Til tross for smitte og virus blir Tour de Jul avholdt også i år. Det er mange husmorpoeng som skal deles ut, over flere etapper. Vinneren kåres på selveste juleaften – hvem kan smykke seg med prisen årets husmor i år?

Det blir et tett oppløp blant fruene. Flere har brukt vår og sommer på å toppe formen fram til startskuddet går i midten av november.

Fruene har allerede sett over utstyret. Nylonvask og grønnsåpe, nye kluter og langkost er oppgradert til årets modell. Mjøl og poteter ligger klar til bakst og kjevla har fått ny nylonstrømpe. Videre kan vi melde om at det er observert både smult og mandler, og alle jern er smurt og pusset. Til og med ermforkle er nyvasket og strøket, skautet like så. Spenningen er til å ta og føle på før første etappe, nemlig husvask.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mange sverger til å ta husvasken om våren. Etter en vinter med fyring, er det godt å få vaska ut støv og sot. Gardiner og sengetøy kan henges ut til lufting, gjerne utom soveromsglaset. Hvis du ikke har motivasjon til å gå på å vaske tak og vegger til jul, kan du ta en grundig helgevask. Tørk gulvlister, nips og pynt. Glem for all del ikke å tørke av bilder. Grønnsåpe er anbefalt siden lukta sitter i huset lenge og sørger for ro i sjel og sinn. Vær ops på at hvis du tar lett på det, blir det trekk i husmorpoeng og straffevask. Sen start kan være avgjørende for sluttresultatet.

Andre etappe i Tour de jul er den som gir mest uttelling på poengstigen. I grenene lefsebaking og sandkakestapping kan du vinne ekstrapoeng for presisjon og hurtighet. I smulteringutstikking blir du trekt for smugspising. Mageknip er ikke å anbefale når nykokte smulteringer skal fiskes opp med bæssmors gamle strikkepinner, for så å stables sirlig på matpapir oppi ei alt for lita langpanne.

Skolling av mandler er lagt inn som restitusjon mellom steking av goro og trilling av peppernøtter. Her er det poeng å hente på steking. Timing er viktig- ta goroa ut av jernet akkurat før hu blir for brun i kantene.  Peppernøttene bør ikke steke for lenge hvis du vil ha gebisset i behold etter nyttår! Tyr du til kjøpkaker, kan husmorpolitiet sørge for anmeldelse og utestengelse fra neste års Tour. I tillegg mister du muligheten til å bake kaker til både klubbrenn og basar. Nei, fy så smakfullt!

Julekalender og presanger til familien er tredje etappe. Vi har nå kommet halveis i løpet. Kjøpepress og svart fredag, for ikke å snakke om blakk mandag- gir minuspoeng. Det som virkelig sørger for pallplassering er hemlaga gaver som broderte juleduker, strikkagensere og raggsokker. Helst med lus, åttebladsroser, og ragglandfelling. Høl og flettestrikk gir full score.  Korsting gir mindre poeng enn plattsøm, men slår du til med Hardangersøm blir det ekstrapoeng og ledertrøye. Trysilsokker og juleduker med stofftrykk gir minst uttelling. Er du ikke god med håndarbeid, kan hemlaga fløtekarameller veie opp for manglende fingerferdigheter.

Siste etappe, sjølveste julekvelden, er det sprø svor, konistens på riskrem og moltekrem som skal bedømmes. Kan du i tillegg stille opp med nyrørt tyttebær fra Saksumdalskjølen til ribba, er du i toppsjiktet. Pinnekjøtt av egen sau stiller i samme kategori.

Le grand finale er å ta tre glass med akevitt på styrten før oppvasken, for å kruse inn mot målstreken. Sørg for å ta et perfekt julebilde med familien hvor alle smiler fra øre til øre, nøye strigla med matchende antrekk. Den med mest  “likes” på Facebook og Instagram vinner. Premien er æresmedlemsskap i Helselaget og vinneren får midtsidereportasje i Sax under titelen “Årets husmor 2020”

Lykke til!

Den andre søndagen i november er merka tå på kalenderen med et rødt kryss. For den som ikke veit, så et det den viktigste søndagen i året, ja hele den helga er å regne som rød. Det er farsdag om synda’n. Både husvask og klævask må settes til side for n’far sjøl skal ha full oppmerksomhet.

Det begynner allerede lørdag formiddag. Inne fra kjøkkenet kan frua høre at døra på frysern blir åpna. Lett romstering inne på spisskammerset vitner om at n’far er på leit etter kaffemat. For mens lottotrekninga foregår på fjernsynet, og unga er opptatt med barne- tv godt, skal n’far begynne oppladningen til den store dagen og da smaker det godt med ei kake attått kaffen.
Lille farsdagsaften drømmer n’far om at beina ligg høgt på skammelen og at fjernkontrollen er godt plassert i nevan. Helst skal frua sitte i sofaen og småprate om traktordeler og laftekasser, og komme med litt servering etter at unga har lagt seg. Det ser dårlig ut, ikke ei kakesmule å spore.

Fryserdøra smell att og n’far etterlyser kringle- det hadde nå vori godt med fersk kringle på farsdagen! Vel vitende om at denne situasjonen kunne oppstå har frua allerede en gjærdeig på lur.
N’far nøye seg med ei skål med potetgull, mens han finn att godstolen. Han svarve innom gangen for å sjå om det ligg att noe påsår, og tar et overblikk over bokhylla. Ingen pakker å sjå. Frua humrer for seg sjøl- ja,det er nå som unga på julekvelden.

Frua har satt i sving unga med å tegne kort. Det er lurest å tegne noe som n’far lik, traktor og slik. Men åssen farge skal traktoren ha, det er ikke godt å si om den skal væra grønn ell rau.? Ihvertfall ikke blå- nei, det er best å farge hele skyssen grå. For’n far ønske seg ny traktor og han ser på så mange forskjellige så det er ikke godt å vite åssen type han lik best.

Frua har kjøpt gave, det er den samme hårt år- den nye årboka til historielaget. Pent pakka inn med sløyfebånd blir det overrekt ved frokostbordet farsdagsmorgen sammen med kokte egg og kakuskiver. Så blir boka nøye studert fra perm til perm, utover dagen og kvelden. Nåde den som røre boka der a ligg på kjøkkenbordet med bokmerke sirlig plassert.

Frua må legge gjøremåla innendørs i nærheten av komfyren denne søndagen så hun har full oversikt over kjøttet som putrer. Middagsbestillingen er klar, det skal være ferskt kjøtt. Kjøttet skal være av både okse og gris, kokt stygglenge så det bære røss i hop på ei lefse med potet og godt smør. Potet på lefse- er ikke det som smør på flesk? N’far må ha det slik, og slik blir det.

Kringla ligg klar med melis, kaffen og boka likeså. N’far er fornøyd, takker for kort og servering. Farsdagen går mot slutten og frua rydder av bordet. Det blir spennende å se i begynnelsen på februar om det blir noe markering av morsdagen, eller om frua må kjøpe blomsterbuketten sin sjøl slik hu pleier….

God farsdag!

Det er siste helga i oktober. Tåka henger tungt over dalen, det yre lett uttur skødden. Frua bær tungt over tunet, det klirrer i kopper og kar. Det blir noen turer att og fram, for det er mye som skal ordnes. Kvite, nystroki duker, blankpussa kakegafler og høge kakuskiver med både kjøttpålegg, raud fisk og egg. Nei, frua sparer ikke på pålegget når det skal serveres eftaskaffe.
Inni Oslobyen på fine hoteller og kafeteriaer serverer de afternoon tea i engelsk stil. På Stugulykja har vi vår egen variant-nemlig eftaskaffe. Godt etter fjøsttid er det klappet og klart. Ny stakk og krøllspenner i håret, ja til og med litt pudder i kjakan for å skjule varme roser. Frua måtte ta et glass med bobler på styrten for å være sikker på at apéritif’n var drekkanes.
Så tropper de opp en etter en, med nykjemma hår og gåbortsko, kakefat og brede smil. I ei tid med strenge regler for sosial omgang, er det ekstra hyggelig å treffes.
Praten rundt bordet går lett. Som fruer flest, har vi litt å snakke om. Fra det nære til det fjerne, storpolitikk og mental helse. Konklusjonen er klar, innkjøp av hestehenger kan forsvares i siste kategori- nemlig mental helse. For hva er vel bedre enn å sitte på hesteryggen å la tankene fly når hverdagen innimellom blir for mye å tåle?

En annen ting som kan settes på kontoen for mental helse, er franske småkaker. Ikke bare kan frua bake basarkringle, nei hun kunne utkonkurrere hvilken som helst konditor med sine ferdigheter. Et lite bidrag til kakefatet blir sett på som en utfordring, og frua sikter høyt. Her er det ikke nok å røre ihop ei langpannekake, nei det er viktig å lage noe som både ser pent ut, smaker himmelsk og som ikke er ferdig før dagen etter.
Etter å ha eti og drokki, og fått orden på kommuneøkonomien, er det tid for bingo. Det blir stille i lokalet, bare lyden av bingokuler som triller ned på brettet er å høre. Fruene følger nøye med, men noen snavler borti så vertinna må lese oppatt nummeret flere turer. Det er fort gjort å miste oversikt over tall, brett og kuler. Med bingo i boks, vanker det premie- ikke fruktkorg men ei flott julekule og noen kjøkkenkluter gjør samma nytta.

Kvelden siger på, og vi er kommet til det punktet i programmet hvor selskapsblæra er full. Det er ingen vei utenom. Heldigvis er det mørkt og ingen naboer i sikte. Litt nedafor fjøsdøra sitter  et par fruer og kniser med stakken oppunder arman. Det er ikke verdt å gå inn på toalettet nå og vekke ungan som har lagt seg. Enda godt det fortsatt er varmegrader.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Eftaskaffen er over for denne gang, og pensko og stakk er hengt innatt i skapet. Nå er det ikke slik at ting må væra så svært, for sannheten er at det å møtes er viktigere enn både servering og antrekk. Men hva er vitsen med å pusse sølvtøyet hvis det skal ikke skal brukes?

Høstmørket siger innpå. Det er tida for å være inne på eftan. I huggu surrer det med alt som skulle vori gjort unna før snøen kom deisanes her om dagen. Kjøkkenglasa skulle vori pussa, og den siste Hortensian som står att fra i sommer skulle vori redda. Det for væra til en anna gong for nå skal frua kose seg med blad. For i mellom reklamer og brev, låg det et av høstens nye pornoblad.

Det er bare å rigge seg til, skru opp belysningen på fult slik at en får sjå ordentlig det som er på bildene. Så vel forsikret om at huslyden er ute og måka snø, kan frua ta bladet på fanget. Framsida er glatt og innbydende. Det er jaggu meg julenummeret! Ja, for det går nå fort dit for oss som har litt å fara med før kirkeklokka ringer jula inn.

Det går varmt nedover ryggen når frua begynner å bla. Alt det flotte utstyret. Blanke staker for talglys og  små runde kuler med telys. Til og med lange bjøller til å henge på treet er det bilde av. Lysten på å bla videre er ikke til å motstå.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Om det er varmen fra vedovnen eller om det er synet av all redskapen som gjør frua varm i kjåkån er ikke godt å vite. Flaue raude roser strekker seg helt opp til hårfestet. Enn om en kunne ha fått ei slik til jul? Ei skikkelig sleiv med langt skaft til å røre i kålkjelen med. For å røre i kålkjelen på andre dagen, kan være ei skikkelig styrkeøkt. Da er det godt å ha et stødig grep så ikke det glepp.

Frua tar seg god tid, studerer nøye priser og spesifikasjoner. Sandkakeformer i forskjellige størrelser er ikke å få tak i, bare de runde med tagger. Tagger som ofte knekker, så resultatet blir tannlause kaker. Bæssmor hadde noen ovale med pent mønster i bånn, men det har de  ikke i denna katalogen.

Fra redskaper og skaft, blar frua seg videre til kniver og bestikk. Det er ikke noe å dvele ved for fruemannen sliper knivene like ofte som bladet på kappsaga. De er så skarpe at til og med skrukkete tomater må sleppe skinnet.

Vinglass og krystallboller det har vi ikke så mye bruk for. På bygda drekk vi rett av flaska eller så smaka boblevinen like godt i mjølkeglass. Vi er heller ikke så fine på det at vi treng krystallboller til potetgullet. Den gamle kvite plastikkbollen gjør samma nytta.

Et kvarters nytelse er over. Var det så fort gjort? Frua stirrer uti lufta, og tenker at det var omtrent like spennende som i fjor. Det begynte bra, men piffen gikk ut før bladet var ferdig. For det hjelper ikke med rosa slikkepotter og turkise bakeboller hvis du ikke får til søt røre og løvtynne skrull.

Nei, takke seg til det man har. Nytt utstyr er noe herk for det må smøres og herdes for at resultatet skal bli bra, men for all del- det er lov å sjå over utvalget!

Nå går det for vidt! Etter flere dager i karantene, begynner det å tære på både tålmodighet og matvarer. Tidligere i år var vi stolte over å kunne skryte av å få levert kolonialvarer på døra i fra byen. På sene kvelder etter både barn og mann var lagt, kunne frua kose seg med digital handletur uten surv og mas. I travle tider har det vært redningen å få fylt opp spisskammerset uten å ta turen over kjølen.

Under saulæmming og slåttonn, for ikke å glømme sausanking og jakt. Det har gjort at flaskepant og matpakker har vært på et anstendig nivå, og at han far har fått fri tilgang på mariekjeks til kaffen. Vi har benyttet oss av tilbudet og kjent oss likeverdige med de som kan skræva seg over veigen ått butikken for ei kaku og litt servelat. Nå er det de kundene som blir prioritert, ikke vi som bruker tid på å produsere mat. Det heng ikke på greip!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå er det slutt! Aktører i markedet har sluttet å kjøre varer til Saksumdal. Ingen begrunnelse, bare avskjed på grått papir. Som en dårlig Tinderdate blir vi ditcha på det groveste. Nok en gang blir vi på bygda nedprioritert- penga våre er ikke verdt bryet. Vi som leverer råvarer som mjølk og kjøtt- får ikke lenger varer tilbake. For som alltid, er det lenger å kjøre oppover enn nedover. Dette idiotiske påfunnet finner vi oss ikke i. Er det noe vi bygdefolk er gode på så er det å skrive sinte brev og være strenge i telefonen, og vi er ganske så tarrine på å drive på til vi får det som vi vil.

Useriøse leverandører klarer vi oss uten, vi har vår egen kooperativ. Ordningen om at den som skal over til byen handler for flere, lever i beste velgående. For ikke å snakke om et mye brukt velassosiert spisskammers rett før ferista, som har reddet bollebakst, og bursdagsselskap og som iblant også låner ut både klær og peeng- med gratis utkjøring når som helst på døgnet! Den er det ikke lett å konkurrere med.

Vi er ikke sjokkerte, dette  føyer seg inn i rekken av alle gangene vi blir valgt bort fordi vegen er bratt i oppoverbakkene. For ei mil er mye kortere på østsida av mjøsa, spesielt der det er flatt og flere hus. Faktumet er at hvis det ikke hadde vært for oss matprodusenter på vestsida, så ville det ikke vært mjølk å få kjøpt på butikken nedi byen. Tenk en fredag uten ost  og kjøttdeig til tacoen. Så kjett det hadde det vært å sitte der med en varebil uten varer å kjøre ut…

Det er forventet at vi ute på bygda bidrar til fellesskapet uten å få noe særlig igjen. Vi trenger ikke busstilbud, nærskoler eller mat. TVsignal og mobildekning kan variere, og internettet det har vi på bygda ikke bruk for. Ihvertfall er det den oppfatningen vi sitter igjen med når vi for ørtene gang ringer kundeservice når alt er svart.

Men, du så flott det er å bo så landlig til, få klappe sau og ri på hest! Når byfolka får slå seg løs med kål og hembakst, da er det stas. At vi klarer oss her oppe er beundringsverdig!

Ja, for når det knip på med varer fra butikken nedi byen  et vi pizza. Pizza som er laget av mjøl importert fra ei lita mølle nedi Italia som leverer varer på døra øverst i Saksumdal. Lettvint, ikke sant?

Tåka ligger tett. Det går mot slutten, men du vet det ikke enda. Uanfektet trasker du rundt, spiser litt for så å løpe deg en runde langs gjerdet.  Bakken er rå, men det virker ikke som du bryr deg når du legger deg nedpå og stirrer utover Baklia. Det tomme blikket ditt møter mitt.
Du ble født inn i en rar tid, men våren var varm og fin. Du trådde dine første skritt utendørs mens snøen enda lå hvit på toppen av Prestkjerringa. Kanskje kjente du på følelsen av å være til overs, da de andre lammene  la seg inntil den varme sida til mor di. Det var ikke alltid det var plass til deg.
Ute på beite fikk du kjenne friheten. Mang en gang har du tråkket deg gjennom skog og kratt, over lyng og myr. Ble du noen gang kjei i klauvene dine? Lagrer det seg minner bak den harde panna di…
Nå når det går mot slutten, kan du kjenne på følelsen av å ha levd. Du har lekt med livet, sovende på asfalten i skyggen på kjølen. Bare millimeteren skilte deg og bilen før du kvakk ut i grøfta. Det var nære på flere ganger. Du har brukt opp flaksen. Husker du tilbake på alle de gangene du trodde du hadde gått deg vill, men så kjente du igjen lyden av folk. Folka dine som hele sommeren har passa på slik at du kunne finne tilbake til flokken og saltsteinen.

Husker du alle de gangene himmelen åpnet seg og lykka var å finne seg ei gran med vide greiner å stå under. Ulla krølla seg og kanskje klødde det ekstra på ryggen akkurat da?

Tenkte du noen gang på om det fantes noe mer enn dette? Eller var du fornøyd med å gå fra tue til tue. Det er ikke så lett å tolke blikket ditt, det er mørkt og bunnløst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du er lett å glede. Litt kjærlig dikking og en neva med havre. Du nikker fornøyd, kanskje dette er din måte å smile på. Du vil ha mer og følger etter, som om du prøver å si noe nå helt på tampen.

Framtida di er bestemt. Det varer ikke lenge nå før det er over. Alt er klappet og klart. Du er i din  livs beste form. Ulla er tykk og fin, beina er raske og kroppen akkurat passe tung. Sommeren har gjort deg godt.  Alle rundene om Korsåsen har satt smaken.

Det er godt du ikke vet hva som kommer når du tripper innpå. Et øyeblikk snur du deg og blikket ditt fester seg, som om det plutselig går opp for deg at enden er nær. Nå er det ingen annen utvei. Du krummer nakken og ser ikke tåren i øyekroken min.

På ovnen putrer en kjele. Lukten av fårikål fyller kjøkkenet. Forventningfulle går vi til bords, forsyner oss rikelig med kjøtt og kål. Gule småpoteter flyter i en glinsende saus av kraft. Et og annet pepperkorn lurer seg med. Andektige tar vi første biten og minnes deg med glede.

Takk for maten, lille lam!

Podcast er tingen. Det er den nye bloggen hvor du virkelig kan blottlegge både skinn og sjel. Kjendisgjester og infuencere snakker om slikt og ingenting, eller allting. Noen prater om sex, andre om det å være foreldre. Flere par bruker podcasten til å sprite opp samlivet ved å la andre folk høre på relativt personlige samtaler. Fordelen med podcast er at du slipper å finne på noe nytt å skŕive om hele tida. Samtidig som nysgjerrigheten  til folk er god butikk, for alle synes vi det er spennende å være fluggu på veggen når andre prater og slipper oss inn på soverommet.

Frua foreslo for fruemannen en dag ved middagsbordet at siden det er labert med blogg om dagen, må vi tenke nytt. Hva med å lage hørespill? Ja, slik som det var på lørdagsbarnetimen førivæln. Det hadde vært moro! Eller om vi skulle lage podcast?? Vi kunne prate om hverdagslivet på bygda. Litt slarv og sleivprat.Kanskje kunne vi invitert noen gjester og  gitt dem en knert så det hadde blitt god stemning. Spørsmålet vart hengende i lufta over eimen av kjøttkake med bron saus.

Fruemannen var langt inni YouTubens verden, for vedmaskina hadde slått seg vrang. Det er ingen hemmelighet at fruemannen er mot sosiale medier og slikt tull, men Youtube og Finn er innafor også mens han et. Unga derimot får ikke ha telefon ved talliken, men for’n far er det andre regler. Han er vaksin. For når man må reparere ting som går sunn, så er det alltids noen på YouTube som kan ha noen tips på åssen det skal gjøres, og detta må han ha greie på mens han setter til livs dagens måltid.
Frua pratet for døve ører om at hun kunne tenkt seg nye akrylnegler til jul. Ikke slike lange og spisse, men slike hverdagsnegler med litt rosa skimmer. Men det er kanskje lurt å vente til husvasken er ferdig så ikke neglene blir stygge av grønnsåpe og klorin, å ru tru??

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fortsatt null respons fra han over bordet. Hadde dette vært en podcast, hadde det passet bra med et musikkinnslag akkurat nå. Fruemannen lurer i stedet på om frua tror han klarer å lage seg et slikt håndtak sjøl, som kan justere vedkløyvern opp og ned i forhold til størrelsen på kubben.
Det er lite gehør for manikyr, samtala dreier seg videre over på sveising, elektroder og flatjern. Frua rydder bort middagsmaten og skjønner at her er det bare å dra på seg arbeidsbuksa. Oppvasken får vente, julegaveønsker likeså,  for  vedmaskina har første prioritet. Veden må inn-snart kjem kulda og snøen.

Som nevnt før, så er det ikke kjøpkrøller og silikoninnlegg som holder kjærligheten  varm på bygda. Det som gjør susen er når  frua bikker ned visiret og sveiser på ny triangel på snøfreseren, eller fungerer som mekanisk motivator og sparringspartner når fruemannen må reparere slitent landbruksredskap. Slikt kan det bli podcast av, for da går skravla i ett kjør.

Da sitter godorda løst og engasjementet er på topp. Klart det skal bli både rettetang og negler. Selvsagt er det fint at frua pønter seg, men det kan være lurt til å vente til julebaksten er ferdig.For serinakakedeigen er kjei å få under negla, og det er jo ikke sikkert de tåler sandkakestapping heller.For julebaksten og vedmaskina har samme prioritet, det ble vi enige om over vedkløyvern.

I neste ukes podcast skal vi snakke om restaurering av møkkjeller mens vi monterer ny garasjeport,  også får vi besøk av naboen som skal snakke litt om nedforing av sau slik at fårikålkjøttet ikke blir for fett. Men det blir etter at fruemannen har lakket neglene på Saksumdalsfrua!

Høsten er her for fullt. Mørket siger seg på om eftan, det er huskaldt og rett som det er – litt stusselig! Ikke et levandes menneskje å sjå etter vegen. Det virker som at folk har gått i hi. Trygt plassert i godstolen foran ovnen med telefonen i handa, kan en ensom sjel finne trøst. Det er bare å begynne å scrolle.
For hva er vel bedre enn å få noen livsstilstips fra folk som er litt mer på høgget, som har suksess og framgang enn oss slitere..
“Endelig mandag!”, er det en liten kvikkas som sier. Det er hverdagen- striskjorta og havrelefsa som er livet. Vel, det er lett å si så lenge du har både vaskehjelp, sjåfør, høg huggupute og pen, ung kjærest. Ja, for vi har lest om døm i Se og Hør. Fryktelig svært var det, så det er ikke så lett å finne noe felles med denna karen når du må henge i stroppen både seint og tidlig for i hele tatt å ha råd til å legge deg inn på et av hans hotell ei helg du har fri. Nei, vi har mer trua på slagordet å bite tenna sammen og bryte seg på. Er det kjett, så er det bare å arbe mer.
Livsstilcoaching er god butikk.. Vi blir lurt av pene damer og fine bilder på instagram som sier at nøkkelen til lykke er å være raus og takknemlig.  Skriv ned i ei bok hva du vil takke for hver dag. Klart vi har mye å takke for oppi her. Takk for fresk luft, granbar og stein. Vi vil også rette en stor takk til bussjåfører som slapp oss forbi på tur over kjølen i dag tidlig. Du reddet både humøret og blodtrykket!

I tillegg til å være takknemlig og raus, skal vi tru godt om oss sjøl. Vær din egen bestevenn,er en god regel. Er det noe vi har god trening på vi som er født og oppvokst i Saksumdal, så er det vel nettopp det. I mangel på jevnaldrende har vi god trening i å underholde oss sjøl, og ha en horde med fantasivenner. Det er faktisk å anbefale, for døm pleier å være greie å ha med å gjøre. Det kan være riktig så artig å holde tritt med alle karakterene. Som voksen er det kanskje ikke så vanlig med fantasivenner, men å prate mye med seg sjøl er fint.  For mer variasjon i samtala, kan du slå på radioen eller prate litt med han i Dagsrevyen, de er ofte joviale i tonen og bidrar til god stemning.

“Det er i motbakke det går oppover” som det så fint heter. Livets motbakker er bratte, men på toppen av bakken får du god utsikt. Så når hverdagen blir for tung, kan det hjelpe på humøret å gå runden om Granberg hvis du trenger en motbakke. Utsikten som åpenbarer seg er verdt all svetta og hjertebanken. For når du ser Prestkjerringa ligge der i horisonten, kirkespiret og taket på Bygdahuset, vet at du kan klare alt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så scroll videre på inn i høsten, og trøst deg med at enten så går det bra eller så går det over. Det blir lysere når snøen kjem…

Festlokalene har stått tomme ei stund. Det begynner å bli ei stund sida det har klakket i høge hæler over golvet på Bygdahuset. Folk begynner å bli unåge, savnet etter trekkspillmusikk og hete tangoer gnager seg mer og mer inn i sjela. Støvet har lagt seg over basarskoa, vil ting noen gang bli som det var?

Mange har begynt å glede seg til jul og 2.dagsfest, men med fjorårets fadese friskt i minne er det usikkert om det er noe å stå etter. Ønsket om at alt skal være som før står sterkt i festkomiteen. Det er bare det at folk vil ha noe annet.Vi berømmer fjorårets festkomité som søkte råd hos Fruene, og ville ha konstruktive innspill for å unngå et lignende senario.

Festkomiteen i år må være kreativ. For det skal litt til å få vekket til liv gamle festløver. Samtidig som andre rettninglinjer bremser både antall og nærkontakt. Det nytter ikke å servere karbonadesmørbrød akkompagnert av Dragsuget lenger. Erkjennelsen om at 70- tallets storhetstid er forbi, er tung og ta innover seg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Folk i Saksumdal er moderne, de leser nyheter og streamer musikk. De følger med på alt som er nymotens. Vi har alle forutsetninger til å matche Oslos uteliv. Flere av oss har danset disco i strobelys i mørke buler med glowsticks i hendene. Etter helgas grottefest i Oslo, er det på tide å ta 90-tallet tilbake. Det er tid for ravepary! Back to the 90’s. I Hulderhølet.

Nei, det er ikke et billig horehus- det er ei grotte, med to høl.

I Hulderhølet er det god plass. Du kan velge mellom flere innganger. Hovedhølet er litt trangt, men når du får lirket deg inn åpenbarer deg seg en romslig passasje innover i mørket. Der kan du stå oppetter veggen og åle deg i magiske bevegelser mens du roper: Scooter! Back in the house! Akustikken er det ingen ting å si på..

Hulderhølet er ikke kjent for å være et varmt sted, selv om det er åpent og innbydende. Klok av skade, så styrer vi unna dieselagregat. Vi får fyre med strøm, kanskje legge varmekabler og få på plass skikkelig utlufting så folk slipper å krepere. Det kan være kronglete å få opp ambulansen helt inntil åpningen,  i motsetning til på Bygdahuset.

Blir det bra trøkk og mye folk, kan  det andre hølet avlaste. Den åpningen er for de som liker litt mer action. Sprekken er smal, men grotta er djup. Når Haddavay synger ” what is love?”, kan du kjenne berget skjelve så hardt at hodelykta blinker.

Hulderhølet er åpent for besøk hele året, det er ingen restriksjoner. Vi følger vanlige smitteverntiltak både i og utenfor grotta. Saksumdal trenger å få inn noen unge, kjekke damer i fruktbar alder til å få litt fart på bygdas ungkarer.

Hva med å kombinere grottefest og beachparty på Kinnshaugkinnet? Det må bli en suksess, hvis vi tar det nå mens det forsatt er nogenlunde badetemperatur. Forholdene må legges tilrette for romantikk, og som på Brenneriet i gamledager, finner du “Klinekroken”  lengst inni lokalet. Men vær obs, så du ikke går for langt og ramler utfor stupet. For hvem vil vel våkne dagen derpå nedi møkkkjelleren på Traaseth?

Hverdagen er tilbake! Skolestart og lekser, seige drikkeflasker og den evinnelige kampen om å ha den morsomste og sunneste matpakka. I ihvertfall blant mødrene.
Matboksen er ikke lenger  hva den var. Nå skal den være av gjenvinnbart materiale, helst i duse pastellfarger med en liten morsom figur på. Det skal være innlagt kjøling i bånn slik at maten holder seg fresh. Kald brødskive er ikke så godt, tenker du. For dagens skolebarn fra sunne hjem spiser ikke brødskive,  de har medbrakt salat, sirlig håndrevet uten brune kanter. Kanskje vanker en og annen økologisk kjøttbit av en eller annen frittgående kylling attått. I små bokser finner vi duggfriske bønnespirer og  pinjekjerner. Er du så heldig å ha kreative mødre, så er matboksen  kanskje fylt med  små pannekaker i stjerneform med villbring på. Eller noe annet fancy, som blåbærsyltetøy. Rett fra skogen- eller rettere sagt,  mor har kjøpt ferdigrenset blåbær på facebook. Blåbær plukket på Kjølen. Den er ekstra syrlig. Kan det skyldes kupiss?

Eller hva med et kjede med frokostblanding?
Fruechatten gløder i kveld etter at frokostblanding på sløyebånd er en ny hit i matboksen. Så hvis du har fritidsproblemer,  kan du jo lage opp flere kjeder slik at matpakka de neste ukene er klar. Sløyfe og kjede til tross, frokostblanding er vel like stuereint som Nugatti. Salatmødrene rynker på nesen selv om de synes armbåndene er såå søøte. Det er nesten så salaten glipper.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nugatti, verstingen blandt pålegg..Hva er vel et foreldremøte uten en diskusjon om Nugatti? Er du for eller mot? Et tips er å forberede argumentene i forkant av foreldremøte, slik at du vet hvilke side du skal velge når spørsmålet kommer opp. Velger du å være nøytral, blir du uglesett. Sannheten er at salatmødrene smugspiser sjokoladepålegg rett fra boksen etter unga har lagt seg, og ingen har mot til å stå fram i frykt for å bli utstøtt av mammapolitiet.

Når bygdeunga tar fram matpakka i lunsjen, er det lite med pynt og utskjæringer. Kaku med smør og rauost er en sikker vinner, polarbrød med servelat likeså. Har a mor vori skikkelig grei, har a sendt med et par mariekjeks eller det som bedre er- ei skive sparklet opp med sjokoladepålegg. Salatunga kjøpslår med både drueklaser og krutonger, alt for å få en liten smak.

Svaret er klart! På bygda et vi ikke gras- det er kufór. Klart vi kan strekke oss til en eplebit i ny og ned, men hvis en skal bli mett må det til noe annet enn kål og gulrot. Det frakkeste er at framtenna veks hvis det blir for mye grønt. Det er best å holde seg til kjøttmat.

Spikjipølse med majones og ei kald medisterkake- det er saker! God gammeldags husmannskost er så trendy. Klubb og duppe, kål og stekt flesk blir kalt for retroretter.  Så vil du virkelig vise at du følger med i tiden, bør du sende med unga et norgesglass med vassgraut og surmjølk. Heller det enn spinatvafler!..

God helg!