Ja, nå æ vi spente..Dætta ha vi venta på stygglenge. Ei stund her hadde vi mista trua på at det kom tel å skje, helt til folk nord i dala begynte å rasle med sablan. Vi har skrivi under på kampanjer og folk har ringt og brukt kjeften borti fylket. Døm har sagt at nå er det f…meg nok! En ting at vegen æ bratt, men når den æ så dårlig at du blir tatt for å kjøre i fylla for at du kjøre sikksakk mellom humper i vegen- da æ vel grensa nådd?

I hele vår har vi følgt med på prossessen. Biler fra vegvesnet har kjørt sakte oppover bakkan, stoppa og gått uttur bilen for å setta raue kryss på vegen. Ja, det tenkje vi æ en god ledertråd, men vi tør ikke å håpe på at det faktisk skjer… Så har det kommi digre rør utpå Snøplogen, og et fjell med pukk. Vi har kjørt sakte forbi hårr dag for å sjå på denna haugen. Vi har konfirert mæ innan å vi tru dænna massa ska brukes tel. Vi har snakka med noen som kjinne en som kjinne en som har sagt at døm ska gjøre oppatt vegen. Snøplogen har vorti fylt med utstyr og masse, tel og med vegskilt for vegarbeid har døm satt innpå der. Ja, dæ æ mye som tilsi at døm nå ska begynne med vegen. En kveld her før pinse sto det tel og med i avisa at nå var det klart. Døm ska begynne å græva, og døm ska arbe på natta. Vi må passe på å komme oss oppatt i dala før døm grev over vegen, liksom Askepott må forte seg hemmatt fra ball..

Egentlig burde vi Saksumsdøler få ferie i denne perioden det står på som verst, for du veit vi må i veigen å sjå. Når detta nå endelig skjer, må vi dokumentere. Det burde nesten vorti filma- Saksumdalsvegen minutt for minutt. Vi kunne hatt direkteoverføring på storskjerm på Bygdahuset, så kunne vi kjøpt popcorn og lade til inntekt for lag og foreninger i bygda.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Men mitt oppi alt detta gledelige, er det likevæl ei bekymring. Å hen ska sauen ligga nå, nå som døm ska græva opp favorittliggeplassen? Bære den ikke tulle seg borti gravemaskina ell dætt neri grøfta.. Sauen som ligg like rolig om det suser biler og traktorer forbi, den lea ikke på seg før du dytte borti. Den tar livet med ro, og bry seg ikke om anna folk har det travelt. Det såmmå gjeld for kua, men kua æ mer å sjå innover Reinhartvegen- opptatt med å skremme turgåere fra by’n som er kommi for å lufte bikkja.

Nei, vi går spennende dager i møte. Detta blir en milepæl for oss Saksumsdøler. Med ny veg kan vi rekke over tel by’n på 10 minutter. Lurer på om kommunen synes det er like fint? For da blir det ingen unnskyldning for ikke å regne med Saksumdal i  visjonen om 10- minutters byen i den nye kommuneplanen..

Vi har begynt med noe nytt! Etter de siste åra med besøksforbud og avstand, har vi kommi fram tel at nå må vi læva i nuet. Før tok vi alt for gitt. Vi planla kaffeselskap og juletrefester, organiserte og avtalte månedsvis i forvegen. Akkurat i så god tid i forvegen at folk rakk å ombestemme seg, slik at døm meldte avbud av ulike årsaker. Enten var katten dårlig, unga leie, itno å ha på seg ell at dørstokken rett og slett vart for høg. Men nå er det slutt, for nå har vi begynt med slike møter på kort varsel. Kjem du i mårrakveld på litt lett servering? – Dæ æ dæ som står i invitasjonen, men hvis vi læs mellom linjan, så veit vi at dæ bety at det blir alkoholservering og at der blir seint. Til og med kan vi forespeile både ustø gange og hugguvondt dagen etter. Og hvis lokasjonen er bakstrommet, så vil dæ si at da er det lagt til rette for å prate fritt for lyttere. Slarven kan kommå ufiltrert uten å væra redd for at folk blande seg borti.

Men du veit, etter ei stund med lite arrangement har vi mista teften. Ting bli glømt-  som for eksempel at ruccula salat gjør serveringsfatet instavennlig. Frua vurderte faktisk om hu skulle gå ut på jordet og rive opp noe løvetannblad og legge det i en pen bolle for bildets skyld. Vi fruene konkluderte med at vi treng ikke ha grønske på bordet når vi uansett nyter flytende frukt. Når serveringa er pent oppstilt og bildet er tatt, ser frua at duken er vrang..Nei någgå så frakt, frua lurer på om hu begynner å miste det..Uansett skal en væra verså oppmerksom hvis en ser jarekanten på bildet.

Alt er klappet og klart for selskap, men to av fruene unnlater i det lengste å svare på invitasjonen.  Hu eine sier tilslutt at hu æ opptatt- hu vil holde det skjult for oss andre det hu ska.. Hu andre frua svarer etter fjøstid at hu ska på møte i Lagausa. Lagausa er messom litt over. Døm har eksister lenger og æ for auggedøler. Her har vi Saksumdalsfruer ingenting å stille opp med, tiltross for popularitet og kjendisstatus. Det er helt åpenbart at når du er med i to foreninger – og blir nødt til å velge, så er blodsbånd og tilhørighet avgjørende. Det er viktigere å få siste nytt fra Ånnerudbrua, enn å få høre slarv fra krysset og opp.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Så på neste møte blir det oppvaskmøte om lojalitet og tillit i kjent Hollywoodfrue- stil, og det blir personlig- det kan vi love! For hvis slarven lekker ut i feil fora, kan det bli månelyst på dagtid- den risikoen kan vi ikke ta. Vi har sett åssen døm gjør det på tv’- døm  kneiser med nakken og kaster på det frisørbleika håret. Konfrontasjonen blir ikke så lang, for tilliten blir fort gjenoppretta slik at informasjon kan utveksles mellom Saksumdal og Auggedal. Så vi velger å sjå positivt på det, for ittno æ bære enn å få slarv fra flere kanter..

God helg!

·Hvis du hadde hatt ei spåkule, hell hadde kontakt med høgere makter, så erre en ting vi skulle hatt svar på. Åssen tru ru det bli med Saksomsdala om 30-40 år?
Du skjønne at det er tid for ny kommuneplan, og i den forbindelse hadde re vori grett å kunne sett litt framover. Vi oppi her, stole ikke helt på dessa som har kontorutsikt utover gågata. Døm æ ikke så langsynte at døm ser over på andre sida ta Mjøsa engong. Rett som dæ æ, må vi ta en telefon over for å minne røm på at det æ bosetting over åsen på vestsida. Du veit, dæ æ ikke noe nytt- vi har drivi mæ dæ i sikker 100 år..Nå æ vi kjent for å smøra litt ekstra på, men om du trekke tå noe så bli vi nok sams.
Så om du har ei spåkule så lure vi om du ser noen folk som karre seg over gard’n, ell om du ser noe ku og sau på kjøla. Vi skulle helst sett at det va både folk og dyr oppi her, at det dure i traktorer og lukte møkk, for det æ messom hjørnesteinen i bygda.

Utta folk er Saksumdal’n ingenting. Ingen tel å ta vare på kulturlandskapet og føre arven videre. Det har vori mange folk oppi her som ikke på noe vis har gått stille i døran. Gardbrukere, skiløpere, politikere, kunstnere og skribenter. Folk som har diplomer og vitnemål fra både Jørstadmorennet og universitet. Ja, dæ æ ingen hemsko å ha trødd sine barnesko rundt Bygdahuset. For flere har det vori en avgjørende suksessfaktor og et springbrett for karriera.

For å få folk opp hit, må vi ha infrastruktur. I 2022 slit vi fortsatt med veg, vatn, strøm og nett. Vi har gått over fra papir og pennesplitt til datamaskin. Som blogger er vi helt klart avhengig tå både raske signal og ping når dagens bilder tå kaku og innlegg skal postes på nettet.  Facebook i fjøset må tel for å sjekke om folk lik dæ vi driv med. Ja, nå har også kua fått seg mjølkerobot på app slik at  bonden får ha budeia for seg sjøl. Vi krysser fingra for at der gir utslag på folketallet i bygda.

Gong på gong blir vi låva at det skal bli  orden og peeng til både slik og slik, men det ende opp med at vi må masa som småunger for å få vilja vår- ell vi må ordne det sjøl. I mange år har vi vori så flinke tel å ordne oss sjøl at kommunen har helt glømt at vi finnes. Døm bli like overraska hårr gong døm dumpe borti en Saksumdøl, og nesten litt skamfult er det at folkevalgte ikke veit helt sikkert åssen døm ska finne fram ått Bygdahuset. Nå bør ikke det være noe problem, nå som vi har fått så svære gatelys!

Utifra det som bli sagt, er vi nå i starten av ei ny befolkningsvekst i kommunen, ja hele 2%. Om det gjeld i Saksumdal er vi litt usikre på, sida vi ofte går under radaren i slike undersøkelser. Så hvis du ser godt etter inni spåkula, vil vi gjerne veta åkke dessa 2 prosentan æ. Det spørs om vi lyt ringe å høre, kanskje kommunen veit mer enn døm vil ut med.

Ja, skal si vi æ godt i gang med det nye året. Både når det gjelder å eta opp julekaker og tømme siste rest av konfektasken. Vi hadde  lenge plan om å kjøre hardt til 20.dagen i år, men mandagen etter nyttår takket vi av juletre og nisser. For nå var vi egentlig mer ivrige på å komma i gang med hverdagen. Den nye hverdagen.

2022 skal bli året for helse og livsstil.  Vi skal bli enda sprekere og strammere i skinnet. Etter denna avissaken før jul, er det flere som har gått rundt og trudd at det står dårlig tel med kostholdet oppi her. At vi bære sitt og pirke i maten som vanuge drittunger, ja hu sa så vegetarianern fra Prøysenland. Eller at vi et rått kjøtt slakta på bestialsk vis på høggestabben i skålen, ja tenkje døm sku vori mæ når’n bæssfar knerta kalkunan! Dæ va reine skrekkfilmen- dæ va blod overalt!

Tilbud om matkasser og helsekost har vi og fått, for å hjelpe oss til å bli sunnere og komme igang med trening. Med slike tilbud om oppfølging av trim og kost vurderer frua et seriøst comeback i skisporet. Kanskje vi rett og slett skal satse litt større enn klubbrennet nå heretter??

Jara, nei det blir nok ikke noe helsekost eller comeback, men i medfølelse med kalkunen hass bæssfar skal vi nå bli mer opptatt tå kjøttfrie middager. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, for vi har nå eti både graut og pannkaku før og vi. Hvis du droppe kjøttsausen attåt spagettien og bære har på ketchup så erru innafor. Det er mange muligheter serru, uten så mye styr.

Slik var det her om dagen og, vi hadde pannkaku vel og merke utta stekt flesk. Alle åt og var passe fornøgd. Du veit, fruemannen mener at det ikke er ordentlig middag hvis det ikke er pottiter attåt. Så, ja stemninga var slik passe. Ingen pottiter og ikke flesk. Midt i måltidet reiser yngstemann seg opp og går mot brødskuffa. Han blir ikke mett, så han må laga seg noe ordentlig mat som mette. Han finn fram et par rundstykker med frø, luftige og fine. Så henter han fram boksen med sjokoladepålegg og smøre rikelig på. Endelig vart n’ mett.Det blir som med fisk, da er det erfaringsmessig lurt å ha pizza til kvelds. Ellers så ryk en på både Mariekjeks og potetgull, så da går vel helsegevinsten opp i spinninga.

Nå sitt det nok lesere som klør i fingra etter å skrive gode råd og tips, men vi siterer andre influencere som opplever det samme- at folk skal kommentere alt en gjør. Ja, vi veit hva som æ lurt og riktig. Vi kan teorien for dæ om praksisen er noe anna. Du ska væta at vi har toppkarakter både i heimkunnskap og ernæringslære. Vi takker herved på forhånd nei takk til tranpiller i posten.

Så vi tenker å kjøre kjøttfritt med noen tilpasninger så alle blir fornøgd. Som en kompensasjon for manglende pottitmiddager bruker vi potetgull på pizza’n, for gras på pizza’n et døm bære i by’n.

Det kom et hjertesukk på andre enden tå bordet da fruemannen satt og leste dagens nyheter. For nå trodde han ikke sine egne auger, ja han høldt på å setta både kaffe og tjukklefse i vranga.
Etter et par hark og host fikk han samla seg, nei nå står ikke væla tel påske! For oppi nordnorge var det ei kjerring som var alldeles i beita i kulda. Det var så kaldt at det eneste som kunne holde kjerringa varm, var en god ullstillongs.
Vi veit da sjøl å re trekke i rævskoroa når vi skreva oss over gard’n og inn i skåla etter mer ved. Ullstillongsen sitt på fra oktober til sankthans. Klart en må klæ på seg så en ikke får katarr! Problemet til denna kjerringa var at hu ikke kunne bruke ullklær fordi hu æ veganer.

Erre mulig, ja nei det bli ikke lett..
Åssen blir det med bomullstrøye da? Er ikke den og lævanes? Huggu fylles med spørsmål for joggu æ re mye vi ska tenkje på. For ikke nok med at matstellet blir innsnevra når det ska være vegansk, så blir det ikke greitt å veta å en ska ha på seg hell.
Økologisk bomull og hemstrikk må byttes ut med resirkulert plast. Omsøm tå gamle dynetrekk og gardiner er heretter bannlyst.

Neri bakstrommet har frua en slik mjølkost laga tå ekte hestehår. Ja, den er det nå bære å kassere. Så heretter blir det mjølete lefse, ja det får bære stå si prøve det. Blir vel ikke rare lefsa hell så lenge potetene blir tatt opp i live. Det blir regna som drap. Spørs om vi heretter må støtte oss på morpoteten..
Veit du åffer ingen veganere spelle fele? Ja, du må ikke tru at dem kan la bågån med hestehår gnu over strengan- da erre bære med trekkspell for det er laget av plastikk og dødt materiale. Ell åssen var det med denna plasten? Nå trudde jo vi meininga var at vi skulle bidra til bærekraft og ikke mer plastikkbrask.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

Frua er viden kjent for å væra vrang i matveien, og ikke så reint lite i klæsveigen hell, men dette blir ingenting iforhold til folk som kun et nedfallsfrukt og vissen løvetann.

På fjernsynet reklamerer døm for vegetarmat og vegansk jul. Det er Inga fare for at det blir det her, for medisterkakan, sylta og ribba venter på å bli surra i fett – for så å bli rulla inn i lefse. Det blir med andre ord ikke veganske grasballer dyppa i sjølsturta olivenolje.

På gavesida kan vi garantere både ulltrøye og labber under juletreet. Vi har ikke plastikk tre- vi går ut i skogen og sager ned et tre med bankende hjerte uten dårlig samvittighet. Så fyste dag jul kan vi ligga på sofaen med hemstrikka labber og nyte både julemat og lade, mens vi hører på felespell på ønskekonserten. Ja, for vi æ ikke vrange- vi treng ikke gjøre oss mer spesielle enn dæ vi æ..

Det har vori Vixen, og jaggu vart vi glømt i år og.. Ikke det at vi går å drømmer om det, men klart det hadde vori moro. Denna blogg greia er et synkende skip, for til slutt har en messom skrivi om alt. Vi ser jo dæ, at dæ æ mye lettere og laga noen små videosnutter og legge ut enn å skrive lange epistler om antrekk, middagsmat og ferieturer. For du veit, vi har nå stort sett på oss det såmma og vi æ nå for dæ meste heme.

Nå på høsten går det mye i ullstillongs, gjerne med høl i. Noen høl her og der er nå ittno å bry seg om, dæ æ mye varme att mellom høla serru. Ovantæll har vi trøye, også den kan bæra preg tå at a har vori mæ en vinter før. Litt gul under arma, og litt slaskete i formen- uansett svær å bruke når minusgradan bit seg på.

Nei, en skulle vori på Vixen og glinsa i paljetter, hatt krøllspenner i håret og raue negler! Dæ æ nå messom fiffen som flyg å jåle seg tel med ansiktet sparkla opp med bronkrem og pudder. Barnebarnet ått kongen fikk endelig lov å gå på fest og. Hu ha nå fått opplæring i gå på rau løper før, men det spørs å  bæssmor hennes si om antrekket. Det var nå værså dristig, hu æ nå bære ungjinta.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Da vi var på hennes alder, gikk vi ikke på rau løper fordi vi la ut sminkevideoer. Vi brukte kveldan i oktober tel å ferdigstille 4H prosjekter. Vi lagde mat med egg og mat med mjølk, tegna plakater, stelte kanin og ku, noen hadde tel og med fått lov å låne symaskina hennes mor for å få ferdig ermførkle til høstfesten. Ofte vart a mor værende med sluttetappa, for det var faktisk mye artigere å væra på 4H leir enn å ha høstfest og oppgave. A mor redda familiens ære så boka og maten vart godkjent, og plaketten ble mottatt etter 10 år med oppgaver og verv. Du ska veta at vitnemålet fra 4H er det som får deg opp og fram..

Det var før Instagram vart oppfunni, og verdas begivenheter stort sett fant sted i området rundt Bygdahuset. Før vi gikk att, sendte vi Gnisten. Vi sto i ring og holdt hverandre i hendene, klemte handa til sidemannen og sendte Gnisten videre. Vi følgte med hvordan den flytta seg rundt i ringen, og skvatt litt når den passerte. Nei, det er noe anna på Vixen,  der gnistrer det i ørepynt og ringer- den ene mer glorete enn den andre.

Ja, det er litt av et sirkus- mest for døm som står mitt oppi det. Vi fra bygda- vi sitt litt på sida og ser. Nå må du ikke tru vi æ sjalu og skuffa for at vi ikke vart bedt. Nei, vi driv på andre arenaer vi. Rett som det æ blir vi nevnt på radioen, i avisa ell I kommunestyre. Vi har direkte kontakt med generalsekretærer og folk som sitt litt oppi det, sjøl om vi har høl I stillongsen og fjøslufta heng att I skautet.

Instagram får mye av skylda for at unge jenter sliter med sjølbildet. Freske ungjenter sammenligne seg med andre og finner fort ut at en er både stygg og feit. Ja, det er ikke noe hemmelighet at vi kjenne på det såmmå sjøl om vi æ vaksne. Det går ikke en dag uten at det popper opp lekre damer i trång tights og langt hår. Der er ikke så vanskelig å sjå bra ut i ungdommen, ja det har vi da alle gjort. Der er verre når en har passert kjerringgrensa. Ikke tru det er noe mindre press på å væra kjerring, det er bare lite snakka om.

For det fyste må du kunne strikke. Du må kunne både rett og vrang, knapphøl og flettestrikk. Du må ha kunnskap om rundpinne og vrangbord, og sjølvsagt må du strikke i stuttrest ull i naturlige gråfarger. Alle kjerringer har garnnøster i forskjellige bruntoner, og kanskje noe sennepsgult og lilla. Det blir nå messom så pent attått grått, ja, bron bol med lilla lus æ pent. Har du passert kjerringalderen og ikke kan strikke, ja da blir du møtt med skepsis. Hva gjør du mens du ser på tvn, da? Fingerhekling og tvinna tråd er ikke mye å skryte tå hvis du ska væra skikkelig kjerring.

Hvis du æ ordentlig kjerring, kaste du ikke bort mye peeng på ferdigmat. Nei slik feit kioskmat er bære for døm som ikke ha bestått husmorskula. Du må nå for all del ikke si at du et servere pølse og kjøppizza, for det æ nå ittno å servere ått arbesfolk! Maten må lages fra botten tå, helst over flere dager. Så neste gong du skal servere mat bør du sjå oppatt noen gamle episoder tå Fjernsynskjøkkenet og laga gjeddekaker.

Det æ bære tull å kjøpe seg nye klær hårt år. For det er faktisk ikke så mange plagg en treng slik I det daglige. Har du ei pen bukse, en stakk og ei bluse har du det som trengs for å lykkes i selskapslivet. Ei god allværsjakke gjør susen, den kan brukes til alle anledninger. Hvis du føler på skammen når du får pakker i posten, bør du tenke deg om neste gong du får lyst på noe nytt. Som kjerring er det helt unødvendig med ny bluse nå att.

Kjerringer er ikke nådige med hverandre når døm herje på Instagram med bilder av blomsterbuketter på spisestuggubordet, bilder tå kaffekopper og strikketøy- for ikke å snakke om sjølveste kjerringmotivet: frokostbordet. Vi som et frokost ved fjøla også i helga, føler på presset med nystekte proteinrundstøkker og egg, talglys og kvit duk.

Så har du kjerringan som bære går tur, som tæk bilde tå joggesko i solnedgang, steiner og blommer, fjelltopper og skilt. Døm æ de frakkeste!  Vi lure nå på åssen det ser ut heme ått døm? Når en flyg etter veigen støtt, blir det ikke mye tid tel å stryke duker ell pusse vinduer. Tenk på det neste gong du æ borte, åssen vinduene ser ut. Reine kjøkkenglas er fasiten på flink kjerring.

Så ikke veit vi åssen press som æ verst. Kanskje en likså godt skulle logge seg tå? For dæ æ det letteste tå alt, hadde det ikke vori for at det æ morosamt å følgje mæ litt, så vi har noe å prate om neste gong vi  treffes..

Når postadressa tilsier at vi er bosatt litt utafor gågata, er vi høggende avhengig av å få input fra verda på andre måter. Derfor er frua ekstra ivrig når det ligg et nytt blad i postkassa. Bladet leses fra perm til perm etter alle kunstens regler. Ja, det er ikke noe å skamme seg over å lesa sladreblad!

Bladet må læsas på en helt bestemt måte. Det må væra husfred og albuerom. Først blar frua fort igjennom for å sjå på bilder og overskrifter, ofte mens potetan koke.  Så må bladet få ligge litt til middagen er ferdig inntatt, og oppvasken tatt. Fase to i leseprosessen  krever djup konsentrasjon. Bildene studeres nøye, og alt med liten skrift leses flere gonger før frua fukter pekefingeren for å bla videre til neste side. Kongestoffet har første prioritet, derettter kjendiser. Slike stusselige historier fra virkeligheten om sjukdom og fedme- det får vente. Reisetips og tvprogram likeså.

Bilder av kjendiser på rød løper med nye kjærester pirrer nysgjerrigheten. Halvgamle kjerringer med trånge kjoler og unge kjærester. Pene folk, skuespillere og artister med dyre klær. Ja, detta er noe annet enn 2.dagsfesten på Bygdahuset. Det hadde forsåvidt gjort seg å få rulla ut en rød løper, og fått rigga opp noen fotografer. Så kunne vi rulla terningkast på antrekk, helst etter at vi har fått vrengt ta oss stilongsen under stakken. Det er nok varmt i utlandet etter som døm hæle å gå i kjoler som er så åpne i bringa nå på høsten.

Blikket fester seg på en kar i kvit dress. Skjorta er tilfeldig knept opp, litt nedpå.  Han er pen å sjå på- ja frua hadde ikke sagt nei takk ått denna.! Litt bustete i luggen, passe skjeggete og blått soveromsblikk.  Over bildet står det med stor skrift: Ny trend i Hollywood- Nå er det naturlig look som gjelder. Flere kjendiser mener det er unødigvendig å dusje- ja, vasking generelt..

Frua må sjå på bildet på nytt, akkurat ja- denna bustete luggen kjem tå at han ikke har dusja. Ja, hu ser det nå- håret er rett og slett fett. Omtrent slik det bli etter en dag med tømmerhøgging. Det er ikke engong kjemt bakover, men står til alle kanter. Den naturlige glansen kjem ta mangel på hårvask, ikke pleiende hårprodukter. Så den glinsende kroppen på bilde er rett og slett en svett kar som ikke ha dusja. Du ska væta re lufte..

Å væra svett under arma, er ikke noe ny trend. Alminnelig arbeidsfolk har vori svette før. Det hender ofte at vi dræg blusa over huggu, tulle håret i en topp og stramme skautet om mårran. For å æ vitsen med å bruke mye tid på vasking når en ska beinflyge innpå kjøla etter dyr eller stå med huggu i steikeos og fett? For ikke å glømme styret med å få unga på bussen til riktig tid, svetta pipler fram i panna i takt med kjøkkenklokka da. Heme er nå en ting, men når vi ska bort er det brukelig å væra ombytt og lufte godt.

Men dessa pene folka i bladet, går vel mest på stas, så da gjør det vel ingenting om døm har på seg penklær uten å dra over med vaskekluten. Døm vasker nok ikke klæa sine hell..

Tenna derimot, er kvite og fine, så tannpuss en nok prioritert. Hvis det ikke er kjøptenner- for det ska ikke forundre meg om gebiss også får en ny oppsving i motebildet.

Det er fyst i vikua, og frua slit med abstinenser etter helga. Hu ruske i kjøkkenskapet, endevender knekkebrødpakker og makaroniasker uten å finne så mye som et kamferdrops. Hu ransaker videre nedover i skuffene, blar igjennom suppepåsar og buljongterninger. Rart det ikke kunne gått an å ha så mye som ei lita konjakkule? Det er ittno søtt å finne noen stand.
Nå skal det nevnes at frua har et solid lager med Dronnongsjokolade i bakstskuffen, men den må få bli urørt så ikke unga får nyss i gjømmestellet. Hun får liste seg innpå boden og sjå om det kanskje ligg att noe gamle julekaker..Dessa brone pinnan er gode når døm har fått liggi ei stund. Perlesukkeret blir hardt som stein, og kaka blir seig- ja nesten som karamell. Hu løfter forhåpningsfull på en kakeboks, men lyden av smuler som rasler i botten er ikke til å ta feil av. Nei, her har det vori godtesjuke folk før.
En rosinask står halvåpen. Frua stikk handa nedi. Rosinan har klistra seg sammen til en kladd midt nedi asken. Frua får lirka laus et par som hu sluker rått. Detta var omtrent som å eta heggebær, tenke frua i det all spyttet i kjeften går med for å få fordøyd dessa tørre rosinan.

Mandler, det må være tingen. For mandler kan stagge søthunger- ihvertfall som krokan. Krokanrull, dæ er godt det! Frua lukker auga og ser for seg den raude rullen med sjokolade blanda med krokan i det hu setter tenna i en harsk mandel. Spørs om dessa ligg att fra fjorårets kransekakebakst, for denna smakte ikke godt. Kunne gått ei plombe og, så hard som denna var.

I ukeblad har frua lest at frukt er en fin erstatning til godteri. Et triks er å putte druer i fryseren, ja det blir nesten som smågodt det. Surt og kaldt på en gong. Akkurat nå vil frua ha noe søtt, som smelte på tunga. Ingenting kan erstatte sjokolade uansett.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Sjokoladepulver det er tingen, både å møvle,og å blande ut med litt mjølk i en kopp. Så kan en eta med teskje, det samma med melis. Det er bare det at hvis en skal laga seg melis, så har det lett for å bli en alvorlig porsjon.For hvis en ikke er djup konsentrert når en har i vatn, blir det for tynt og plutselig har det gått en halvkilo før konsistensen er riktig.

I kampens hete har frua tatt seg en næva med puff, men jakten på gjenglømt godteri fortsetter. Oppi krydderskapet over komfyren dukker det opp noe bak pepperbøsser og sukkerkulør. Pent stablet bak en ask med te ligger det 4 mariekjeks og en smultring. Smulteringen er mjuk, så den er nok kjøpt på butikken for ikke så lenge sida. Jasså, det er derfor fruemannen driv oppi krydderskapet på kveldstid tenker frua..

Etter å ha romstert lenge nok, så er det bare å krype til korset. Det er ikke noe anna å gjøre enn å finne fram ei diger spiseskje, lirke opp lokket til nugattiboksen og la det stå tel.

PS! Husk å ta ei runde med tannkosten etterpå, så ikke ungan kjenner lufta når døm får nattaklem..

Som noen sikkert har fått med seg, så har der vori såmmår og ferie for de fleste. Vi har vori opptatt med å sole oss, fjelltopper, bærplukking og vedlikehold. For ting gjør seg ikke sjøl, og med en ny vinter i vente må hus og fjøs være i orden både ute og inne. Innimellom all ferieringa har det og vorti tid til å lesa litt i avisa. Som sjølutnevnt bygdeinfluencer, er det ikke til å unngå at vi har bitt oss merke i debatten om annonsering av ulike tjenester på Instagram. Saksumdalsfruer er relativt aktive på den fronten, men nok en gang har vi gått glipp av store inntektskilder. For influencere har nå begynt å spe på inntekta med la følgere bestille bildetjenester mot betaling. Så hvis du virkelig vil sjå litt sprekere bilder enn det som kan legges ut på nett, kan du betale en slant. Bilder og filmer som sendes direkte til fansen, og som viser fram både rævsprekk og kløft, gir mer penger i kassa enn sminke og vegetarmat.Utfordringen er å balansere reklame og salg av slike tjenester, og om dette rett og slett er å regne som å selge seg- det er det delte meninger om..

Vi burde ha kasta oss på trenden og solgt bilder av Baklia i solnedgang, blåbæra på Korsåsen og ferista på Pålstuen. Det hadde forsåvidt vori innafor, for pen natur kan være verdt å betale litt for. Vi kunne ha sprita opp med ei lettkledd Prestkjærring og et dunkelt Hulderhøl. For det må være litt på kanten, for å gi følgere det de vil ha. Ingen orker å sjå på kakudeiger og strikkagensere, ei heller markblommer og fjøsdører.

Det må være noe som får det til å pirre. Nakjin kropp som vrir seg på divanen, det skal liksom folk få reklamere for- detta skal likestilles med ærlig arbe. Mulig vi æ pripne skautkjerringer, men vi er ikke redde for å by på oss sjøl. Vi gjør det vederlagsfritt uten annonsering. Det er bare det at vi har fokus på litt andre ting enn å gjøre trutmunn mot betaling.

Vi har rett og slett ikke skjønt at det er penger å hente. Hvis vi ikke skal bli rike sjøl, så er der mulig å gi pengene til et godt formål. Det er det flere pene damer på nett som er åpne for. Så puppebilder for en god sak er innafor..

Kanskje kan denne tjenesten erstatte både loddsalg og basar? Sjå for deg at du sitt heme I godstolen, du kunne ha tenkt deg en god kaffekopp og et kringlestøkke- kjenne spenninga og drømmen om å vinne hovedgevinsten bygge seg opp. Så kunne du sendt ei mld til basarkomiteen og fått et basarbilde i retur. Hvis vi hadde lagt på lyden av trekkemaskina, kakling fra veltsalen og litt ungeskrik så hadde stemningen vært satt og basarrusen kunne spredd seg uti kroppen.

Vi må jobbe videre med konseptet og vi har noen ideer på blokka. Høsten er ei travel tid, og med naturen i brann vil det bli mye pene bilder. Tyttebærplukking og sausanking i høge gummistøvler kan sette fantasien i sving, for ikke å snakke om potetplukking i litt for stutt stakk…