Det har vori Vixen, og jaggu vart vi glømt i år og.. Ikke det at vi går å drømmer om det, men klart det hadde vori moro. Denna blogg greia er et synkende skip, for til slutt har en messom skrivi om alt. Vi ser jo dæ, at dæ æ mye lettere og laga noen små videosnutter og legge ut enn å skrive lange epistler om antrekk, middagsmat og ferieturer. For du veit, vi har nå stort sett på oss det såmma og vi æ nå for dæ meste heme.

Nå på høsten går det mye i ullstillongs, gjerne med høl i. Noen høl her og der er nå ittno å bry seg om, dæ æ mye varme att mellom høla serru. Ovantæll har vi trøye, også den kan bæra preg tå at a har vori mæ en vinter før. Litt gul under arma, og litt slaskete i formen- uansett svær å bruke når minusgradan bit seg på.

Nei, en skulle vori på Vixen og glinsa i paljetter, hatt krøllspenner i håret og raue negler! Dæ æ nå messom fiffen som flyg å jåle seg tel med ansiktet sparkla opp med bronkrem og pudder. Barnebarnet ått kongen fikk endelig lov å gå på fest og. Hu ha nå fått opplæring i gå på rau løper før, men det spørs å  bæssmor hennes si om antrekket. Det var nå værså dristig, hu æ nå bære ungjinta.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Da vi var på hennes alder, gikk vi ikke på rau løper fordi vi la ut sminkevideoer. Vi brukte kveldan i oktober tel å ferdigstille 4H prosjekter. Vi lagde mat med egg og mat med mjølk, tegna plakater, stelte kanin og ku, noen hadde tel og med fått lov å låne symaskina hennes mor for å få ferdig ermførkle til høstfesten. Ofte vart a mor værende med sluttetappa, for det var faktisk mye artigere å væra på 4H leir enn å ha høstfest og oppgave. A mor redda familiens ære så boka og maten vart godkjent, og plaketten ble mottatt etter 10 år med oppgaver og verv. Du ska veta at vitnemålet fra 4H er det som får deg opp og fram..

Det var før Instagram vart oppfunni, og verdas begivenheter stort sett fant sted i området rundt Bygdahuset. Før vi gikk att, sendte vi Gnisten. Vi sto i ring og holdt hverandre i hendene, klemte handa til sidemannen og sendte Gnisten videre. Vi følgte med hvordan den flytta seg rundt i ringen, og skvatt litt når den passerte. Nei, det er noe anna på Vixen,  der gnistrer det i ørepynt og ringer- den ene mer glorete enn den andre.

Ja, det er litt av et sirkus- mest for døm som står mitt oppi det. Vi fra bygda- vi sitt litt på sida og ser. Nå må du ikke tru vi æ sjalu og skuffa for at vi ikke vart bedt. Nei, vi driv på andre arenaer vi. Rett som det æ blir vi nevnt på radioen, i avisa ell I kommunestyre. Vi har direkte kontakt med generalsekretærer og folk som sitt litt oppi det, sjøl om vi har høl I stillongsen og fjøslufta heng att I skautet.

Instagram får mye av skylda for at unge jenter sliter med sjølbildet. Freske ungjenter sammenligne seg med andre og finner fort ut at en er både stygg og feit. Ja, det er ikke noe hemmelighet at vi kjenne på det såmmå sjøl om vi æ vaksne. Det går ikke en dag uten at det popper opp lekre damer i trång tights og langt hår. Der er ikke så vanskelig å sjå bra ut i ungdommen, ja det har vi da alle gjort. Der er verre når en har passert kjerringgrensa. Ikke tru det er noe mindre press på å væra kjerring, det er bare lite snakka om.

For det fyste må du kunne strikke. Du må kunne både rett og vrang, knapphøl og flettestrikk. Du må ha kunnskap om rundpinne og vrangbord, og sjølvsagt må du strikke i stuttrest ull i naturlige gråfarger. Alle kjerringer har garnnøster i forskjellige bruntoner, og kanskje noe sennepsgult og lilla. Det blir nå messom så pent attått grått, ja, bron bol med lilla lus æ pent. Har du passert kjerringalderen og ikke kan strikke, ja da blir du møtt med skepsis. Hva gjør du mens du ser på tvn, da? Fingerhekling og tvinna tråd er ikke mye å skryte tå hvis du ska væra skikkelig kjerring.

Hvis du æ ordentlig kjerring, kaste du ikke bort mye peeng på ferdigmat. Nei slik feit kioskmat er bære for døm som ikke ha bestått husmorskula. Du må nå for all del ikke si at du et servere pølse og kjøppizza, for det æ nå ittno å servere ått arbesfolk! Maten må lages fra botten tå, helst over flere dager. Så neste gong du skal servere mat bør du sjå oppatt noen gamle episoder tå Fjernsynskjøkkenet og laga gjeddekaker.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det æ bære tull å kjøpe seg nye klær hårt år. For det er faktisk ikke så mange plagg en treng slik I det daglige. Har du ei pen bukse, en stakk og ei bluse har du det som trengs for å lykkes i selskapslivet. Ei god allværsjakke gjør susen, den kan brukes til alle anledninger. Hvis du føler på skammen når du får pakker i posten, bør du tenke deg om neste gong du får lyst på noe nytt. Som kjerring er det helt unødvendig med ny bluse nå att.

Kjerringer er ikke nådige med hverandre når døm herje på Instagram med bilder av blomsterbuketter på spisestuggubordet, bilder tå kaffekopper og strikketøy- for ikke å snakke om sjølveste kjerringmotivet: frokostbordet. Vi som et frokost ved fjøla også i helga, føler på presset med nystekte proteinrundstøkker og egg, talglys og kvit duk.

Så har du kjerringan som bære går tur, som tæk bilde tå joggesko i solnedgang, steiner og blommer, fjelltopper og skilt. Døm æ de frakkeste!  Vi lure nå på åssen det ser ut heme ått døm? Når en flyg etter veigen støtt, blir det ikke mye tid tel å stryke duker ell pusse vinduer. Tenk på det neste gong du æ borte, åssen vinduene ser ut. Reine kjøkkenglas er fasiten på flink kjerring.

Så ikke veit vi åssen press som æ verst. Kanskje en likså godt skulle logge seg tå? For dæ æ det letteste tå alt, hadde det ikke vori for at det æ morosamt å følgje mæ litt, så vi har noe å prate om neste gong vi  treffes..

Når postadressa tilsier at vi er bosatt litt utafor gågata, er vi høggende avhengig av å få input fra verda på andre måter. Derfor er frua ekstra ivrig når det ligg et nytt blad i postkassa. Bladet leses fra perm til perm etter alle kunstens regler. Ja, det er ikke noe å skamme seg over å lesa sladreblad!

Bladet må læsas på en helt bestemt måte. Det må væra husfred og albuerom. Først blar frua fort igjennom for å sjå på bilder og overskrifter, ofte mens potetan koke.  Så må bladet få ligge litt til middagen er ferdig inntatt, og oppvasken tatt. Fase to i leseprosessen  krever djup konsentrasjon. Bildene studeres nøye, og alt med liten skrift leses flere gonger før frua fukter pekefingeren for å bla videre til neste side. Kongestoffet har første prioritet, derettter kjendiser. Slike stusselige historier fra virkeligheten om sjukdom og fedme- det får vente. Reisetips og tvprogram likeså.

Bilder av kjendiser på rød løper med nye kjærester pirrer nysgjerrigheten. Halvgamle kjerringer med trånge kjoler og unge kjærester. Pene folk, skuespillere og artister med dyre klær. Ja, detta er noe annet enn 2.dagsfesten på Bygdahuset. Det hadde forsåvidt gjort seg å få rulla ut en rød løper, og fått rigga opp noen fotografer. Så kunne vi rulla terningkast på antrekk, helst etter at vi har fått vrengt ta oss stilongsen under stakken. Det er nok varmt i utlandet etter som døm hæle å gå i kjoler som er så åpne i bringa nå på høsten.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Blikket fester seg på en kar i kvit dress. Skjorta er tilfeldig knept opp, litt nedpå.  Han er pen å sjå på- ja frua hadde ikke sagt nei takk ått denna.! Litt bustete i luggen, passe skjeggete og blått soveromsblikk.  Over bildet står det med stor skrift: Ny trend i Hollywood- Nå er det naturlig look som gjelder. Flere kjendiser mener det er unødigvendig å dusje- ja, vasking generelt..

Frua må sjå på bildet på nytt, akkurat ja- denna bustete luggen kjem tå at han ikke har dusja. Ja, hu ser det nå- håret er rett og slett fett. Omtrent slik det bli etter en dag med tømmerhøgging. Det er ikke engong kjemt bakover, men står til alle kanter. Den naturlige glansen kjem ta mangel på hårvask, ikke pleiende hårprodukter. Så den glinsende kroppen på bilde er rett og slett en svett kar som ikke ha dusja. Du ska væta re lufte..

Å væra svett under arma, er ikke noe ny trend. Alminnelig arbeidsfolk har vori svette før. Det hender ofte at vi dræg blusa over huggu, tulle håret i en topp og stramme skautet om mårran. For å æ vitsen med å bruke mye tid på vasking når en ska beinflyge innpå kjøla etter dyr eller stå med huggu i steikeos og fett? For ikke å glømme styret med å få unga på bussen til riktig tid, svetta pipler fram i panna i takt med kjøkkenklokka da. Heme er nå en ting, men når vi ska bort er det brukelig å væra ombytt og lufte godt.

Men dessa pene folka i bladet, går vel mest på stas, så da gjør det vel ingenting om døm har på seg penklær uten å dra over med vaskekluten. Døm vasker nok ikke klæa sine hell..

Tenna derimot, er kvite og fine, så tannpuss en nok prioritert. Hvis det ikke er kjøptenner- for det ska ikke forundre meg om gebiss også får en ny oppsving i motebildet.

Det er fyst i vikua, og frua slit med abstinenser etter helga. Hu ruske i kjøkkenskapet, endevender knekkebrødpakker og makaroniasker uten å finne så mye som et kamferdrops. Hu ransaker videre nedover i skuffene, blar igjennom suppepåsar og buljongterninger. Rart det ikke kunne gått an å ha så mye som ei lita konjakkule? Det er ittno søtt å finne noen stand.
Nå skal det nevnes at frua har et solid lager med Dronnongsjokolade i bakstskuffen, men den må få bli urørt så ikke unga får nyss i gjømmestellet. Hun får liste seg innpå boden og sjå om det kanskje ligg att noe gamle julekaker..Dessa brone pinnan er gode når døm har fått liggi ei stund. Perlesukkeret blir hardt som stein, og kaka blir seig- ja nesten som karamell. Hu løfter forhåpningsfull på en kakeboks, men lyden av smuler som rasler i botten er ikke til å ta feil av. Nei, her har det vori godtesjuke folk før.
En rosinask står halvåpen. Frua stikk handa nedi. Rosinan har klistra seg sammen til en kladd midt nedi asken. Frua får lirka laus et par som hu sluker rått. Detta var omtrent som å eta heggebær, tenke frua i det all spyttet i kjeften går med for å få fordøyd dessa tørre rosinan.

Mandler, det må være tingen. For mandler kan stagge søthunger- ihvertfall som krokan. Krokanrull, dæ er godt det! Frua lukker auga og ser for seg den raude rullen med sjokolade blanda med krokan i det hu setter tenna i en harsk mandel. Spørs om dessa ligg att fra fjorårets kransekakebakst, for denna smakte ikke godt. Kunne gått ei plombe og, så hard som denna var.

I ukeblad har frua lest at frukt er en fin erstatning til godteri. Et triks er å putte druer i fryseren, ja det blir nesten som smågodt det. Surt og kaldt på en gong. Akkurat nå vil frua ha noe søtt, som smelte på tunga. Ingenting kan erstatte sjokolade uansett.

Sjokoladepulver det er tingen, både å møvle,og å blande ut med litt mjølk i en kopp. Så kan en eta med teskje, det samma med melis. Det er bare det at hvis en skal laga seg melis, så har det lett for å bli en alvorlig porsjon.For hvis en ikke er djup konsentrert når en har i vatn, blir det for tynt og plutselig har det gått en halvkilo før konsistensen er riktig.

I kampens hete har frua tatt seg en næva med puff, men jakten på gjenglømt godteri fortsetter. Oppi krydderskapet over komfyren dukker det opp noe bak pepperbøsser og sukkerkulør. Pent stablet bak en ask med te ligger det 4 mariekjeks og en smultring. Smulteringen er mjuk, så den er nok kjøpt på butikken for ikke så lenge sida. Jasså, det er derfor fruemannen driv oppi krydderskapet på kveldstid tenker frua..

Etter å ha romstert lenge nok, så er det bare å krype til korset. Det er ikke noe anna å gjøre enn å finne fram ei diger spiseskje, lirke opp lokket til nugattiboksen og la det stå tel.

PS! Husk å ta ei runde med tannkosten etterpå, så ikke ungan kjenner lufta når døm får nattaklem..

Som noen sikkert har fått med seg, så har der vori såmmår og ferie for de fleste. Vi har vori opptatt med å sole oss, fjelltopper, bærplukking og vedlikehold. For ting gjør seg ikke sjøl, og med en ny vinter i vente må hus og fjøs være i orden både ute og inne. Innimellom all ferieringa har det og vorti tid til å lesa litt i avisa. Som sjølutnevnt bygdeinfluencer, er det ikke til å unngå at vi har bitt oss merke i debatten om annonsering av ulike tjenester på Instagram. Saksumdalsfruer er relativt aktive på den fronten, men nok en gang har vi gått glipp av store inntektskilder. For influencere har nå begynt å spe på inntekta med la følgere bestille bildetjenester mot betaling. Så hvis du virkelig vil sjå litt sprekere bilder enn det som kan legges ut på nett, kan du betale en slant. Bilder og filmer som sendes direkte til fansen, og som viser fram både rævsprekk og kløft, gir mer penger i kassa enn sminke og vegetarmat.Utfordringen er å balansere reklame og salg av slike tjenester, og om dette rett og slett er å regne som å selge seg- det er det delte meninger om..

Vi burde ha kasta oss på trenden og solgt bilder av Baklia i solnedgang, blåbæra på Korsåsen og ferista på Pålstuen. Det hadde forsåvidt vori innafor, for pen natur kan være verdt å betale litt for. Vi kunne ha sprita opp med ei lettkledd Prestkjærring og et dunkelt Hulderhøl. For det må være litt på kanten, for å gi følgere det de vil ha. Ingen orker å sjå på kakudeiger og strikkagensere, ei heller markblommer og fjøsdører.

Det må være noe som får det til å pirre. Nakjin kropp som vrir seg på divanen, det skal liksom folk få reklamere for- detta skal likestilles med ærlig arbe. Mulig vi æ pripne skautkjerringer, men vi er ikke redde for å by på oss sjøl. Vi gjør det vederlagsfritt uten annonsering. Det er bare det at vi har fokus på litt andre ting enn å gjøre trutmunn mot betaling.

Vi har rett og slett ikke skjønt at det er penger å hente. Hvis vi ikke skal bli rike sjøl, så er der mulig å gi pengene til et godt formål. Det er det flere pene damer på nett som er åpne for. Så puppebilder for en god sak er innafor..

Kanskje kan denne tjenesten erstatte både loddsalg og basar? Sjå for deg at du sitt heme I godstolen, du kunne ha tenkt deg en god kaffekopp og et kringlestøkke- kjenne spenninga og drømmen om å vinne hovedgevinsten bygge seg opp. Så kunne du sendt ei mld til basarkomiteen og fått et basarbilde i retur. Hvis vi hadde lagt på lyden av trekkemaskina, kakling fra veltsalen og litt ungeskrik så hadde stemningen vært satt og basarrusen kunne spredd seg uti kroppen.

Vi må jobbe videre med konseptet og vi har noen ideer på blokka. Høsten er ei travel tid, og med naturen i brann vil det bli mye pene bilder. Tyttebærplukking og sausanking i høge gummistøvler kan sette fantasien i sving, for ikke å snakke om potetplukking i litt for stutt stakk…

Ja, det går fort til jul. Sjøl om sommårn er på det fineste, ligg jula langt baki huggu. Nå som sola har snudd og kveldan blir stuttere, er det ikke annet å gjøre en å begynne å planlegge juleforberedelser.

I det siste har det vorti en del turer på råk og sti. Helst litt attgrodde og gamle, innerst innpå kjøla. Vi har leita oppatt bortgjømte staur og merker som vitner om da skiløypa kun var et scooterspor som snirkla seg mellom grantrær og over åsrygger, og hardingene skræva seg oppover Korsåsen mot Ruka. Det var tider! Bare et trangt spor og skogen tett på.
Så kan du lure på å detta har med julekvelden å gjøre, men je kjem snart til saken. Du merka deg kanskje hvilket område je driv å fortelle om? Ja, nå fikk du kanskje litt for mye informasjon..

For skogens gull, er det mange som leiter etter. Det er som regel ikke gull alt som glimrer, ihvertfall ikke det du finner på Saksumdalskjølen. Stein og saumøkk er det mye tå, og i år er blåbæra skikkelig diger. Nesten like diger som den du kjøper på butikken. Blåbæra i Saksumdal er sjølvsagt mye søtere og næringsrik, og ikke bleik inni som denna butikkbæra. Blåbæra er liksom ikke så vanskelig å finna, den finn bærplukkera lell.

Men altså, tilbake til gamle stier og råk. Midt oppå kjøla, innimellom stubber og stein, saumøkk og måså- der sto det ei tue og blinka. Denna diamanten av ei bær, gyllenbrun i fargen. Flere var raude og stramme, og ikke klare til å slippe tak. Døm ska få stå i fred litt til. Frua var helt forundra der hu gikk og vabba med råe sko og nye myggstikk.
-Også alt nå, så tidlig – nei har du sett! Tenk å skræva borti ei slik tue!
Scenarioet som ruller fram i huggu gir frua gåsehud nedover arma, tiltross for gode fireogtjuge pluss.  Tenk for et øyeblikk når juleribba er fortært sammen med medister, hembåkå lefse og akevitt, og frua finn fram desserten i år- multekrem med sjølplukka multer i frå Kjølen. Det er noe å skrøyte tå i lunsjen ått byfolka som har sett det på både fjesboka og insta. Hvis en attpå tel har med bilder tå skrull og kakefat  er det poeng å hente. Rettere sagt stum beundring, for en Saksumdøl er å regne som urnorsk og verneverdig, som fortsatt driv i gamledager med takkebakst og krumkakejønn.

Frua drømmer seg bort, men kjem på at det var nå fryktelig dumt at frua ikke hadde med noe å plukke ti. Fruemannen er lenger fram i terrenget, han peke og sikte- og vandre videre innover. Flere tuer dukker fram, ja her er det bær til en skikkelig porsjon. Vi kan eta multkrem langt utover i romjula slik det ser ut nå. Der blir ingen tid til å dvele med gullfunnet, for Fruemannen har funnet en staur med et rødt merke på. Bæra får vente til en anna dag.

Mellom oss så er det egentlig ikke så farlig, for det er nok fløyta, sukkeret og akevitten som gjør multa god. Eksklusive varer smaker ofte ikke så godt som en skulle ønske, men det tar seg utrolig godt ut på bilder og opprettholder mystikken rundt livet på bygda.

– Nå, har du fått fyste dosa enda, du? – Nei, je ha itte dæ, je vente nå på at det snart æ min tur. – Ja, for du vil vel ta’n? -Ja, må nå nesten dæ.. skulle nå vori veigen over grensa etter smågodt og brus i sommår.- Æ nå messom høgdepunktet i ferien dæ..

Jara., enn du?
-Ja je er ferdig vaksinert je..æ nå så hældig at je har kronisk bronkitt så je gikk foran i køa je..
– Å, jasså- du sier dæ! Je trudde du va prioritert på grunn tå verv I Helselaget je..

– Mærka ru nå tå re ra? Du vart itte klein?
-Nja, fyste dose gikk fint, fikk bære litt vondt i armen. Ja, den va nå helt dau så vart ittno hårvask på noen dager. Ellers va det nå verre med dose to. Je vart nå så huggærn, je måtte nå legge meg ned på divanen da je kom hematt. Uttover eftan måtte je nå finna pleddet, for så kald som je vart nedover rygga- ja, gudene veit å som æ inni dætta svineriet døm sprøyte inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

– For å være helt ærlig, så har je vori sjeptisk på hele greia. Tenk om det er noe muffens. Kanskje vi får sprøyta inn små elektroniske sendere så vi blir overvåka, nei det æ itte godt å veta. Enn om folk kan sitta i Kina og sjå at je skreva meg bortover gamleveigen ell inni Vestfjellet. – Ja, enn om døm fjernstyre oss og forandre både vett og forstand- nei, je må si je æ sjeptisk.!

-Tenkj om vi satt på fjøstrammen en kveld og kikka innover Baklia og plutselig fikk lyst på friterte insekter i stella for mjølkerull..

-Ell om vi dreiv på å klypte gras og fikk det for oss at vi måtte få oss ei lita leilighet i byen uten plen, med bære ei lita verandakasse. Nei, det er ikke godt å veta å døm ha putta inni denna vaksina. For enn om vi bli gående rundt nedi by’n med høge hæler og en jålekaffe i handa. – Hvis je du ser meg slik, får du stappe meg inn i bilen og kjøre det forteste du kan oppatt i dalen. For muterte Saksumdøler, det kan vi ikke ta sjansen på. –

-Å nei!

-Je har nå hørt at dessa muterte variantan æ så hissige. – Hissige ja, da skulle du hørt frua da hu ringte ått fylket og klaga på veigen, og det va nå før hu vart vaksinert så du kan bære tenkje deg åssen det kunne ha hørt ut nå som hu æ ferdig..

– Å nei, huff og lell!

Ja, å ellers da? Nei, det æ nå det vanlige. Slit mæ re såmmå je..-Ja du gjør det! Det nå forsætt..- Men, je si nå som å bæssmor: någgå må re være ellers er’n ikke fresk!    Nei, det bli bra når det blir normale tilstander att..

– Å, je veit itte om det bli normalt noen gong men. For å væra helt ærlig, har det vori godt å sleppe dessa som ska ha kyss og klem når’n treffe dom på butikken. Dæ æ en uting syns je, så ser du nå je begynne med det,  så veit du å re kjem tå! – da æ re dæssa Kineseran som fjernstyre!

Continue reading “Prest, prost, enkemann, gardgutt”

Continue reading “Trendy med støvler og skaut”

Inniklæmte dager i mai, jammen gjorde døm et kupp dessa som sørga for detta. For ingen måned passer bædre å ha noen ekstra fridager enn i  mai. Vi kan vel kalle mai for den eneste vårmåneden her i bygda, og i dag er det såpass varmt at en kan droppe jakka.

Vi driv i småskala. Sjøl om vårønna her stort sett dreier seg om å raka, rydde kvist og kaste brask, baller det på seg med arbe. For når det er rydda en stand, blir det rot en anna stand og slik driv vi på.

I vinter har fruemannen sett på livsfarlig tømmerhogst i Alaska på fjernsynet, og den kunnskapen har kommi godt med når han sjøl skulle rydde jordkanter. Du veit, det er en del skråninger i Saksumdal.  Det er enten opp ell nedoverbakker. Omtrent like mye træl som I Alaska  er det og, eneste forskjellen er strømtråden som heng  rett over tretoppa. Så nå haster det å få samla sammen stokka så frua får raka til den 17.

Så når inniklæmte dager kjem, er det ikke å sette seg i sola med beina høgt som gjelder. For bygdelivet byr ikke på fritidsproblemer. Det er fortsatt mye som må gjøres manuelt sjøl om redskapsparken er oppgradert. Frua er trillebårsjåfør,  og ganske så stødig. Lassene med daugras og kvist er høge- det er omgjøre å få med seg mest mulig så en slepp å drive på hele dagen.

Bak låven er det klinete. Så klinete at en kunne laget både keramikk og ansiktsmasker av gjørma og solgt til byfolk. Midt i gründer tankene setter trillebåra seg fast og hele greia bikker.. Det var da som f.. Sint som ei fele, skrik frua ti at det må da kunne gå an å få asfaltert ei stripe så en kjem fram med andre ting enn traktor bak der. En sku tru at det går  an å gjøre ting uten at det dure! Hu huter med nævan for å få han inni traktoren til å stoppe. Instinktivt åpner han døra og roper at frua ikke må ha på så mye om gongen og at hu burde gå i skråningen. Dessuten nytter der ikke å tråkke utti der med byklæan på.. Neida, det er sikkert og visst, frua veit det. Hu skulle uansett bære tømme dette ene lasset..

For frua har vori på butikken, for på 17.mai må bufféen stå klar. Eggerøre og spikjiflesk, potetsalat og flatbrød skal fram. I år som I fjor blir feiringa heme. Til tross for at frua var ute tidlig, var det kø på butikken. Fryktelig å folk stresse, spesielt utålmodige blir døm når frua nærme seg kassa. Det er ikke bære trillebårlassa som er høge- handlevogna like så.

Observante fruer melder om kø uttafor polet. Nei, dit skal vi ihvertfall ikke. Det æ ikke nødvendig. Vi får sjå inni kråskapet på stuggua om det står att litt på flaska sida jul. Hvis ikke får vi nedattover og få tak i gjær, for sukker,  det har vi visst.

Alt er snart klappet og klart. Sjøl om det ikke blir så mye feiring må vi ut og sjå på musikken. Det blir nok støvler attått stakken og paraply. Godt at noe er slik det pleier.

Hurra for 17.mai!