Grautvisit

Det kommer småfolk til verden. Ikke at vi fruer er i lykkelige omstendigheter, nei det får da være grenser! Men det virker som det har vært noe i drikkevannet på tampen av 2019, så det blir flere annledninger til å gå med graut framover. Grautvisit, eller å gå med graut er en fin tradisjon som er på tur til å gå i glemmeboka til fordel for den mer moderne varianten, babydusj eller som på utenlandsk blir kaldt for “babyshower”.

Så hva er nå dette nymotens opplegget? En kjapp oppdatering måtte til før jeg skulle på min aller første babyshover. Dette er for oss bygdekvinner et ukjent arrangement, men erfaringsmessig er det viktig å sette seg inn i konseptet så arrangementet blir vellykket.

Den vordende mora skal bli dusjet i gaver, ballonger og glitter. Det er et strengt regime når det gjelder pynt, rosa for jente og blått for gutt. Det skal være duse farger, og alt bør matche, helst ned til tannpirkernivå. Fantastiske bløtkaker sirlig dekorert som en fødselskanal med et dukkehode som stikker ut, kan vekke kvalmen mer en lysten på bløtkake. Roastbeefen på tynne loffskifer kan også vekke assosiasjoner man helst vil slippe å ha i huggu rundt kaffebordet.

Det er helt avgjørende at  dette selskapet skal holdes hemmelig for den vordende mora. I ukesvis har planleggingen foregått i lukkede grupper. Det er en utfordring i seg selv, for en kan slumse borti å sende bilder og kommentarer i feil fora, og da er det kjørt. Dette skal være en positiv overraskelse på oppløpssiden før det store skal skje. Erfaringsmessig vet vi at gravide damer har en tendens til å være både sure og grinete på slutten, så dette overraskelsesmomentet kan slå begge veier. Veien mellom gledeshyl og tårer er kort.

Frakkest er det med alle gavene, og bleiekaka selvfølgelig! Den er obligatorisk. Det er ikke bare å raske sammen noe vaskekluter og sparkebukser, nei nå skal det være babynest og vugger til å henge i en krok i taket.

Nei, ta grautvisiten tilbake! Kok en kjel med rømmegrøt, ha på flust med smør, sukker og kanel. Pynt med rosiner og ta med ei god mugge rød saft. Spe på med noen grautpinner.Dette er styrkende for ei nybakt mor og ikke så skremmende som blodige bløtkaker.

Selv om folk har fått unger i tusenvis av år, er det et stort press på hva som skal til for å bli perfekt.Graviditeten skal være perfekt, babyen skal være perfekt før den blir født og alt skal gå etter boka. Helst bør alt utstyr matche. I duse pastellfarger med moteriktig print av koslige dyr eller prinsesser. Vi kan garantere at livet ikke kommer i duse pastellfarger, ofte får det innslag av både grått, rødt og svart som årene går. Det er bra å venne seg til livets nyanser helt fra start.

Grautvisiten er en fin velkomst til verden. Det er en feiring av at alt har gått bra med mor og barn. Å lage barneselskap for en som enda ikke er født, gjør oss skeptikere betenkt. Hva om det ikke går som planlagt? For selv om vi tenker vi er uovervinnelige, har naturen en tendens til å styre seg selv.

Det er vel neppe fargen på serviettene eller ballongene som fester seg på minnet fra dette selskapet. Forhåpentligvis er det folkene som kommer og ikke bleiekaka som teller. Tiltross for servering og underholdning blir det ikke fullstendig når hovedpersonen mangler. Så det blir nok grautvisit lell, når ungen er ute…

 

 

Reiser dere på ferie dere da?

Med en snert av nysgjerrighet får vi ofte dette spørsmålet fra byfolk i forbindelse med ferieavvikling. Vi lar spørsmålet få henge litt for å skape litt spenning. For folk er ikke helt sikre..Hva gjør vi Saksumsdøler egentlig når vi ikke er på jobb i byen? Det er det mye rare meininger om, og at vi reiser på ferie-det er helt utenkelig!

Det artigste er å gi folk det svaret de vil ha, nemlig at vi skal være heme i Saksumdal og slå gras. Etter vi er ferdig med å slå gras, skal vi mjølke ku og kjinne smør. Når vi er ferdig med det, skal vi eta rømmgraut og bade i Kinnshaugkinnet. Slik går nå såmmarn. Er vi riktig så heldig, kan det hende vi skal inni vestfjellet og fiske..Det er nå messom ferie nok for oss..

Før vi rekker å svare ferdig, får vi høre om flotte pilgrimsvandringer i sydens land, jordomseilinger og utsøkte små restauranter som serverer ekornbryst på en seng av urter. Eller tropenetter og tamme apekatter. Alt er så eksotisk og fint, nei der skulle vi vært. Det hadde vært bra for oss å se noe annet en Baklia.

Folk er opptatt av å reise, kjenne pulsen på verden. Ta en drink i ei litt shabby bakgate med plirende katter rundt beina og bli smisket på av en litt for svett servitør. Nyte opplevelsene av fremmede kulturer og levesett, ihvertfall de første dagene i ferien. Helt til magen slår seg vrang etter både varmen og lokalt brennevin- da kan det være det samme med alt som er eksotisk. Det eneste man virkelig setter pris på i en slik situasjon er et godt sanitæranlegg med god utlufting. For ikke å snakke om et glass mjølk og et knekkebrød.

Vi snakker av egen erfaring, vi har vært på ferie i utlandet tiltross for at vi bor et kvarter unna bykjerna. Det hender seg at vi rekker innom en storby eller ei strand innimellom steinplukking og slåttonn. Kanskje har vi til og med kjørt bananbåt og vinka til både paven og dronninga i England? Ja, det er fantastisk! Det er helt ubegripelig, ja vi ser at det er for godt til å være sant.

Siden vi følger med på både kongelige og kjendiser, er det fint å se med egne auger hvor de bor og ferdes.

Når det gjelder historiske severdigheter, så finner vi spor fra alle tidsepoker i eget nærmiljø. Saksumdal er livets vugge har vi lært, her har folk levd til alle tider. Klart det er lite med kronjuveler å se på i kirka, men korset på altertavla er tross alt malt med gullmaling. Døpefonten er blank og fin og tårnet en anelse skeivt, omtrent som i Pisa. Ja, for vi har da vært i Pisa- og tatt bilde. Men det var før intagram og facebook, det teller nesten ikke.

Så ikke bli overrasket hvis du råker på ei frue på andre sida av ferista i sommer. Det kan faktisk hende at hu er på ferie!

 

 

 

 

Stuttreiste ferietips!

I år blir det ikke store ferieturen, ihvertfall ikke utenlands. Det tyter over av grupper på Facebook med reisetips og lekre naturbilder fra Norge. Til og med bloggere skal feriere til fjells i år, og reiselivsnæringen jubler. Nok engang ser vi at kjendisene gjør som oss og velger goretex og myggspray til fordel for strandbarer, bikini og lakka negler.

Siden Saksumdalsfruer har som mål å sette Saksumdal på kartet, falt det helt naturlig å legge inn noen blinkskudd av bygda og skrive en liten snutt om hvilke opplevelser som ligger her og venter, på en side ved navn Tilbring sommeren i Norge. Administrator etterlyste mer konkrete opplysninger, slik at folk kan søke på området og finne fram. Det er ikke alltid like lett å finne fram om man er kjent heller, her i dalen. Det er vel flere av oss som har gått oss bort på jakt etter Hulderhølet. Så noen pinlige nøyaktig reisebeskrivelser får du ikke fra oss, og det kan vi lett begrunne!

Nå er det nå engang slik at vi synes det er hyggelig at folk kjører gjennom bygda, stopper på ei stund for å ta noen bilder og en medbrakt kaffekopp. Men at folk skal legge seg til, det orker vi ikke! Etter fjorårets bobilbonanza i Kinnshaugen, har vi fått nok av avføring, klesvask og brask på bygdas badeplass. Vi orker heller ikke flere nederlandske sykkelturister som vil overnatte gratis i enhver låve langs veien, låne dass og fylle vassflasker.

Derfor kommer vi her med noen tips til alternative reiseruter gjennom Saksumdal, hvor du får med deg litt kulturhistorie på veien. Turene er like fine om du vil være nærturist eller fjernturist. Erfaringsmessig kommer du langt på et par timer, det er ikke nødvendig å overnatte.

God tur!

1.GÅ OM K

Kirkevegen mellom Saksumdal og Fåberg er fra tida før Saksumdal fikk sin egen kirke. Folk gikk råket over Ruka til Fåberg med dåpsbarn, som konfirmant og som brudefolk. Turen var nok tyngst for gravfølget, med kiste og sorg på skuldrene. Råket er merket med skiltet TUR 19 fra Saksumdal kirke og fører oss opp i gamlevegen. Vi passerer Kapteinshytta før vi tar til venstre i krysset ved Skålenga.

Kaptein Olav Hovland var en bauta. Han kom ofte på besøk på Saksheim skole for å fortelle om livet i gamledager og om krigen. Han var offiser og satt fanget i Polen fra 1943 til krigens slutt. I tillegg var han skiløper og en stor historieforteller. Premieskapet og skiene hans henger i trappa på Bygdahuset den dag i dag. Historiene hans lever videre i Fåberg historielag sine bøker.

Rukkinnet og Ruka sæter er en fin plass og stoppe på før råket går nedover mot Fåberg kirke. Dette er en tur som krever godt fottøy, siden du må krysse noen skikkelige blautmyrer på veien. Så ha med støvler!

2. Burmavegen ned til Vingrom ved Rinnas bredder.

Elva, Rinna, renner gjennom Saksumdal. Her kan du gå på beversafari eller prøve fiskelykken. Elva Rinna ble i sin tid brukt til tømmerfløting og du kan se flere fløtedammer nedover langs elva. Du kan også ta en avstikker fra Burmavegen og besøke Flokofallet, som er Lillehammers høyeste fossefall. Fossefallet har en fallhøyde på 30 meter og ligger i et område med en særegen botanikk. Her kan du se Huldrestry, bregner og sjeldne fulgearter. Burmavegen er fin å sykle. Hvis du vil kan du også kjøre bil, men husk at det er bomveg!

3. Saksumdal- Auggedal-Forset

Ta turen gjennom Saksumdal og fortsett over kommunegrensa til Gausdal. På vei gjennom Saksumdal kan du se kua på Engstad,  kirka og Bygdahuset.  Kanskje skimter du Hovlandsbakken, Saksumdals hoppbakke. Vel, den ligger der et sted mellom busker og trær. Videre nedover ser du gamle Saksheim og Svilosen(nedlagt butikk) før du passerer bussgarasjen.

Auggedalen åpenbarer seg med sine høye dalsider og gårdsbruk rundt hver en sving. Vi har landemerker som silokummen på Stubberud, Lillsport syfabrikk, og bedehuset. For ikke å snakke om grustaket på Dahl og Evenhaugen, og den vakre elva Augga som har gitt navnet til bygda.

Dette er Hans Aanruds rike. Du kjenner vel til Sidsel Sidserk, eller kanskje har du sett filmen Storfolk og småfolk? Ingen tvil om at forfatteren hentet inspirasjon fra sitt eget oppvekstmiljø. Store og små garder ligger side om side, noen på solsida andre i skyggen.

Ta turen oppom Ulsrud gardsmuseum og se for deg gårdslivet i riktig gamledager. Avslutt turen med en is på handelsforeninga i Forset.

Vil du vite mer om stedet kan du lese mer om Ulsrud gardsmuseum på www.visitgausdal.no

4. Kulturstien gjennom Saksumdal

Er du fotturist, er det en flott tur å gå kulturstien fra Snøplogen på Kjølen gjennom hele dalen ned til Svilosen og bussgarasjen. Kulturstien følger gamleveien gjennom Saksumdal og du kan lese om kjente steder på små minneplater langs veien. Er du stutt i beina kan du fint gå deler av veien, siden hovedveien ikke er langt unna.

På veien ned fra Snøplogen går du forbi Ravnumsærta og Kinnshaugen. Kanskje vil du ta deg en dukkert i Kinnshaugkinnet, eller ta en snøggtur oppom Hulderhølet. Hulderhølet er to små grotter som du kan krype inni, en fordel å ikke ha klaustrofobi for der er mørkt og trangt. Hulderhølet

Videre nedover i bygda kan du nyte utsikten på toppen av Øversveveien, før stien tar deg videre ned til bygda, forbi kirka og Bygdahuset.

Videre går ferden nedover hovedveien et stykke. Stopp ved Bedhuset og les om Kinamisjonen før du svinger av hovedveien opp mot Ulland og går skogsveien nedover mot Rikje. Ta turen nedom Svea og nyt synet av Saksumdals svar på Maihaugen. Stedet er privat, så vis hensyn.

Kulturstien er godt merket, følg de røde skiltene med hvit K. Kart over Kulturstien finner du ved infotavlene ved Snøplogen, Bygdahuset og bussgarasjen nord i bygda.

Håper vi ses til sommeren!

Hilsen Saksumdalsfruer

Ps! Sjekk også ut Saksumdalsfruer på Instagram

 

 

 

 

Fake news

Saksumdal er en flott plass å bo. Vi har kort vei til sentrum og pen natur. Dette til tross, er det slik at folk vil selge gård og grunn og flytte til andre steder. Det har vi full forståelse for, det er en privatsak. Det som gjør oss opprørte, er boligannonsene som sprer fake news, som Donald Trump ville sagt det. Derfor er det vår plikt å komme med noen oppklaringer.

1. Saksumdal er ikke en del av Vingrom. Det har det aldri vært og kommer aldri til å bli. Selv den lille grenda Døsen ønsker å bli betraktet som en selvstendig stat i forhold til Vingrom. Vegen fra Vingrom til krysset i Saksumdal heter forøvrig Døsveien, men grensa går mellom Aasen og Kinnlien. De siste kilometerne av Døsvegen er altså i Saksumdal.

2. Saksumdal tilhører Vingar skolekrets. Det betyr at alle barn i Saksumdal sokner til Vingar skole. Med unntak av de som fikk velge i 2016, da Saksheim skole ble nedlagt.

3. Saksheim naturbarnehage ligger sentralt i bygda og tar imot barn fra 0-6år. Barnehagen har nyoppussede lokaler, store uteområder og har fokus på å bruke naturen i nærmiljøet som utgangspunkt for lek og læring. Barnehagen er en av de kommunale barnehagene i Lillehammer og har god kapasitet.

4. Saksumdal har et bredt aktivitetstilbud. Idrettslag, Helselag, 4H, og musikkforening. Vi har egen kirke og menighetsråd. Sax er bygdas avis, og kommer ut hvert kvartal. Bygdahuset er bygdas møteplass og kan leies til små og store arrangementer. I løpet av året kan du delta på skirenn, basar og juletrefest eller feire 17.mai på ekte bygdevis.

5. I Saksumdal har du unike turmuligheter sommer som vinter, milevis med skiløyper og turstier. Du finner tjern og kulturminner i Kulturstien som går gjennom dalen. Det er også kort vei til Fåberg Vestfjell og Gausdal Vestfjell hvis du er glad i fiske og toppturer.

6. Saksumdal ligger kun 12 km unna Lillehammer sentrum. Du bruker i underkant av 15 minutter med bil, så noen store pendlertillegg kan du nok ikke regne med. Vi får levert varer på døra også, både Kolonial.no og postnord har hyppige turer i bygda. Det samme gjelder Morgenlevering.no

Ha dette i bakhodet når du kommer over boligannonser fra Saksumdal, for i en verden av informasjon er det lett å bli lurt. Sjekk alltid ut hvor informasjonen kommer fra- sammenlign informasjon fra flere kilder.

Sjekk også ut tidligere blogginnlegg for å få en større forståelse av hva som forventes av en innflytter. Som en av fruene skrev på Facebook: ” Vi ønsker oss driftige skautkjerringer med unger, som liker basar og juletrefest.” Hvis erfaringsgrunnlaget er spinkelt men læringslysten stor, vil Saksumdalsfruer tilby opplæring og bistå med veiledning underveis. Vi er tross alt førstehåndskilder..

Krysset

Du vet du bor på bygda når..

1. Du teller staur.
Sauen er på plass ute på jordet, og nå vil det fort vise seg om gjerdet er i orden. Helst skulle det vært sjekket i forkant, men iveren etter å få ut søye og lam er større enn å gå over gjerdet. Hvis vi tenker etter, var det vel et høl nederst i hjørnet i fjor høst?? Nei, det er vel bare å ta en tur borti skåla og telle over lagerbeholdningen av staur.
2. Du er mer opptatt av topptråd enn å være topptrent. Alle som har slått ned staur, vet at det er god styrketrening. Musklene blir stramme og fine av å svinge slegga. Et godt gjerde krever stram topptråd, da slipper man at gjerdet henger og at sauen smetter under. Lange, seige muskler er å foretrekke framfor oppblåste fiskeboller når topptråden og gjerde skal strammes opp.

3. Du vet at kramper er bedre enn spiker. Ikke kramper i arma, men til å feste gjerdet på stauren. Spiker har lett for å bøye seg og løsne.  Krampene holder gjerdet på plass tiltross for trykk fra snøkanten gjennom vinteren. Det beste er å ha ei øverst  og ei nederst pluss ei på midten av  stauren. Mye kjett arbe er spart ved å ikke spare på krampene.

4. Årets høydepunkt er å starte gammeltraktoren, den som har stått ute i snøhaugen hele vinteren. Gleden er like stor hver vår når major’n starter på første høgget. Ekstra stas er det å kjøre en tur etter vegen, om ikke annet nedi containeren med søppelposen.

5. Det beste du vet er et realt søllskott.. Knasende sprøtt flattbrød, godt smuldret, dekket med surmjølk og et dryss med sukker. Hvis du i tillegg har litt spikjipølse attåt, da finnes det ikke frakkerer herremåltid.

6. Når du er bruker mer tid på å file kjede på motorsaga enn å file negler. For hvis der finnes ei ledig stund, kan man alltids ta med seg saga og felle noen trær. Vinterved er en egen vitenskap. Uskrevne regler for kapping og tørk må man ta på alvor, for ingen orker å bruke opp hele GD ‘n for å få fyra opp i ovnen midtvinters.

7. Hverdagslige ting er det som gir glede. Småfugla på brettet, bringebæra bak låven og en prat over gjerdet. Det beste er at ting er som det pleier å være, at hverdagen glir uten motstand og møkk under skoa. Etter år på bygda har du også erfart at du må nyte øyeblikkene, for husmorlykka er like langvarig som rene kjøkkengolv…

 

 

 

Pottesur

 

Med underlæpan nedpå skoa og sure kommentarer til det meste, er det best å sitte for seg sjøl og surve. Forrige ukes lyse sinn er byttet ut med tunge tanker og en endeløs kamp mot å synke ned i et hull av håpløshet. For stemorsblomstene skulle pyntet krukker og potter på trappa. Slik som i ukebladene, for å få fram den landlige stemningen.
Hagesentre tar ikke høyde for at vi som bor i Saksumdal ikke får plantet før etter siste frostnatta i midten av juni.
Hvert år starter blomstersalget rundt påsketider, og som kjent er det lite som vitner om grønne plener og milde netter i Saksumdal på den tida på året. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og håpe at det er igjen et lite brett med utsprungne Margeritter til 17.mai.
Det er bare så stusselig at når vi endelig kan dra fram verandakassa, så er det kun høstlyng og Krystantimum å få kjøpt. For nå har blomster blitt sesongvare, og noen har bestemt at Stemorsblomster og fioler kun kan selges i mars og april. Hvis du er heldig, kan du finne noen overliggere som er ferdig blomstret. Vi som har gått i 4H vet at hvis du klipper de ned og steller de pent, vil de blomstre hele sommeren. Så dette er bare et tullete salgstriks.
Det er diskriminerende at vi som bor i høyden må ta til takke med det som blir igjen når byfolket har fråtset i flere måneder i Georginer, Petunia og Klatreroser.Tiltross for at vi har tilgang på markblomster, bør vi også få mulighet til å nyte Hortensia og Tårer når vi sitter på verandaen i lyse sommerkvelder.
Tilbake i gamledager visste de råd. Det var ikke flust av hageblomster, men noen krokuser, liljer og stauder tittet fram uten særlig stell. Og hvis det lå an til ei frostnatt, fant bæssmor ei rød plastikkbøtte og satte over så ikke planta skulle fryse..
Jeg har tenkt å gjøre det samme, for nå vil jeg ha våren i potter og krukker. Enhver stemorsblomst skal ikke føle seg for trygg.

2.mai er forøvrig World Naked Gardening Day, altså gå nakjin mens du steller i hagen- dagen.. Etter siste snøfallet utgår markeringen av dagen. Det blir for kaldt  å stå krokbøyd over graslauken i dag i blanke messingen.

Som alt annet, er datoen ikke tilpasset våren i Saksumdal.  Vi har vår egen klimasone med 8 måneder vinter, 2 uker med sommer og resten av året med dårlig sledaføre. Det må folk snart begynne å ta hensyn til!

Drittlei!

Nå er jeg dritlei rabattkoder på barberhøvler og tannbleking. Spiller fader meg ingen rolle om man har litt hår under armene og tennene er litt gule etter alt påskegodtet.! Nei, hvis du baserer livet ditt på å tjene penger på å vise fram armhuler og kviser, da må du finne ut av hvor det glapp. Kanskje du skulle gjort den leksa du droppa i 5.klasse? Mye syting om dagen fra influencere som klager over lave inntekter. Influencere er vel kanskje ikke det som er det vi skal bry oss mest om nå for tida. Er vel en annen influensa som er viktigere…

At visse personer må ta av sparepengene sine for å kunne finansiere forbruket sitt, det er vel ikke akkurat breaking news. Det har vi vanlige folk gjort i alle år. Vi sparer for å ha litt å gå på. Nå som alle restauranter er stengt, og ferieturer avlyst bør det være noen kroner å hente. Eller så kan det være en ide å begynne å jobbe. Det er behov for folk i helsevesenet og i dagligvarebransjen.

Saksumdalsfruer har gjort et bevisst valg på å være en blogg uten spons. Vi har lært at hvis vi skal få til noe må vi jobbe for det. Det finnes ingen snarveier i det virkelige liv.

Vi tjener pengene våre på ærlig vis.
Flere av oss har livsviktige samfunnsoppgaver og står midt i krigssona i kampen mot covid-19. Med livet som innsats går vi på jobb, uten å bekymre oss for hårete legger. Vi sørger for at elever får undervisning og oppfølging hjemme, slik at kommende generasjoner kan bruke evnene sine til andre ting enn å blogge om hva man har på brødskiva og hvilke tv serie du bare måå se på.

Det er hardt å lykkes i bloggverdenen. Folk vil lese om det som er litt på kanten, noe som underholder. Helst om noe personlig så de får litt å sladre om. Beklager,  men på denne bloggen vil vi aldri vise hvordan vi klemmer kviser eller hvordan den nye trusa sitter. Mulig det gjør at folk ikke gidder å lese innleggene, men den sjansen får vi ta.

Vi kommer fortsatt til å bruke tida framover til å oppfordre ungdommen til å gjøre lekser, følge med på nyheter og bidra inn i fellesskapet. Gå i fjøset, ta en joggetur eller hent ved for bestemor. Det er i virkeligheten livet skjer, ikke på YouTube eller Ex on the beach. Selv om det er fornøyelig å se på en episode eller to, skratte litt og riste på hodet, er det godt å vite at lønna kommer uavhengig om en har sex på tv eller ikke.

Siden det er fredag oppfordrer vi til å bjuda på, at alle gir litt rabatt på varene. Kanskje kan det være lurt å legge ei god flaske på kjøling, ta ut av oppvaskmaskinen og slutte å klage. For folk som klager og ikke gjør noe med det- det er vi drittlei!

God helg!

 

 

 

 

Utroskap

Det er den tida i påska, hvor gubben blir fjern i blikket og stutt i praten. Stadig kikker han lengselsfullt ut stugguglaset innover vestfjellet, sjekker værmelding og skiløyper. Han drømmer om å komme seg til topps på den flotteste dama, kjenne blodpumpa slå og svetten sile nedover ryggen.

Jeg skjønner det nærmer seg. Han vil helst være i fred, finne fram riktig antrekk og forberede seg. Motløs står jeg på sidelinja, det hjelper ikke å godsnakke. Han har bestemt seg, i morgen skal det skje.

Han reiser uten en lyd. Det er kaos i kroppen, vil hun la han gli inn på lette tak i år? Svingene oppover lia gjør han kvalm, han må sveive ned bilruta for å få luft. Frisk vårvind klarner tankene, han føler seg rask i kroppen. Utstyret sitter tight, klemmer på de rette stedene.

Det nærmer seg nå, han ser henne ligge der. Høy og fager i all sin prakt. Blodet bruser og farten øker etterhvert som han kommer nærmere. Det snor kaldt rundt ryggen hass Gammel Hans. Han er lei av all trafikken av sultne mannfolk som farer forbi. Alle vil ha en bit av nabodama. Gammel’n har aldri nådd helt opp, nei han er for lav.

Pulsen stiger opp det siste søkket, dragene før kjerringa åpenbarer seg er tunge. Armene verker etter alle kliva. Nå er  det siste innspurt før en enorm nytelse brer seg i kroppen, og han kan la blikket gli over landskapet og se helt hemmatt.

For ingen kan måle seg meg henne som i alle år har ruvet høyest. Hun som er like vakker uansett årstid, tiltross for vind og snø. Vi kan beundre henne fra avstand, men ingenting måler seg med å kjenne henne under føttene.

Akkurat når det gjelder denne dama, er jeg raus. Jeg deler gjerne gubben med henne, for hun gir han noe jeg ikke kan. Det er en sak mellom dem.

Så mens jeg nyter appelsin og kvikklunsj i låveveggen på Nysætra fikser Prestkjerringa resten. Det kaller jeg en vinn vinn situasjon, husk det er nok ått alle!

Prestkjerringa i solnedgang

 

Har du lyst til å ta turen? Klikk deg inn på lenka under og finn ut mer om Prestkjerringa og området rundt.

http://www.faaberg-vestfjell.no/index.php?page=rundtur-om-prestkjerringa

Gratulerer!

Takk for innsatsen, folkens! Så artig at dere tar dere tid til å lese blogg og delta i vår lokale påskeeggjjakt.

Påskeegget har besøkt mjølkerampa ved Stugulykja, mjølkerampa ved Engstad, bussskuret ved Saksheim, ute på trappa til sakrestiet i Saksumdal kirke og tilslutt bommen i Burmavegen ved nedre Myhren.

Den heldige vinneren av påskeeggjjakt i Saksumdal er Erik Duenger !

Egget blir overlevert i henhold til dagens koronaretningslinjer.

Taus kunnskap

Det nærmer seg Kjøldilten, Saksumdals svar på Marcialonga. Kongen over alle turrenn arrangeres i bygda siste helga i januar. Løypa svinger seg gjennom skog og over myrer, opp de bratteste bakkene før løypa finner veien tilbake over Engstadjordet og ned til bygdahuset.  Anorakk og nikkers er byttet ut med kondomdress og raske briller. Flagget er heist til topps og over høytaleranlegget høres slagere fra svunnen tid, en kassett arvet fra speakerbua i Holmenkollen en gang på 80-tallet.

Arrangementet er som alltid en dugnad av frivillige og mindre frivillige, som tilsammen gjør dette til en festdag.

Alle bygdas viktige arrangement har sine egne kjøreplaner sirlig skrevet ned i en kladdebok, men likevel må man kunne lese mellom linjene. Derfor er det bra å ha med gamle travere i komiteen som husker hvor mange kaffeposer som  faktisk går med, og hvor mange pølser som ble solgt i fjor og  for fem år tilbake.

Forslag om å redigere kladdeboka og gjøre den digital, regnes som regelbrudd. Det samme gjelder vareutvalget i kiosken.  Kringle, pølse og kaffe er det folk vil ha. Vi holder oss til boka, det er best at vi gjør det slik som det alltid ha blitt gjort. Det er tradisjon. Den kunnskapen kan man ikke lese seg til, den må læres gjennom erfaring og overføres til neste generasjon.