau og ri på hest! Når byfolka får slå seg løs med kål og hembakst, da er det stas. At vi klarer oss her oppe er beundringsverdig!

Ja, for når det knip på med varer fra butikken nedi byen  et vi pizza. Pizza som er laget av mjøl importert fra ei lita mølle nedi Italia som leverer varer på døra øverst i Saksumdal. Lettvint, ikke sant?

Tåka ligger tett. Det går mot slutten, men du vet det ikke enda. Uanfektet trasker du rundt, spiser litt for så å løpe deg en runde langs gjerdet.  Bakken er rå, men det virker ikke som du bryr deg når du legger deg nedpå og stirrer utover Baklia. Det tomme blikket ditt møter mitt.
Du ble født inn i en rar tid, men våren var varm og fin. Du trådde dine første skritt utendørs mens snøen enda lå hvit på toppen av Prestkjerringa. Kanskje kjente du på følelsen av å være til overs, da de andre lammene  la seg inntil den varme sida til mor di. Det var ikke alltid det var plass til deg.
Ute på beite fikk du kjenne friheten. Mang en gang har du tråkket deg gjennom skog og kratt, over lyng og myr. Ble du noen gang kjei i klauvene dine? Lagrer det seg minner bak den harde panna di…
Nå når det går mot slutten, kan du kjenne på følelsen av å ha levd. Du har lekt med livet, sovende på asfalten i skyggen på kjølen. Bare millimeteren skilte deg og bilen før du kvakk ut i grøfta. Det var nære på flere ganger. Du har brukt opp flaksen. Husker du tilbake på alle de gangene du trodde du hadde gått deg vill, men så kjente du igjen lyden av folk. Folka dine som hele sommeren har passa på slik at du kunne finne tilbake til flokken og saltsteinen.

Husker du alle de gangene himmelen åpnet seg og lykka var å finne seg ei gran med vide greiner å stå under. Ulla krølla seg og kanskje klødde det ekstra på ryggen akkurat da?

Tenkte du noen gang på om det fantes noe mer enn dette? Eller var du fornøyd med å gå fra tue til tue. Det er ikke så lett å tolke blikket ditt, det er mørkt og bunnløst.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Du er lett å glede. Litt kjærlig dikking og en neva med havre. Du nikker fornøyd, kanskje dette er din måte å smile på. Du vil ha mer og følger etter, som om du prøver å si noe nå helt på tampen.

Framtida di er bestemt. Det varer ikke lenge nå før det er over. Alt er klappet og klart. Du er i din  livs beste form. Ulla er tykk og fin, beina er raske og kroppen akkurat passe tung. Sommeren har gjort deg godt.  Alle rundene om Korsåsen har satt smaken.

Det er godt du ikke vet hva som kommer når du tripper innpå. Et øyeblikk snur du deg og blikket ditt fester seg, som om det plutselig går opp for deg at enden er nær. Nå er det ingen annen utvei. Du krummer nakken og ser ikke tåren i øyekroken min.

På ovnen putrer en kjele. Lukten av fårikål fyller kjøkkenet. Forventningfulle går vi til bords, forsyner oss rikelig med kjøtt og kål. Gule småpoteter flyter i en glinsende saus av kraft. Et og annet pepperkorn lurer seg med. Andektige tar vi første biten og minnes deg med glede.

Takk for maten, lille lam!