Saksumdalsfruer

Det kunne lett ha vori en aprilspøk, men det er det altså ikke. Ikke nok med at det er krig i væl’n, så skal døm også begynne å tulle med fjernsynet. Altså, vi æ glad i å finne sofaen litt utpå kveld’n, når unga har lagt seg. Dagsrevyen og været er grunnleggende, Norge Rundt på fredagskvelden likeså. Det er mange fine program å kose seg med. Vi klarte oss lenge med en kanal. Hjertegode program som “Husker du” og “Dacapo” samla både ung og gammal i kammerset. Nede i stuggua åt a bæssmor vanka det alltid noe godt, når ukas høydepunkt rulla over skjermen. Hvis det var uvær i lufta og dårlig signal, måtte vi vri på antenna slik at flimringa vart borte. Tida gikk, vi fikk flere kanaler og lykka va stor da pornopanna kom opp på veggen. Tv- kvelden vart utvida til å gjelde hele dagen, det var filmer og serier både med og uten svart firkant. Det var tider, ja- det er noe anna nå som alt skal strømmes på internettet.  Det er ugrett for oss som lik å forholde oss til faste klokkeslett og tv-tid. Nå kan du logge deg på å sjå alle episodan etter innan hvis du vil, når du vil. Det er slutt på å glede seg til program som går en gong I uka. I det siste har flere fruer brukt lørdagskvelden godt ned i sofaen, med godtepåsan og brusglaset innenfor rekkevidde, mens vi har sett på stramme karer i uniform. Kjendiser har måtte stå i giv akt og utføre drøye oppdrag, mens vi har gomla ladebiter og seigmenn. I dag er det slutt, for nå er det svart skjerm. I mylderet av kanaler, har døm ordna det slik at det er ingen som har alle kanalan du vil ha. Du må kjøpe tå flere, og det blir dyrt. Sier vi opp det ene, så får vi ikke sett det andre. Etter en lettere diskusjon i går kveld, kom frua ut som tapene part. For gode gamle klassikere måtte vike for sport og villmark. Kjærlighetsfilmer og matprogram var langt ned på prioriteringslista. Det æ helt klart at både ishockey og “Ødemarkens menn”går foran både “Paradise hotel” og “Ex on the beach” . For dekk som ikke æ opptatt tå reality, så handle det stort sett om åkke som enten vil ha seg, eller har hatt seg- og det blir fort drama hvis det er flere som vil ha den såmmå. Slik æ god underholdning for oss som læv stille og rolig oppi bygda. Så nå spørs det om vi må begynne å sjå på strømmetv. Faren ved dæ æ att husarbeidet blir redusert ned til et minimum og unga må passe seg sjøl hvis frua ska sjå hele sesong 23 av Ungkaren på en dag. Og det vil få konsekvenser for andre fruer og som vil motta flere meldinger og henvendelser på ulike sosiale medier på samme tid. Vi må bære henge med og lene oss framover inn i ny tv hverdag- vi har ikke noe valg. For vi æ avhengig av å få værda inn i stuggua- vi som ikke har noe liv utenom klesvask og bilkjøring..

God helg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sjøl om vi æ fruer og bor på bygda, er det ikke slik at vi kan flotte oss med hushjelper og sjåfører. Nei, vi må stå for det meste av jobben sjøl. Skillet mellom bygd og by er mer utvatna nå enn da vi var fjortiser for noen tiår sida. Fritidsaktiviteter var stort sett å henge på krysset eller ferista, eller sitta på ei mjølkerampe og sjå om det kom bil. Hvis det ikke var 4Hmøte eller skitrening, så hadde vi mye ledig tid. Døm som var med på aktiviteter nedi by’n var i fåtall. Ville du spille fotball, var det akseptert å reise ned til Vingrom- det gjaldt også kor, men utover det var det ikke så mye aktiviteter som vi Saksumsdøler var med på. Musikkskolen kom på Saksheim en dag i uka, så vi kunne lære oss og spelle piano eller hønn. Vi hadde akkurat med ting å velga mellom.

Det er noe anna i dag. Unga våres driv med 100 ting, og dæ neri byn. Flere fruer har drosjeløyve og kjører faste ruter omtrent hårr dag. Ja, du ska væra vælfødd om dagen som drosjesjåfør. For nedpå pumpa på Vingnes, lyser stadig rauere tall imot deg når du skal klonke på noen dråpar så de unge håpefulle får utvikla sitt idrettslige talent. Mange gonger i det siste har frua tenkt som så at detta vil hu nok få att den dagen guttungen er i startelleveren på en eller annen engelsk storklubb. Egentlig burde han kanskje satse på Spania, det er tross alt bedre vær nedi dær. Men nok om det!

I fjor høst gikk vi tel valg på at nå var det oss vanlige folk sin tur. Vår tur til å bli blakk som ei kjørkjerotte skulle det vise seg. Det toppa seg her om dagen da et anna politisk parti foreslo å innføre bilfrie søndager. Ja, det blir lettvint å få unga på fotballkamp oppå Lesja da sikkert.?? Hvis vi får lånt oss en gamp kan vi kanskje rekke det om vi reise fredan, med forbehold om at det er godt vær og at gampen ikke blir støl i beina.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Fruemannen er løsningsorientert, så han har begynt å forske på knottgenerator ått storbilen. Hvor mye knott skal tel for å komma seg oppover Reistadbakkan i passelig fart tru? Kanskje er det lurt å laga tel plasser for påfyll av trevirke, på Pålstuen og på Snøplogen feks. Sjølbetjent sjølvsagt hvor du kan betale kontanfritt. Mulig det blir løsningen for oss på bygda nå som både drivstoff, strøm og miljøvern har gått helt bananas. Enten det eller så må vi hølde unga heme, det æ å et alternativ. Så heretter blir det opplæring i manuelt skogsarbe, slik at vi får produsert knott så vi får kjørt ned på butikken en gong i blant uten å bli flådd. Elbil er et alternativ tenker du sikkert, og for noen fungerer det fint. Hvis du har et minikraftverk i bekken, kan det væra en god løsning. For med dagens priser blir det mye pølse og havergraut på bålpanna framover. Åssen detta skal bli får vi fundere litt mer på, mens vi sitt i bilen og vente på tur i dobbel forstand..

Værda står ikke tel påske. Det er flere ting som tyder på det. Etter å ha prøvd og hengt med på nyhetan om det som skjer østa for ferista en fjortendagers tid, har det vorti nødvendig å fløtte bekymringa over til de nære ting att. Det gagne ingen å ligge med digre auge og stire i taket gjennom natta, og høre etter om det smell. Blåe ringer under auga passe seg ikke når en skal ut å flagre med håret som influencer. Nei, det eneste som hjelp mot denna elendigheta er å kommå seg ut i vårsola, kjenne snøen under skia og svetten under arma. Med fresk mot har vi dratt på oss skibuksa, plassert lua på toppen ta huggu og retta blikket framover. (Ja, døm kalle det førtiårskrise- vi veit dæ..)

Nå vil vi framover, etter 2 år på vent. Vi har vori redde for å bli smitta, vi har vori redde for å glede oss til dager som kjem for å sleppe å bli skuffa når det ikke bli noe tå. Vi har vori smitta og vaksinert og smitta en gong tel, vi har venta på såmmarn og vintern og vorti skuffa enda en gong. Også blir det krig. Akkurat som de siste to åra ikke har vori kjeie nok..

Vi som driv litt oppi det i Helselaget, har sagt det lenge at han som sitt  borti der og styre butikken, er slett ikke bra. Vi kan konkludere med både demens og dillerium når’n vil folk så vondt. Mulig vi må ta noen telefoner så vi får kobla på noe fagfolk, for sist vi såg ‘n på fjernsynet såg’n slettes ikke god ut. Men nok om dæ, det er andre bekymringer som presser seg fram akkurat nå.

Ja, det frakkeste i år er at vi ikke engong har  måkå tå hverken tak ell veranda! Snorokoa har stått urørt i flere vikuer. Unormalt oppi her- en kan begynne å lure på å som skjer. Ingenting er slik det pleier. Bristepunktet er farlig nærme nå. Det er nesten så tåran sprute på. I frå kjøkkenglaset har vi fulgt nøye med på snøen i Baklia. Den har den siste tida minka merkbart. Hadde det ikke vori for at det er kaldt om natta, kunne vi snart speida etter hestehoven oppi kanta ved Oddland. Ja, tenk det var mer snø i mai i fjor enn det det er nå!

Det verste er at Prestkjærringa ligg der nakjin, uten snø.. Stein og måså stikk opp i dagen, så du må sparke tå rei skia nedi bakken. For oss lokale influencere er det helt krise, for skibilde på Prestkjærringa i strålende påskesol med raude kinn og raske briller er obligatorisk på Instagram ihvertfall et par gonger i løpet tå påskevikua. I år må vi  tenke alternativt, hvis det ikke kjem et snødætt før påske. Enten må vi ta bilde uten ski, eller vi må finne et anna motiv. Det bli nå ikke det samma å sitta tynnkledd på en krakk neri byn. Nei, slik det ser ut nå så står ikke væla til påske- iallefall ikke utta bronkrem og dekkstift…

Skibilde utta ski!!

Prestkjærringa 13.mars 2022

Tida etter jul har gått med tel å bekymre seg for snøen, omikron og fylkeskommunen. Innimellom der har det vori OL og vi ha vori svette over rygga mange gonger i løpet av dessa dagan neri Kina. Vi har eti marsipankake og grini for å Therese, og hatt hu i bakhuggu mens vi sjøl har staka oss utover Engstadjordet. Sjøl om frekvensen kanskje ikke har vori like høg, er skigleda like stor. Men nok om dæ!- dæ æ andre ting som rører seg i verda nå som er viktigere. Denna folkeavstemninga om fylkeskommunen blir bære en liten filleting, sjøl om flere ikke fikk stemt. Nesten så en skulle tru at døm hadde planlagt utfallet på forhånd. Ja, vi lar folk få tru at døm får væra med å bestemme også gjør vi som vi vil uansett. Det ligne litt på en plass litt lenger østover.  Nå erre ikke slik at vi skal blogge om politikk, for dæ blir det så mye oppstyr tå. Da ringe døm fra både avis og radio og vil ha oss med på debatt. Tida er ikke riktig for å hasjelere med sleive politiske utspill som blir misforstått.

For nå erre betre meg alvor! Putin har funni fram att kruttet sitt. Det smell og gløse, folk æ redde. Det æ forsåvidt ikke så langt over åsen. I det siste har vi brukt mye tid innpå kjøla, og avstanden er ikke så stor før du krysse både kommunegrenser og dalfører. Nei, vi må følge med, for ingen veit åssen dætta ska gå. Vi har drivi å skryti tå at vi æ så sjølbærga oppi her, men vi har og erfart at når vi miste både strøm, vatten og telefon- da blir den moderne Saksumsdøl like hjelpeslaus som dessa neri byn.

Etter å ha sett på nyhetan i dag, så er det helt klart at det nå er tid for å få oversikt over nødvendig utstyr. Og det var akkurat da, mens frua leita opp primus og ulltepper at hu  kom på bomberommet. Ja, for det er greit for alle å veta at på Saksheim er det bomberom. Mens vi var elever på Saksheim vart bomberommet brukt som lager, og vi trudde at det kaltes bomberom fordi det såg helt bomba ut innpå der. Det var gamle skap med  bøker, plansjer og glass med høggorm på sprit. Fra døra og innover var det en smal sti, og bare kjentfolk visste å hen døm skulle leite for å finne att tennisballer og hoppetau om våren.

Vi har tatt det for gitt at dette rommet kunne brukes til andre ting enn det som er formålet. Så spørs om det er på tide å åpne denna tunge betongdøra og sjå åssen det ser ut innpå der, for det er nok ikke så stort som vi tru. Nei, nå erre alvor! Vi veit ikke åssen dætta går. Det hadde vori fint å få satt opp noen stoler slik i tilfelle.

Putin har drivi å hacka seg innpå internettet, for å klusse det til og for å få tak i informasjon. Dette får heldigvis ikke noen store konsekvenser for kommende arrangementer i bygda sida all sensitiv informasjon er lagra i kladdebøker nedlåst i arkivskap innpå bomberommet. Men vi skal passe oss, for nå erre alvor!

Etter jul har vi vori opptatt. Vi har sjekka værmeldinga nesten hårr time, stått ute på gard’n og stira oppi lufta- for så å ta et skikkelig magadrag for å kjinne ætter om det kjem snø. Du veit- Saksumdal er kjent for snørike vintrer til langt utti mai. Ja, det har da hendt at snøplogen har kjørt på sjølveste nasjonaldagen. I år derimot, har snøen latt vente på seg. Saksumsdøler har delt bilder på Facebook og sammenligna i år og i fjor, og åra før. Vi har rista på huggu og kjent på savnet etter å måkå tak og gardsplass. Det har vori tungt. Vi har messom hatt november lenge nå.

Heldigvis kom det noen fjoner her før helga, og du veit det er ikke langt etter at folk står og spinn bortpå kjøla.Der er magert med snø, men vi har fått rota i hop noen skiløyper. Vi æ stolte ta skiløypan våre, der kan vi gå og kjenne skogens ro i eget tempo. Noen lik å gå fort, andre sakte. Enten du går aleine eller med hele familien på slep, er det nok plass ått alle.
Til dekk som kjem ifrå andre stand vil vi si at dekk æ hjertelig velkomne! Husk på at vi driv med dugnad, det er folk som bruke fritida si på å ordne tel dessa fasilitetan!  Vis hensyn i løypa med bikkjer, truger og brask! Hvis du absolutt må gå på beina, så kan vi reklamere med flere kilometer brøyta veg som er fin å gå på. Du veit dessa spora i løypa æ meint for å ha ei ski i hårt- det æ derfor det kalles skispor.

Som uttabygds er det og viktig å væra obs på folk som kjem litt brått rundt svinga med huggulykta tent på kveldstid. Du skjønne denna snøfattige vintern har gjort at flere nå ligg etter i oppkjøringa inn mot klubbrennet. Det æ grett å væra klar over at det i tida framover vil væra en del tjuvtræning både i 10’ern og i bakkan oppi Hæstvelta- da er det bære å vike unna. En måte å unngå det på æ å gå på ski litt før på eftan, gjenne når dæ æ fjøstid.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

En nymotens greie æ å gå i laussnø og tråkke løype sjøl, helst på gamle råk som vart brukt førrivæln når’n bæssfar va ung. Staka seg over myra og gjennom skog i urørt natur og høre tiur’n spelle- nei du finn ikke så mye anna som kan måle seg med det! Det æ bære å finne fram treskia og gamasjer, pakke sekken og gi seg ut på tur. Sjøl om det æ nostalgi å gå i laussnø, så kan det væra grett å ha med seg fullada mobil- for dæ æ lett å gå seg bort innpå kjøla. Det er det flere som kan skrive under på, og vi ska låvå deg at det ikke bli glømt. Du vil bli uthengt på hårr en basar resten tå livet. Hvis du ikke æ lommekjent, er det best å følgje sporet så du finn fram att ått bilen.Vi som æ fastboende treng ikke bil- vi har slik ski inn- ski ut, rett uttom stuggudøra..

God tur!

·Hvis du hadde hatt ei spåkule, hell hadde kontakt med høgere makter, så erre en ting vi skulle hatt svar på. Åssen tru ru det bli med Saksomsdala om 30-40 år?
Du skjønne at det er tid for ny kommuneplan, og i den forbindelse hadde re vori grett å kunne sett litt framover. Vi oppi her, stole ikke helt på dessa som har kontorutsikt utover gågata. Døm æ ikke så langsynte at døm ser over på andre sida ta Mjøsa engong. Rett som dæ æ, må vi ta en telefon over for å minne røm på at det æ bosetting over åsen på vestsida. Du veit, dæ æ ikke noe nytt- vi har drivi mæ dæ i sikker 100 år..Nå æ vi kjent for å smøra litt ekstra på, men om du trekke tå noe så bli vi nok sams.
Så om du har ei spåkule så lure vi om du ser noen folk som karre seg over gard’n, ell om du ser noe ku og sau på kjøla. Vi skulle helst sett at det va både folk og dyr oppi her, at det dure i traktorer og lukte møkk, for det æ messom hjørnesteinen i bygda.

Utta folk er Saksumdal’n ingenting. Ingen tel å ta vare på kulturlandskapet og føre arven videre. Det har vori mange folk oppi her som ikke på noe vis har gått stille i døran. Gardbrukere, skiløpere, politikere, kunstnere og skribenter. Folk som har diplomer og vitnemål fra både Jørstadmorennet og universitet. Ja, dæ æ ingen hemsko å ha trødd sine barnesko rundt Bygdahuset. For flere har det vori en avgjørende suksessfaktor og et springbrett for karriera.

For å få folk opp hit, må vi ha infrastruktur. I 2022 slit vi fortsatt med veg, vatn, strøm og nett. Vi har gått over fra papir og pennesplitt til datamaskin. Som blogger er vi helt klart avhengig tå både raske signal og ping når dagens bilder tå kaku og innlegg skal postes på nettet.  Facebook i fjøset må tel for å sjekke om folk lik dæ vi driv med. Ja, nå har også kua fått seg mjølkerobot på app slik at  bonden får ha budeia for seg sjøl. Vi krysser fingra for at der gir utslag på folketallet i bygda.

Gong på gong blir vi låva at det skal bli  orden og peeng til både slik og slik, men det ende opp med at vi må masa som småunger for å få vilja vår- ell vi må ordne det sjøl. I mange år har vi vori så flinke tel å ordne oss sjøl at kommunen har helt glømt at vi finnes. Døm bli like overraska hårr gong døm dumpe borti en Saksumdøl, og nesten litt skamfult er det at folkevalgte ikke veit helt sikkert åssen døm ska finne fram ått Bygdahuset. Nå bør ikke det være noe problem, nå som vi har fått så svære gatelys!

Utifra det som bli sagt, er vi nå i starten av ei ny befolkningsvekst i kommunen, ja hele 2%. Om det gjeld i Saksumdal er vi litt usikre på, sida vi ofte går under radaren i slike undersøkelser. Så hvis du ser godt etter inni spåkula, vil vi gjerne veta åkke dessa 2 prosentan æ. Det spørs om vi lyt ringe å høre, kanskje kommunen veit mer enn døm vil ut med.

Ja, skal si vi æ godt i gang med det nye året. Både når det gjelder å eta opp julekaker og tømme siste rest av konfektasken. Vi hadde  lenge plan om å kjøre hardt til 20.dagen i år, men mandagen etter nyttår takket vi av juletre og nisser. For nå var vi egentlig mer ivrige på å komma i gang med hverdagen. Den nye hverdagen.

2022 skal bli året for helse og livsstil.  Vi skal bli enda sprekere og strammere i skinnet. Etter denna avissaken før jul, er det flere som har gått rundt og trudd at det står dårlig tel med kostholdet oppi her. At vi bære sitt og pirke i maten som vanuge drittunger, ja hu sa så vegetarianern fra Prøysenland. Eller at vi et rått kjøtt slakta på bestialsk vis på høggestabben i skålen, ja tenkje døm sku vori mæ når’n bæssfar knerta kalkunan! Dæ va reine skrekkfilmen- dæ va blod overalt!

Tilbud om matkasser og helsekost har vi og fått, for å hjelpe oss til å bli sunnere og komme igang med trening. Med slike tilbud om oppfølging av trim og kost vurderer frua et seriøst comeback i skisporet. Kanskje vi rett og slett skal satse litt større enn klubbrennet nå heretter??

Jara, nei det blir nok ikke noe helsekost eller comeback, men i medfølelse med kalkunen hass bæssfar skal vi nå bli mer opptatt tå kjøttfrie middager. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, for vi har nå eti både graut og pannkaku før og vi. Hvis du droppe kjøttsausen attåt spagettien og bære har på ketchup så erru innafor. Det er mange muligheter serru, uten så mye styr.

Slik var det her om dagen og, vi hadde pannkaku vel og merke utta stekt flesk. Alle åt og var passe fornøgd. Du veit, fruemannen mener at det ikke er ordentlig middag hvis det ikke er pottiter attåt. Så, ja stemninga var slik passe. Ingen pottiter og ikke flesk. Midt i måltidet reiser yngstemann seg opp og går mot brødskuffa. Han blir ikke mett, så han må laga seg noe ordentlig mat som mette. Han finn fram et par rundstykker med frø, luftige og fine. Så henter han fram boksen med sjokoladepålegg og smøre rikelig på. Endelig vart n’ mett.Det blir som med fisk, da er det erfaringsmessig lurt å ha pizza til kvelds. Ellers så ryk en på både Mariekjeks og potetgull, så da går vel helsegevinsten opp i spinninga.

Nå sitt det nok lesere som klør i fingra etter å skrive gode råd og tips, men vi siterer andre influencere som opplever det samme- at folk skal kommentere alt en gjør. Ja, vi veit hva som æ lurt og riktig. Vi kan teorien for dæ om praksisen er noe anna. Du ska væta at vi har toppkarakter både i heimkunnskap og ernæringslære. Vi takker herved på forhånd nei takk til tranpiller i posten.

Så vi tenker å kjøre kjøttfritt med noen tilpasninger så alle blir fornøgd. Som en kompensasjon for manglende pottitmiddager bruker vi potetgull på pizza’n, for gras på pizza’n et døm bære i by’n.

Det begynte rett før jul, frua hadde akkurat levert de siste julegavan da telefonen ringte. Hu lot den ringe litt, for dæ væ et fræment nummer. I andre enden satt en kar fra lokalavisa og skratta og prata på inn og utpust. Ja, dekk har vel fått mæ rekk resten tå historia. Så dær, vesle julaften, hadde døm rota fram att et gammalt bilde og dundra opp ei diger overskrift om at undertegnede hamra laus på folk som lik grønnsaker. For når lokalavisa har lite å skrive om og treng litt hjelp for å få opp lesertall, da læs døm blogg fra andre sida ta byn. Skal si stemninga tok seg opp!

Dæ som va, for at avisa kunne publisere innlegget, måtte det skrives om. For dæ æ ikke sikkert at folk skjønne dialekt serru. Sjøl om det æ ei lokalavis for tjukkeste innlandet. Muligens vart noe ta humoren borte i språkvasken,  for tydeligvis var det mange som tok detta ille opp. Utsagn blir messom litt hardere på bokmål enn på dialekt. Plutselig blir en litt sleivete kommentar oppfatta som både fordomsfull og lite gjennomtenkt.  Mens andre klappa seg på låra i latter, vart noen lei seg og gikk i forsvar. Slik er det når en skriv om ting som folk æ opptatt tå, og når en åttpå tel  er stor i kjeften – ja da må en tåle å få att.

Det finnes heldigvis litt flere nyanser enn det som kjem fram i kommentarfelt på nettet. Så er det nå engong slik, at sjøl om en bor på bygda så treng en ikke væra bonde hell bo på gard – slik de fleste tru. Sjøl journalisten tok det for gitt at det er slik. Så må je si at dæ æ en hedersbetegnelse å bli kalt bonde, når de eneste landbruksrealaterte aktiviteter som skjer her på bruket er grasklypping og vedhøgging. Vi kan jo skryte på oss et par tomatplanter og en potitåker i ny og ned, men utover dæ æ re ikke mye å melde.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Det er også godt å få fram at ikke alle på bygda tenker som Saksumdalsfrua- ja det må je si meg alldeles enig i. For da hadde det vorti tomt for makaroni og ketchup på matbutikkan rundt omkring. Til tross for at a  bæssmor har gjort sitt ytterste for å få inn både erter og gulrot som en del av kosten, uten hell. Heldigvis har vi tett oppfølging av både kosthold og trening gjennom Helselaget, så det er ingen grunn tel bekymring- men takk for omtanken!

Tydeligvis syntes lokalavisa at detta var god butikk å bruke Saksumdalsfruer som provokatør, for døm ville gjerne utbrodere saken med flere innlegg. Som bygdeinfluencer har vi ingen ambisjon om å bli offentlig høggestabbe eller politisk talerør. Når jødehat og konemishandling blir argument i debatten om å slags julemat som æ best- så er det å trekke strikken litt langt. Det kjem ikke så mye konstruktivt uttur det, det bli omtrent som blogg- mest for underholdning.

Livet på bygda dreier seg om  å ta vare på det som var før, slik at det blir liv laga for de som kjem etter. Det vil vi fortsette med i det neste året og, uavhengig om det blir kalkun ell kikerter nyttårseftan…

Godt Nyttår!

Det kom et hjertesukk på andre enden tå bordet da fruemannen satt og leste dagens nyheter. For nå trodde han ikke sine egne auger, ja han høldt på å setta både kaffe og tjukklefse i vranga.
Etter et par hark og host fikk han samla seg, nei nå står ikke væla tel påske! For oppi nordnorge var det ei kjerring som var alldeles i beita i kulda. Det var så kaldt at det eneste som kunne holde kjerringa varm, var en god ullstillongs.
Vi veit da sjøl å re trekke i rævskoroa når vi skreva oss over gard’n og inn i skåla etter mer ved. Ullstillongsen sitt på fra oktober til sankthans. Klart en må klæ på seg så en ikke får katarr! Problemet til denna kjerringa var at hu ikke kunne bruke ullklær fordi hu æ veganer.

Erre mulig, ja nei det bli ikke lett..
Åssen blir det med bomullstrøye da? Er ikke den og lævanes? Huggu fylles med spørsmål for joggu æ re mye vi ska tenkje på. For ikke nok med at matstellet blir innsnevra når det ska være vegansk, så blir det ikke greitt å veta å en ska ha på seg hell.
Økologisk bomull og hemstrikk må byttes ut med resirkulert plast. Omsøm tå gamle dynetrekk og gardiner er heretter bannlyst.

Neri bakstrommet har frua en slik mjølkost laga tå ekte hestehår. Ja, den er det nå bære å kassere. Så heretter blir det mjølete lefse, ja det får bære stå si prøve det. Blir vel ikke rare lefsa hell så lenge potetene blir tatt opp i live. Det blir regna som drap. Spørs om vi heretter må støtte oss på morpoteten..
Veit du åffer ingen veganere spelle fele? Ja, du må ikke tru at dem kan la bågån med hestehår gnu over strengan- da erre bære med trekkspell for det er laget av plastikk og dødt materiale. Ell åssen var det med denna plasten? Nå trudde jo vi meininga var at vi skulle bidra til bærekraft og ikke mer plastikkbrask.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Frua er viden kjent for å væra vrang i matveien, og ikke så reint lite i klæsveigen hell, men dette blir ingenting iforhold til folk som kun et nedfallsfrukt og vissen løvetann.

På fjernsynet reklamerer døm for vegetarmat og vegansk jul. Det er Inga fare for at det blir det her, for medisterkakan, sylta og ribba venter på å bli surra i fett – for så å bli rulla inn i lefse. Det blir med andre ord ikke veganske grasballer dyppa i sjølsturta olivenolje.

På gavesida kan vi garantere både ulltrøye og labber under juletreet. Vi har ikke plastikk tre- vi går ut i skogen og sager ned et tre med bankende hjerte uten dårlig samvittighet. Så fyste dag jul kan vi ligga på sofaen med hemstrikka labber og nyte både julemat og lade, mens vi hører på felespell på ønskekonserten. Ja, for vi æ ikke vrange- vi treng ikke gjøre oss mer spesielle enn dæ vi æ..

I Saksumdal har vi agentur på julestemning. Grantrea står tett, og med et kvitt melisdryss ta snø og rim får vi hårt år oppfylt drømmen om kvit jul. Når mørket ligger over bygda som et mjukt teppe, pynter vi med lys. Kirka og Bygdahuset med sine flomlys, og lysløypa oppover Hovlandsjordet. Vi dreg inn granbar og einekvister og sett fram nisser både ute og inne, i fjøsglugger og på ramper.

Vi treng ikke geite oss på julegateåpning borti by’n, ikke treng vi betale dyre dommer for å komma inn på julemarked hell. Noe så dumt å betale for å få sitta på en høybunt foran ei bålpanne og eta nykokte smulteringer og sjå noen gamle hus. Nei alt detta kan vi gjøra heme. Treng da ikke stå i kø for å kjøpe strikkavotter og hoso hell vi som har pinner og garn.

For vi har alt vi treng her oppi Saksumdal’n- vi har til og med egen juleutstilling.  Du veit nedi by’n er det stor spenning knytta til et digert juletre som skal pyntes tå kjinte kunstnere. Dronninga pleie å komme å sjå på treet og. I år er det glasskunst, for noen år sida såg det ut som døm hadde pynta treet med nyfødte rotteunger. Det æ nå ikke alt som æ like pent, og vi lik nå best julekorger og glitter slik som på Bygdahustreet.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Når desember nærme seg øker spenninga- hva blir temaet på Engstadrampa i år? Det har vori mye forskjellig, alt fra julekrybbe med Jesusbarnet i midten, til nisseverksted og juletrepynting. Kreativiteten er stor til glede for bygdefolket. Unga må ned å sjå- for tenk om det er den ekte nissen som sitt der, eller er det bonden sjøl som har kledd seg ut? Hårt år må vi ta selfie med nissen på rampa på tur hemmatt fra 2.dagsfest. Men i år – åssen blir det med stemninga og julegleda i år??

For 1.søndag i advent tikker det inn et bilde fra ei observant frue. Midt i pepperkakebakinga kjem sjokkbeskjeden om at Engstadrampa er borte, bare noe rask står att I veikanten. Det er helt uvirkelig,  også nå rett før 1.desember!!

For det vesle snøfallet som kom, frista guttungan ut på glattkjøring- ell gløypkjøring som vi si. Vi hørte det dura og sladde mens vi satt og såg på fjernsynet lørdagskvelden.  Det gikk litt fort i svingene, og på et tidspunkt må vi opp i glaset for å sjå om det går bra, ell om vi finn at biler og guttunger nedi Brattjordet. Nå vart det ikke Brattjordet i gårkveld, men sjølveste landemerket i Saksumdal,  nemlig Engstadrampa som fikk smellen..

Vi går inn i adventstida med alt anna en glede og håp i år, for enn om vi må tulle oss nedi by’n for å sjå på nisser i butikkvinduer i år. Det blir nå såfall fyste gong på lenge. Vi får drøye det til litt nærmere jul, og ta det l samma slengen som vi æ på felleskjøpet og kjøpe kalvgodt og kønnband..