I det siste har vi fått mange spørsmål i forhold til bloggen. Det har vært stor interesse for Saksumdalsfruers gjøren og laden. Vi skal derfor prøve å besvare noen av spørsmålene dere lesere lurer på, for å ville vite åssen ting henger sammen er en bra ting. Så her kommer litt info:

Tjener dere masse penger på bloggen?

Saksumdalsfruer er ikke en kommersiell blogg, fordi vi har ikke som mål å bli levende reklameplakater. Vi har vanlige jobber, og har bloggingen kun som en hobby. Vi blogger for å skape god stemning for andre, og by på hverdagsglimt fra et rikt hverdagsliv på bygda. Vi kommer derfor ikke til å strø om oss med rabattkoder og vareprøver. (Vel, hvis det kommer et knakende godt tilbud fra noe landbruksrelatert, gjerne med motor har vi lovet våre bedre halvdeler å ta imot.)

Blir dere gjenkjent?

Det har vært episoder hvor folk har stirret åpentlyst på hva vi har i handlekurven på butikken, men ikke noe mer enn vanlig når du treffer kjentsfolk. Vi har lært oss å plassere varer som øl, bind og sjokolade nederst i kurven godt kamuflert av frukt og fisk. Vi tar rollen vår som sunne forbilder på alvor. Dette gjelder også varer som posesupper og kakemix- vi lager jo alltid sunn mat fra bunnen med egenproduserte råvarer må vite..

Hvordan klarer dere alltid å se så freshe ut?

Vi er mye ute i all slags vær både sommer og vinter. Det gjør at vi får en naturlig glød i kinnene. Vi må ut i fjøset, hente ved, gå med søpla til nærmeste miljøstasjon eller se etter dyr på beite. På den måten får vi også stramme lår og fast rompe helt uten å trene.

Når det gjelder skjønnhetsprodukter går det mye i spenol og vaselin.Grønnsåpe er også veldig undervurdert, siden den sørger for myk hud og lukter godt. Hvis håret føles flatt og tørt etter mye skautbruk, sverger vi til hjemmelagd tørrsjampo av sand og flis. Det gir volum og tar bort noe av fettglansen.

Det aller beste tipset som gjør underverker på skjønnheten er å ta et mineralbad i Kinnshaugkinnet, helst på forsommeren mens vannstanden er lav og leira er passe kjølig. Økt blodsirkulasjon i huden gir som kjent en god glød. På vinteren benytter vi sjansen til å ta et realt snøbad. Det er såå deilig!

Får dere frierbrev?

Nå er det slik at postgangen i Saksumdal går litt trått, men vi har fått noen forespørsler på sosiale medier. Vi har noen single fruer som vurderer fortløpende tilbudene som kommer inn, og kanskje blir det napp hvis kandidaten har ei brukbar melkekvote og en hoggstmoden skog på en grei størrelse.

Vi kan også nevne at vi har fått tilbud om verv i flere av bygdas lag og foreninger, og vi må benytte anledningen til å takke for tilliten! Til nå har vi takket nei, siden bloggen tar mye tid.

Håper dette var oppklarende til dere der ute! Still oss gjerne flere spørsmål i kommentarfeltet!

Takk for alle hyggelige kommentarer på bloggen! Vi snakkes❣

Virusfrykten er over oss og det går utover livskvaliteten. Nå som vinteren er på sitt vakreste, kjenner vi fantomsmertene i beina. Vi må ut på ski. Å være ute er i frisk luft er bra med tanke på dette viruset, og nå som temperaturen kryper nedover skal det nå litt til at det bit på en Saksumsdøl.

Inni Oslobyen er det verre. Der blir skientusiaster nektet inngang på store skirenn. Skiløperne surmuler, de vil ha publikum som kan heie dem fram til seier. Det blir nå messom ikke det samma å stake seg nedover Holmenkollen med flagget i handa, når ingen ser. For noen er jo det nettopp hele motivasjonen for å stille til start, det at folk ser og klapper. Byfolket har tydeligvis lest for mye nyheter og fått virusangst. Her på bygda lar vi virus være virus, for på søndag er det klubbrenn åkkesom. I forkant har vi gjort en nøye risikovurdering av arrangementet.

I Saksumdal har vi ikke Holmenkollen, men vi har Hovlandsjordet. Enhver lokal skiløper har kjent blodsmaken i munnen opp siste kneika før den bratte nedkjøringa inn mot mål. Med skjelvende bein og stavene tett inntil kroppen, hender det at farten blir så stor at svingen på stadion kommer litt for brått på og danskebremsen slår inn. Akkurat da er det greit at det ikke er så mange som ser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lokale skiløpere er ikke så avhengig av å bli sett, helst vil de ikke engang stille til start.For ikke har de trent noe særlig, skia er for trå eller for glatte, eller så har skidressen blitt for trang. Unnskyldningene er mange, men tross alt er surmulinga ikke så surmaga som hos eliten.

Vi er ikke bortskjemt med jubelbrus og trampeklapp. Vi nøyer oss med en håndfull med publikum og en ivrig speaker som heier løperne inn over målstreken. Hvis du har gått virkelig fort, får du bilde og navn i SAX. Det blir nok ikke så tett mellom løperne i år heller, så smittefaren i startområdet er under kontroll.

Når det gjelder store folkemengder og transport, løser vi det ved at alle kjører egen bil. Folk blir oppfordret til å parkerer langt fra hverandre. Det er lurt å komme tidlig, slik at du sikrer deg plassen nærmest Bygdahuset.

Vi har ikke for vane å kline oss inntil hverandre, så rådet om å holde en meters avstand er noe vi klarer å opprettholde uten problem. Eneste utfordringen kan være hvis det blir kødannelse foran basarbordet eller i kiosken. Derfor bør alle huske å ta med seg et lommetørkle som de kan holde foran munn hvis det begynner å krisle i halsen. Hvis alle  også husker å vaske fingrene før de skal forsyne seg med vafler og kringle, så tenker jeg vi er sikret. Kjøkkenpersonalet har en tank med antibac på lager, så ingen virus kommer til å få sjans til å overleve.

Skulle uhellet være ute og viruset slår rot i bygda, er ikke det den største krisa. Tenk for en luksus det er å få fjorten dager fri med lønn og slippe å reise ned til byen. Litt feber og snørr skal vi tåle, så lenge vi får lov å være i fred heme.

Ses på klubbren da folkens! Ta med flagg og ropert!🔊

Saksumsdøler og bil, ja det passer visst ikke sammen. Ihvertfall ikke i dag. Vi kjører for fort med sommerdekk nedover Reistadbakken, det er jo helt innlysende at det må gå galt på dette føret! På en annen side er det er jo bare litt snø og is, det må vi da kunne takle. Nei, spørs om Saksumdølene bør få et brevkurs i glattkjøring.

Ihvertfall bør vi få resept på beroligende midler, så vi takler alle usakligheter som florerer i kommentarfeltene på nett. Tydeligvis er det mange som har latt bilen stå i dag, siden de har hatt muligheten til å  bruke hele dagen på å kommentere nyheter…

Ellers har det vært flott mediadekning på flere platformer i dag, med bilder og vitnebeskrivelser. Ja, selveste VG hadde tatt turen. Nå må da snart hele Norge vite at Reistadbakken er den frakkeste bakken som finnes. Ikke bare er det bratt oppover, jaggu skal jeg si du får fart nedover også selv med kjetting på alle hjula.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg anbefaler alle å ta seg en tur og se hvor uhellet skjedde, men det kan være lurt å ta på seg brodder. Det går sikkert fint med joggesko også, hvis du er fra byen. Det er tross alt strødd nå.

Politiet ble intervjuet om situasjonen tidligere i dag  og kunne meddele at hendelsen skjedde på motsatt side av Lillehammer. Vil det si vrangsida, rettsida eller kanskje framsida?  Spørs om geografi og lokalkunnskap bør inn i politiutdanninga.

I dag trekker vi på skuldra og himler med auga, någgå så dumt. Nei, dette tullet orker vi ikke å forholde oss til.  Vi siterer erfarne realitydeltakere: I dag har vi Saksumsdøler BLlTT FEIL FRAMSTILT !

Heldigvis er det spådd sol i morgen. Vi som har gått på skolen vet at trollene sprekker i sola. Kanskje det gjelder netttrollene også?

Årsmøte og valgkomité er to ord som alle Saksumdøler har et elsk/hat-forhold til. Vi kjenner det går kaldt nedover ryggen når telefonen begynner å ringe i begynnelsen av mars. Ukjente numre er enten en hissig telefonselger eller en smigrende stemme fra en av bygdas mange valgkomitéer som ikke tar et nei for et nei.

Vi har lag og foreninger for det meste her i bygda. Idrettslag, musikkforening og helselag. Grendeutvalg og 4H, og jammen meg har vi ikke menighetsrådet også. Det sier seg sjøl at det blir noen verv som må fylles, med tanke på at vi er ei lita bygd.

De som sitter i valgkomitéene innehar noen uvurderlige kvaliteter. For det første er det helt nødvendig med telefonerfaring og evne til lett manipulasjon for å kunne takle vervet. Likeså er det viktig å ha gjort god research, slik at du vet hvilke følelsesmessige knapper som må trykkes på for å få et ja. Hvis du også liker å forhandle, er du et funn for valgkomiteen. Det ser ut til at enhver forening har klart å skolere folk gjennom flere generasjoner, for vervene fylles hvert år.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Årsmøte er en høytidelig seanse. Det nytter ikke å komme heseblesende i fjøshabitten, nei her gjelder det å finne fram gåbortskjorta og basarskoene. Ordstyrer og sakliste er på stell, og den viktigste posten er økonomi. For vi Saksumsdøler liker å følge med på hva basarkronene går til, det er tross alt vi som investerer store summer hvert år. Vi vil gjerne ha noe tilbake i form av skiløyper, festligheter og fasiliteter i nærområdet.

Nå er det nå engang slik,at noen er mer ivrig i foreningslivet enn andre. Faren for å ta på seg verv i årsmøterus er stor, og det kan fort bli mange hatter å holde styr på.

Årsmøtetida er på sitt verste nå i mars. Et tips er  til å tenke gjennom hva du skal svare, når du får tilbud om verv. For tilbudene kommer- det er like sikkert som snø til påske!

Det er tre saker som florerer i media og på fjesboka om dagen, nemlig coranaviruser, Saksumdalsfruer og sykehusdebatten. Kampen om å bevare akuttsykehus og plassering av nytt sykehus er en het potet også her i bygda. For sannheten er at det er langt til byen når sekundene teller, og hvis vi må enda lenger, ja da spørs det om det blir for seint.
Sjølberging er ikke noe nytt fenomen, og en rask kompetansekartlegging tilsier at vi kan klare å ta hånd om akutte situasjoner i liten skala. Med sykepleiere, leger, veterinær, slakter og noen habile jegere, burde mye kunne løses med en kvass kniv og litt bjønntråd. Vi kan dokterere litt kløvverk, og ei hissig isjiasnerve, men når tarmene slår krøll på seg blir det mer prekært. Ei god skje med motorolje og noen runder med lett jogging på tunet får som regel fart på sakene, men ikke støtt. Innimellom treng også vi hjelp fra andre.
Akutt sykdom må planlegges i god tid, for uansett hvor fort ambulansen kjører er det mye som skal klaffe hvis den skal bruke under kvarteret oppover bakkene. Nei, det er bare å kaste seg i bilen og møte opp på legevakta sjøl. Flausa blir stor om tilstanden tilsier at det går over. Vi vil da ikke bli sett på som hypokondere!

I mange tilfeller er det lettere å konferere med dyrlegen.Siden mennesket og grisen er rimelig like på innsiden, kan helseplager og diagnoser ha en overføringsverdi. Det er verre med etikken. Grisen møter ofte slaktmaska ved reisens slutt, det er heldigvis litt andre retningslinjer når det gjelder folk.Stusselig hvis nødslakt blir eneste utvei for oss i utkanten. Når penger og geografi skal avgjøre om vi får hjelp i tide, blir vi stående sist i køen med lua i handa.

Den beste løsningen for oss hadde vært å bygd et lite påbygg på Bygdahuset-fått vårt eget sykehus.Responstida hadde blitt betydelig mindre med så sentral beliggenhet. For ikke å snakke om kort avstand til kirkegården ved livets slutt. Med litt dugnadsinnsats og basarinntekter bør dette kunne ferdigstilles innen årsskiftet.

Det er slutt på å hoppe i høyet, det er snart ingen låver med høy i igjen. Nå er det rundballer og bunter som gjelder. I Saksumdal er vi nesten sikre på at de lave fødselstallene er en konsekvens av dette. Hvordan det skal bli mer småfolk i bygda har vært et tilbakevendende spørsmål i flere generasjoner. Vi fruene diskuterer temaet stadig vekk, iallefall når det kommer til framgangsmåten.

Det er en kjent sak at det å ha seg på vanlig måte, blir sett på som kjedelig og gammeldags. Nå til dags bør du ha ei verktøykasse med batteridrevne hjelpemidler av plastikk i freske farger. Likeså bør du like å bindes fast og holdes hardt, gjerne låst fast med kjetting og hengelås. Når ikke engang uthuset har hengelås, så undres vi over hva som er gleden med å bli låst fast. En av fruene sier hun hadde blitt meget skeptisk hvis han sjølveste hadde stått i soveromsdøra med traktorkjettingen i hendene. Nei, någgå så frakt!

Vi fruene er glad i å se på tv. Rett som det er kommer vi over folk som har seg i beste sendetid, gjerne på et hotell eller ei øde øy. Det kan til tider være mange tilskuere, og vi som har småbarn i huset kjenner oss godt igjen. For hvem har ikke blitt avbrutt i det villeste rittet en søndagsmorgen av en pjokk som har tisset på seg, eller vil se på film. Vi kan se på situasjonen som ei familiær interessekonflikt som for begge parter gir betydelige konsekvenser når det kommer til humør og sosial fungering resten av dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Konklusjonen på dette er at alt var bedre før! Den gangen du kunne lure med deg kjæresten inn i låven og gjemme deg i høyet. Uten at noen så, kunne bluser og bukser kneppes opp. Etter ei het stund i elskovens rus uten remedier av noe slag, ble spenningen ukene i etterkant ekstra stor.

Nå leter vi etter spenningen i samlivet. Ukeblader gir oss gode tips som feks å ta et glass vin og se en romantisk film. Uten skyting og et par heftige slagsmål blir filmen for tam og han sjølveste sovner godt på sofaen. Ikke alltid ukebladtipsene fungerer i praksis, dyrt er det også med tur til et hotell med sol og strand for å få seg litt kos.

Spenningen i hverdagen er byttet ut med plast, blir ikke mye nye unger i barnehagen av det. Ikke er det klimavennlig heller.

Vi andre som har blitt tatt ut av avl, vi får vente til helga med å rulle i høyet. Det gjelder å begynne tidlig på kvelden, før han Jon Blund rekk innom.

Dette innlegget har vi gledet oss til å kunne poste i hele kveld! Og nå som frua på Stugulykja har krøpet til køys er det fritt leide… Som enhver blogger med respekt for seg selv, vil vi gjerne gi noe tilbake til leserne våre. Derfor kjører vi i gang en uhøytidelig liten QUIZ! Det er ikke måte på hva vi kunne tenke oss å spørre leserne våre om… Men som vanlig holder vi oss nøkterne, innlegget er ikke på noen måte sponset. Det har heller ikke fått produkter vil liker KJEMPEgodt plassert synlig eller mindre synlig… (med unntak av GD-logoen i høyre hjørne på filmen kanskje?).

Det er kun 10 små spørsmål som skiller deg fra det vi mener er tidenes premie! Her kan hele familien delta, og spørsmål som kan oppfattes som litt “på kanten” har blitt utelatt til fordel for et godt merket innlegg av mer voksen karakter litt seinere i uka…

Her gjelder det selvsagt å ha lest bloggen mellom linjene for å kunne vinne. Svar i kommentarfeltet, og den som har flest riktige svar blir naturlig nok vinneren! Blir det mange, så tillater vi oss å trekke en vinner. Det er mest rettferdig i følge sjefsbloggern!

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Premien er en goodiebag, eller GodisPåså som vi ville sagt, fylt til randen av fruene selv… (det blir ikke noe ræl oppi der alstå!)

1. Hvor mange av fruene har gått på skole i Saksumdal?
2. Hva heter den lokale badeplassen?
3. Hvor mange mager har ei ku?
4. Når ble bygdahuset innviet?
5. Hva er fruenes favorittsyssel? a) Lokke på kuene b) Bære vatn over bekken c) Rusle rundt på tunet i ermforkle
6. Hva ser fruene helst på TV?
7. I hvilke lokallag har fruene en fot innafor?
8. Hva liker fruene helst å drikke? a)Prosecco fra by’n b)Hjemmelagd Kirsebærlikør c)”Kupjolter”
9. Hva får voksne damer på bygda til å begynne å blogge?
10. Kan du navnet på noen av fruene?

Vi kårer vinneren på selveste SKUDDÅRSDAGEN (altså 29.februer 2020), rett etter fjøstid eller der omkring…hvis vi ikke er for opptatt med frierier eller andre skuddårssysler.
Vinneren vil kunngjøres her på bloggen, og kontaktes videre på mail.

(Premien sendes kun til deltakere i Norge)

Lykke til!

Her kommer et gjensyn med Mona som hadde besøk av GD, lokalavisa vår. (Dette kan med fordel tolkes som et hint… )

– Fruene

Saksumdalsfruer på radio-ja, det er ikke måte på! Vinterferieidyllen blir avbrutt av store sommerfugler som flakser rundt i magen. Vekkeklokka er på, og turen over kjølen kjennes ekstra lang i dag. Ikke før rusen av avisoppslag har lagt seg, så skal det prates på radio. Er ikke grenser for hvor mye oppmerksomhet det er rundt en enkel Saksumsdøl, som har brukt store deler av livet til å prøve å være en i mengden.

For akkurat der var de samme sommerfuglene som flakset i magen første skoledag på ungdomsskolen. Med nye klær og litt for stor sekk, ventet jeg nervøst på å høre navnet mitt bli ropt opp. Helst skulle det ha vært et hull i golvet som en bare kunne flykte ned i. Slik føltes det i dag, da nyhetene var over og jeg skulle på lufta.

For forventningspresset har økt i takt med følgerne. Klarer vi å holde stilen, være morsomme og sørge for fornøyde lesere? Det har ikke manglet på positive                  tilbakemeldinger og meninger på hvordan vi bør fortsette. Det er veldig hyggelig, det gjør dette ekstra artig.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi som er oppvokst på bygda vet at det kan bli for mye oppmerksomhet også. Folk som støtt skal stikke hode fram i alle sammenhenger, står ikke så høyt i kurs. Heller ikke de som går nye veier, som frigjør seg fra forventninger om å føre tradisjoner videre. Bygda blir for trang for folk med stort vingespenn. Framtida er ofte ferdig planlagt for den oppvoksende generasjon. Det er ei tung bør å bære, det å være odelsgutt med andre drømmer enn kumøkk og slit. Noen har alltid en mening om hva som er best for en sjøl, ofte med velmenende hensikter.

Saksumdalsfruer skal gå foran og brøyte vei. Vi skal vise at det går an å drømme stort, få det til, og forsatt sette pris på tradisjoner og bygdeliv. Vi finner vår egen form i vår tid.

Kanskje blir vi sett på som oppmerksomhetssjuke, som deler bilder og viser oss fram. Men hva så? Personlig tenker jeg det er på tide å innrømme at jeg er Saksumsdøl og stolt av det- det tok meg 30 år!

På bygda lever vi i ett med naturen. Årstidene legger føringer på arbeid og fritid. Vinteren er en rolig tid, til tross for litt snømåking og fyring i ovnen. Etterhvert som dagene blir lengre, blir det mer liv og røre. Snart er vårens eventyr i gang, nemlig lamminga. Nydelige små ulldotter ser dagens lys og blir tatt imot av kyndige fødselshjelpere. Som gardsfrue er det nok å henge fingra i, til tross for tekniske hjelpemidler som kameraovervåking. Det er viktig å ha kort responstid når det oppstår komplikasjoner, for veien mellom liv og død er kort. Alt annet blir satt på vent disse ukene, klesvask og husstell holdes på et minimumsnivå. Fjøstida har høyeste prioritet.

For i Saksumdal har vi vår egen tidsregning, den viktigste tida på døgnet er fjøstida. Tidsangivelser som “Kvart over rævva på ei ku” og “Kvart over neste fjøstid” har sitt utspring i dette. Alle arrangementer og større sammenkomster må legges enten før eller etter fjøstid. Så er det nå engang slik, at ting tar den tida det tar. Det er ikke noe vits å sette på kaffen før gjestene er i hus, for det skjer alltid uforutsette ting når Dagros vet at gardsfolket er bedt bort.Det er mer enn regel enn unntak at når sjølfolket får penklærne på, rømmer både ku og hest. Heldigvis er dyra såpass dressert at de lokkes fram av litt plystring, eller lyden av firehjuling.

Når det gjelder avstander, så tar det litt tid å forflytte seg. Skal man over til byen, er det helt nødvendig å legge inn litt ekstra tid. Selv om det kan være snøstorm og blankis over kjølen på vinterstid, er det ingen ting hvis du møter kuflokken midt i veien på sommeren. Kua har god tid, den bryr seg ikke om du skal på jobb eller andre viktigere ting. Du kan tute og jage så mye du vil, den flytter seg ikke. Kusafari med egen bil er en hyggelig opplevelse, sett bort i fra at du kanskje må polere bilen for å få opp igjen gløden i lakken etter ei runde med ei slimete kutunge. Det er greiere med sauen. Den pleier å ligge midt i veien, slik at det er god plass til å kjøre forbi på begge sider, hvis den ikke skvetter unna i siste sekund.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Balansen mellom lokal tidssone og sentral europeisk tid er en daglig utfordring. Stresset har en tendes til å øke når man passerer ferista, for så å  nå et topppunkt omtrent midt i Reistadbakken. Hjemmat er det omvendt, særlig når det nærmer seg eftan og fjøstid!

Selv om vi fruene lever livet best på bygda,liker vi å pynte oss. Flere av oss har svart belte i nettshopping. Det er ikke det at vi ikke liker å gå i butikker, det er bare det at det er mye lettere å få kikke på varene i fred og ro hjemme i godstolen. Et lite klikk,så er både nye joggesko og blomstrete bluser på vei over kjølen. For ikke å snakke om dyre vesker, som passer like bra til  hverdagsbruk og basar. Når muligheten byr seg, bytter vi ut ulltrøye, vindjakke og ei utdatert skibukse med kroppsnære kjoler og høye hæler.

Like viktig som å eie flotte ballkjoler, er det å ha en god fjøsdress. En fjøsdress som sitter godt over frontlyktene, med stretch i livet og som ikke kryper langt inni der sola ikke skinner. Den må tåle kumøkk og hestehår, samtidig som den må ha et ungdommelig snitt og tidløs farge. Fjøsklær på nett er hverdagslykke for gardsfrua, og det står ikke på pris når ny fjøshabit skal handles.

Sjefskua, Bolla, fortjener å være omgitt av haute couture. Bolla, kua med de flotte krøllene og dypt blikk. Litt for rund om magen og sigen i juret, men snill og god som dagen er lang. Hun fortjener det beste, og når gardsfrua føler seg bra- har Bolla det bra. Kua er en menneskekjenner som på sitt vis triller terning i beste Jahn Thomas-stil.

Siden nærbutikken ble lagt ned har det blitt litt mer tungvint å hente pakker. På nytt posthus måtte vi vise legitimasjon i starten, men nå er vi på hils etter hyppige besøk.  Vi savner nærbutikken, men nå slipper vi ihvertfall å bli spurt om hva som er i pakka. Noen pakker vil vi ha for oss selv. For det som er under fjøsdressen, det kan du bare fantasere om..